Siste dagen på roskilde var kanskje det sykeste jeg noen gang har opplevd. Først så vi Basement Jaxx spille og deretter Justice, begge konsertene preget av alkohol og 2-c-b, en form som er ganske fjong i grunn. Underholdende lysshow i taket og laserlys som plasserer meg sånn halvveis i hyperspace når de lyser direkte mot meg.
Etter konsertene fulgte vi flokken for så å ende opp på en haug med et svært stål stilas-ting. Der sto folk og hamra løs med knekte stolbein. Lyden og rytmen var faktisk bra og mange dansa, hoiet og heiet. Jeg observerer relativt fort et par romenere som garantert hadde dytta i seg noe mer enn bare alkohol.
Jeg tusler bort og spørr litt diskret om de tilfeldigvis har noe MDMA eller knips og karen stirrer meg rett i øynene med de størst tenklige klinkissene plassert i et par tinn talerkener og spørr meg hva jeg tror. Jeg gir ham 500DKR, sier hoi og hei og rattata før jeg jogger tilbake til Sinister for å vise fangsten som faktisk var på hele 2g MDMA-krystaller i cola-farge. Av en eller annen merkelig grunn har jeg plutselig tømt en av posene på hånna (500-700mg) og dratt det opp i nesa. Dette skjønner jeg ikke dritten av siden det å være idiot med dop står stikk imot mine normer. Uansett..
Ett minutt eller to senere var jeg så på tryne at jeg ikke klarte å sitte i en camping stol en gang. Sinister ble litt bekymra for hva jeg hadde gjort, ettersom MDMA varierer veldig fra person til person når det kommer til toleranse. Jeg derimot, rulla rundt på bakken med den mest ekstreme lykkefølelsen i manns minne. Etter hvert skjønte heldigvis Sinister at han måtte få meg tilbake til teltet, og jeg sjangler hengende over skulderen hans mens jeg ler og prater piss. Vi møter noen landsfrender som ser på meg og spørr "Haha, `hvor mange E'ere har han dytta i seg a?" og himler med øynene i det Sinister svarer "Han snorta ett gram med MDMA." Vi vandrer videre og det skjedde ikke så mye mer på veien. Når vi kommer til teltet er jeg fast bestemt på å ikke gå inn. Jeg hadde til en viss grad samla meg (trodde jeg) og var mest keen på å tusle rundt ute. Etter hvert får Sinister lurt meg inn i teltet ved å overbevise meg om at det var en sint politimann på utkikk etter meg. Husker ikke så mye av hva som skjedde etter det, annet enn at jeg fikk noia fordi de andre sa at det var 17. mai og at vi skulle ut og gå i tog, ellers var det ekstremt digg.
Jeg våkna dagen etter, overraskende fin i formen og fikk gjennfortalt alt som hadde skjedd og ble direkte sjokka over min egen uansvarlighet og idioti. Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg kunne være så dum å dytte i meg så mye MDMA. Kanskje var jeg nær en overdose? Hvem vet? Jeg har det man kanskje kan kalle et rusforhold som ikke er i nærheten av direkte missbruk, altså preget av respekt og måtehold slik som laaange pauser, gjerne 2-3 måneder mellom hver gang. Jeg fatter ikke hvordan jeg kunne gjøre noe så dumt?!? Noen som har vært i samme situasjon eller forstår hva som kan ha skjedd?
Etter konsertene fulgte vi flokken for så å ende opp på en haug med et svært stål stilas-ting. Der sto folk og hamra løs med knekte stolbein. Lyden og rytmen var faktisk bra og mange dansa, hoiet og heiet. Jeg observerer relativt fort et par romenere som garantert hadde dytta i seg noe mer enn bare alkohol.
Jeg tusler bort og spørr litt diskret om de tilfeldigvis har noe MDMA eller knips og karen stirrer meg rett i øynene med de størst tenklige klinkissene plassert i et par tinn talerkener og spørr meg hva jeg tror. Jeg gir ham 500DKR, sier hoi og hei og rattata før jeg jogger tilbake til Sinister for å vise fangsten som faktisk var på hele 2g MDMA-krystaller i cola-farge. Av en eller annen merkelig grunn har jeg plutselig tømt en av posene på hånna (500-700mg) og dratt det opp i nesa. Dette skjønner jeg ikke dritten av siden det å være idiot med dop står stikk imot mine normer. Uansett..
Ett minutt eller to senere var jeg så på tryne at jeg ikke klarte å sitte i en camping stol en gang. Sinister ble litt bekymra for hva jeg hadde gjort, ettersom MDMA varierer veldig fra person til person når det kommer til toleranse. Jeg derimot, rulla rundt på bakken med den mest ekstreme lykkefølelsen i manns minne. Etter hvert skjønte heldigvis Sinister at han måtte få meg tilbake til teltet, og jeg sjangler hengende over skulderen hans mens jeg ler og prater piss. Vi møter noen landsfrender som ser på meg og spørr "Haha, `hvor mange E'ere har han dytta i seg a?" og himler med øynene i det Sinister svarer "Han snorta ett gram med MDMA." Vi vandrer videre og det skjedde ikke så mye mer på veien. Når vi kommer til teltet er jeg fast bestemt på å ikke gå inn. Jeg hadde til en viss grad samla meg (trodde jeg) og var mest keen på å tusle rundt ute. Etter hvert får Sinister lurt meg inn i teltet ved å overbevise meg om at det var en sint politimann på utkikk etter meg. Husker ikke så mye av hva som skjedde etter det, annet enn at jeg fikk noia fordi de andre sa at det var 17. mai og at vi skulle ut og gå i tog, ellers var det ekstremt digg.
Jeg våkna dagen etter, overraskende fin i formen og fikk gjennfortalt alt som hadde skjedd og ble direkte sjokka over min egen uansvarlighet og idioti. Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg kunne være så dum å dytte i meg så mye MDMA. Kanskje var jeg nær en overdose? Hvem vet? Jeg har det man kanskje kan kalle et rusforhold som ikke er i nærheten av direkte missbruk, altså preget av respekt og måtehold slik som laaange pauser, gjerne 2-3 måneder mellom hver gang. Jeg fatter ikke hvordan jeg kunne gjøre noe så dumt?!? Noen som har vært i samme situasjon eller forstår hva som kan ha skjedd?