Kristendommen er jo "The best Story" ever told.. Og hadde vi ikke blitt påtvunget kristendommen til å begynne med så hadde vi nok latt være å blitt kristnet noen av oss.. En annen interessant faktor er jo at Det gamle og Nye testamentet samsvarer jo ikke i det hele tatt? I det gamle kunne de ha flere kvinner, i det nye skal du ikke ha sex før du er gift, etc etc.. Det nye testamentet er blitt skrevet for å få et mer kontrollerbart samfunn.. Kunne vi ikke bare skrapet alt det i bibelen ned til et par sider om verdier,regler,moral, og etikk.. Hvor mange liv har religion tatt i forhold til hva den har reddet? Disse tallene er ufine.. Å tro på seg selv, og behandle andre med respekt og tilfredstille sin egen indre "gud" må vel holde..

Forstår godt din frustrasjon, men det er jo en grunn til at Det Gamle Testamentet og Det Nye er forskjellige. Gud har kommet med nye beskjeder.

Og ikke bland inn hvor mange liv relgion har tatt. Dette har vært mennesker og ikke Gud som har tatt liv. Veldig viktig å skille.

Og hva den siste setningen din innebærer så er det det eneste det Nye Testamentet handler om. Les

Det blir i aller høyeste grad aktuelt nevne religion i denne sammenhengen, les selv: Korstog

Så rart at disse beskjedene virker som om de kommer fra en person med totalt annerledes moralsk grunnlag enn hvem enn som gav de første... Skulle nesten tro det ikke var samme entitet som gav dem...

Her blander du selv kortene. Religion er noe som mennesker går og organiserer seg i. Religion innebærer som regel at man gjør ting på vegne av sin gud. Mennesker har drept uhorvelig mange andre mennesker fordi de mener guden sin mener det er en grei ting å gjøre.

Guden i bibelen har selv tatt livet av titusener og kommandert andre til å drepe på de mest grusomme måter. Den bibelske gud er maktsyk og hjerteløs og har ingen problemer med å kreve at mennesker skal voldta, ta slaver, prostituere sine døtre og drepe sine sønner for at han skal godta dem som hederlige mennesker.

Og det er her du og så alt for mange andre tar så uhorvelig feil.

Gud ga først muntlige regler og lover. Deretter kom Steintavlene med De Ti Bud. Men Gud så at dette heller ikke fikk oss til å oppføre oss mot hverandre så han sender seg selv ned i menneskeform for å gi det nye budskapet. Gud har erfart igjennom oss i all tid.

Gud gav aldri rett til å ta ett annet liv med unntakt av alt som skjedde før syndefloden. Gud drepte jo selv alle mennesker unntatt de som var ombord på Noahs Ark (om vi skal tro på Bibelen). Men han angret jo like etterpå og gav oss Regnbuen som et tegn om at han aldri ville gjøre noe slikt igjen.

Og siden da har det bare vært ufrelste som har drept i Herrens Navn. Mennesker har utnyttet den gode troen for å sette seg selv i maktposisjoner og har gjort det de selv mener har vært til menneskers beste. Som f.eks Pavene som gav ordre om korstogene og heksebrenning. For Gud vil ikke vondt. Derfor kom han med ett nytt budskap. Og dette kom med Jesus.

Jeg vet dette kan være vanskelig og forstå. Jeg slet selv. Men når man først forstår så detter alt på plass som ett puslespill.

Det viktigste man kan gjøre for å forstå Gud og Bibelen er å åpne opp seg selv og ikke ligge bakpå og tenke at "dette skal jeg bryte ned". Da sier det seg selv at man ikke vil klare å se "Gud".

Hei. Regnbuen er et resultat av lysbrytning. Hvis lys ikke kunne brytes, var det umulig for menneskeøyne å fokusere lys på netthinnen. Sier du at mennesker ikke hadde syn før floden?

Jeg klarer desverre ikke å finne noe av de nyeste tekstene hvor Gud sier at dette er greit.

Jeg mener å ha lest så og si hele Det Nye Testamentet og alt jeg leser handler om ego-død og om å være gode mot hverandre.

Jeg anbefaler deg å lese 1. Korinterene kapittel 2

Jeg legger ikke ut link for om du ikke ønsker å lese om det så skal iallefall ikke jeg prakke noe ned over huet ditt.

Du finner det enkelt om du faktisk ønsker å lese det.

Men Gud er ikke i Bibelen. Han/Det er i alt. Å vranglese seg på en bok som bare Bibelen er jeg enig i at kan fort bli feil. Fordi mye kan mistolkes iogmed at de tenkte en helt annen måte den gang.

Er det noen av dere såkalt "kristene" som har noen som hels formening om hvordan bibelen har blitt til?
For ut fra hva flere av dere sier, forstår jeg det som at dere mener at boka praktisk talt har skrevet seg selv, og i så fall hvordan forklarer dere da det nye testamentet?

methewall: Du får lite konstruktivt ut av å komme med slike slengbemerkninger. "såkalte kristne".

Ellers vil vel de fleste som har studert aldri så lite religion (eller vært på søndagsskolen en gang eller to i løpet av livet) kunne fortelle deg at kristne mener at bibelen er skrevet at forskjellige mennesker.

Når det kommer til GT er det en mer interessant diskusjon da det ofte ikke er de bøkene er oppkalt etter som har skrevet, men ofte deres elever / disipler. Der er det også en del kontrovers / diskusjon blant religionshistorikere hvorvidt flere av dem har flere forfattere (Jesaja f.eks). Men jeg tror de færreste kristne har studert nok religionshistorie til å kunne si så fryktelig mye om GTs opphav.

Om du hadde fulgt med litt i religionstimene så hadde du lært at Bibelen er skrevet av profeter, evangelister etc, og absolutt ikke har "skrevet seg selv".

Hvor i all verden har du fått dette fra?

Tviler på at han påstod at de var hellige.Men disse mennene har en tittel og han brukte dem. thats it.

Ok, så en hellig mann, taler alltid, med absolutt sannhet?

De kristne vil vel ha det til at de som har skrevet Bibelen var fylt med Den Hellige Ånd som ledet de slik at de kunne vite bla hvilke evangelier som skulle være med og hvilke som ikke skulle være med og hvordan alt skulle forklares.

Hvis dere diskuterer på hvordan Bibelen ble til og hvordan den ble akkurat slik den ble..

Her er noen andre som også skal være fylt av den "hellige ånd", noe av litt nyere tid og en liten avsporing, men valg av ny pave. Hvorfor må de holde valg, kan ikke bare "gud" si hvem det skal være?

Du kan lese litt her: Bibelen

Det er dette jeg sier jo. Det er kun vesentlig forskjell fra et reduksjonistisk synspunkt. Jeg ser f.eks ingen forskjell på det skapelsesberetningen sier om at Gud skapte lyset og tiden, og big bang teorien. Tiden gjengitt i så tydelige detaljer at selv en idiot ville forstått det, ved å henvise til dag 1, dag 2, dag 3, osv. i stedet for epoker som ekspansjonsteorien forklarer med, og lyset som oppstod fra ingenting, eller som kvantemekanikken heller definerer som en varm grøt av energi. (Epoker som i sekundet etter big bang, osv).

Bytter du ut dag 1, dag 2, osv. med begrepet epoke er en straks nærmere en overenskomst mellom kvantemekanikkens big bang teori (ekspansjonsteori) og kristendommens skapelsesberetning, selv om det utover i epokene oppstår friksjoner, som eksempelvis Solen og månen som blir skapt etter Jorden. Men her kan det hende det er jeg som misoppfatter skapelsesberetningens intensjoner på denne dag, eller epoke, som Solen og månen blir skapt. Dette er noe jeg må reflektere mer over i tiden som kommer. Det er heller ikke nødvendig å ta skapeslesberetningen bokstavelig, men heller se på budskapet bak selve beretningen. Det som er et faktum, er at hadde bibelen vært skrevet i dag, og ikke for omlag 2000 år siden, ville ordlyden i skapelsesberetningen vært annerledes. Dager tror jeg ville vært byttet ut med "epoker", som et eksempel. Selv om definisjonen med epoker er mer i overenskomst med kvantemekanismens ekspansjonsteori, ville muligens også denne definisjonen om 2000 år blitt uglesett ut i fra hvilke informasjon de besitter i fremtiden.

I skapelsesberetningen oppfatter jeg det som at lyset er nøkkelen til livet på Jorden, og ellers i universet, hvis det skulle eksistere liv andre steder. Denne spekulasjonen er jeg ikke alene om, og har vel så vidt jeg har fått med meg støtte fra vitenskapens verden. Hva vi i dag vet med sikkerhet, er at hadde det ikke vært for lyset fra Solen i vårt solsystem, ville ikke livet på Jorden her oppstått. Hvorfor er dette forskjellig fra skapelsesberetningens påstand om at lyset er godt og det første som kom for at livet skulle eksistere på Jorden? Best å søke visdommen gradvis, heller enn å ta seg vann over hodet.

Om vitenskapen vil fremme sin reduksjonistiske filosofi ved å sammenfatte hver definisjon til det minste detalj, er det helt greit for meg. Detaljer kommer alltids godt med når nøyaktighet og presisjon er det overordnede målet! Det er ikke det overordnede målet ved religion. Der forsøker man å poengtere det universale så selv en idiot som meg selv skal kunne forstå konseptet bak det, og ikke behøve et akademisk grunnlag eller Ph.D. i kvantemekanikk for å forstå helheten i det. Der har du den absolutte forskjellen!

At det vitenskapelige er blitt navngitt vitenskap av akademiet får meg ikke til å underkaste dets konsept uten videre overveielse. Jeg ser på det som en, som enkelte vitenskapsfolk kaller det, "tilfeldighet". Det kunne like gjerne blitt kalt vitenskapsteori, og plutselig så får ordet "vitenskap" en helt annen betydning. Min religion er definert som en trosretning, men dets egentlige navn er "Kristendom". I dette navnet er det ingenting som sier noe om tro, men det er selv definert i kristendommen at trosoppfatning skal verdsettes. Dette fordi at Gud ikke kan, eller i følge vår trosoppfatning, skal bevises! Derfor vektlegges heller ikke dette særlig i kristendommen. Det er nemlig ikke budskapet i vår trosretning, som er et begrep akademiet har definert det som.

Grunnen til at jeg setter "tilfeldighet" i anførselstegn, er fordi det faktisk ikke er enighet i vitenskapen at det er noe som er "tilfeldig." Til og med Einstein, som det påstås om at var en agnostiker, var ikke helt overbevist om dette. Einstein kunne også sin bibel i det han sa at: "Gud spiller ikke med terninger". Dette er i akademiet tolket som i overført betydning at Einstein mente det ikke finnes noe sånt som "tilfeldighet". Fra mitt synspunkt mener jeg at Einstein var inspirert av Salomos ordspråk 16,33. Han kunne i hvertfall sin bibel, hvis ikke dette er en såkalt "tilfeldighet." For at du skal slippe å lese igjennom hele Salomos ordspråk kapittel 16, og kanskje bli avledet av noe av det andre som står der, som dog har sin betydning - men ikke nødvendigvis slik en ordrett første gang leser det - så siterer jeg Ordsp 16,33 her: Her er en av klodens klokeste mennesker og bibelen enig! Fantastisk!

Det er av nyere forskning fremsatt en deterministisk teori innen fysikken, eller kvantemekanikken, slik jeg har forstått det. Selv om definisjonen er noe annerledes enn hva determinisme innen filosofi betyr, er det et interessant faktum at fysikken skulle komme frem til dette resultatet, som i og for seg har vært fremmet i religiøse skrifter - ihvertfall innen de abrahamittiske religioner - i en "evighet" allerede (jeg tidfester ikke påstanden fordi det er umulig for meg å vite når det deterministiske utgangspunktet i disse religionene startet, og siden tid er relativt er det også likegyldig, slik Wikipedia omtaler evighet). Forskjellene dog er betydelige kun ut i fra et reduksjonistisk synspunkt også her!

Det har ingenting med vitenskap å gjøre! Hvis jeg har påstått dette tidligere, eller det på noe vis har kommet frem slik, er det bare å beklage - det har aldri vært meningen! Jeg er tilhenger av Stephen Jay Goulds synspunkter som sier at vitenskap og religion kan leve hand i hand med hverandre - til tross for noen friksjoner - nettopp fordi de er forskjellige av innhold og betydning. Sammenligningene jeg benytter meg av i henholdsvis bevisføringen (selv om jeg poengterte at vitenskapelig empiri og religiøs erfaring er to vidt forskjellige sider av samme sak), skapelsesberetningen, eller determinisme-spørsmålet som eksemplifisert ved Einstein, tidligere ligninger med evolusjonsteorien, eller Verdenserklæringen for Menneskerettigheter som fremmet av FN, er kun for å poengtere at vitenskapen ennå - i følge meg - ikke har motbevist min religions sannhet, eller budskap, som da er en sannhet ut i fra mitt ståsted og ikke nødvendigvis alle andres, må jeg ærlig innrømme.

Snarere tvert i mot, er jeg enig med LoveToGrow, Vandringsmannen og Toak, at vitenskap og religion - da ikke bare min egen religion, men ihvertfall av de 4-5 største religionene, eller verdensreligionene - sier mye av det samme i grunn. Men som Ivioynar var inne på, så eksisterer det noen friksjoner som gjør disse uforenlige - men hvorfor forene dem? Hvorfor ikke holde de adskilt, som Stephen Jay Gould var inne på? I mine øyne er det forenlig å være både religiøs og vitenskapsmann siden disse to er så forskjellige av natur, som du Provo var inne på, at de ikke kræsjer med hverandre!

Konfliktskapende individer som Richard Dawkins er blant de som jeg misliker, nettopp fordi at han argumenterer med at det å tro på en overnaturlig Gud kvalifiserer til en vrangforestilling? Har denne mannen noensinne hatt en vrangforestilling, spør jeg meg da om? Tenk deg å påstå at over 2 milliarder - 3,5 milliarder kristne lider av en vrangforestilling? Og tallet blir enda større hvis vi tar med muslimer, jøder og hinduer (sistnevnte gjelder ikke alle hinduer)! Dette er i grunn en fornærmelse og tydeligvis et hovmod om å opphøye sine meninger over gjennomsnittsmenneskets meninger! Han kan jo spørre John Forbes Nash Jr om hva en vrangforestilling er for noe! Jeg og Nash Jr har hatt de samme vrangforestillingene, som det kommer frem i filmen om hans liv, så jeg vet hvilke vrangforestillinger Nash Jr har måtte slite med! Kanskje er det Dawkins som har en vrangforestilling? Har denne personen noensinne åpnet en bibel og lest hva som står der?

Hvis det er så enkelt at bare det å tro på en overnaturlig Gud, som dere kaller det, eller som en Universiell Sannhet, som jeg og mine medkristne kaller det, er en vrangforestilling, kunne jo hypotesen vris til å spørre seg selv om vitenskapen er basert på vrangforestillinger? Ivioynar kom med et eksempel vedrørende Sir Isaac Newton i en annen tråd med religiøst diskusjonstema, der han i slutten av sin storhetstid forsket på det okkulte og bibelkoder. I tillegg har jeg selv lagt frem et eksempel med vidunderbarnet eller naturbegavelsen (child prodigy) Blaise Pascal, som senere i sin karriere utviklet sannsynlige vrangforestillingsmomenter som preget hans senere liv, men ikke hindret hans videre bidrag til vitenskapen (til slutt). I tillegg har vi Nicola Tesla, som har bidratt i en rekke områder innen vitenskapen, men som allikevel endte sine dager som en lunetic, som det blir hevdet, med en forkjærlighet til duer, som det også er skapt en myte om i hans liv.

Selv om det her var vitenskapen som medførte et damoklessverd for Tesla, er det uunngåelig å undre seg over hans fascinasjon for duer, som er et velkjent symbol i den kristne verden. I Tesla sitt tilfelle (les nederst i lenka) kan Høys 6,9 være et treffende sitat (les det som er markert med fet skrift). Kanskje også Tesla kunne sin bibel? I tillegg har jeg allerede nevnt John Forbes Nash Jr, og tidligere nevnt tvileren - eller skeptikeren (og matematikeren) - Descartes. Alle disse navnene her nevnt har hatt sin betydning for hvordan den moderne vitenskapen er blitt til, og alle sammen har hatt en eller annen form for vrangforestillingsmoment som det senere eller i samtiden er blitt påstått de har hatt, eller som i John Forbes Nash Jr sitt tilfelle, reelt eksistert. Til og med Einstein ble fremstilt som så eksentrisk at det var nært til galskap. Med han fulgte også påstanden om at det var et lite skille mellom genialitet og galskap! Betyr dette at vitenskapen er basert på vrangforestillinger? Som vitenskapelig tilhenger ville jeg vært like fornærmet som en religiøs, hvis en religiøs versjon av Dawkins kom og påstod det samme om vitenskapen, som han påstår om religion! Respekt for Jay Gould heller da, enn konfliktskaperen Dawkins!

Vitenskap og religion er ikke to sider av samme sak er poenget mitt, og kommer dette frem annerledes fordi jeg har brukt vitenskapen til å - for meg - bevise religionens sannhet, er det bare å beklage. Meningen er, og har alltid vært for min del, at vitenskapen ikke motbeviser denne sannheten, eller budskapet, når jeg har trukket frem sammenligninger med den vitenskapelige verden. Det er derfor vi har vitenskap - for å bevise eller motbevise noe - er min holdning!

Generaliseringen jeg gjorde her var helt klart en feiltakelse. Jeg ser de innlysende grunnene og som vitenskapstilhenger i tillegg til kristen er jeg helt enig med de innlysende grunnene. Hva jeg ville frem til i grunn var kristnes holdninger om det med å bevise Guds eksistens i et bredere perspektiv. For oss er det selvsagt innlysende, og som jeg nevnte, var det feil av meg å prøve å besvare et retorisk spørsmål. Det må bare komme feil ut, i grunn

?

Jeg gav deg et - i følge meg - godt nok eksempel med svekket "mineness". Der matematikeren ikke kan gi noe fullgodt svar, og psykologen bare kan gi et definerbart svar på ulykkeligheten, gir f.eks bibelen et entydig svar: Nestekjærlighet! Visdomsøk! Tro! Håp! osv. Det er løsningen på din ulykkelighet, sier bibelen. Streb etter dette og du vil finne lykken! Streb etter materialisme, hovmod, stolthet, osv. og du dyrker ulykken din! Innenfor buddhisme f.eks, har de noe av den samme løsningen mot svekket "mineness". Meditasjon! Visdomsøk! Selvdisiplin! Refleksjon! osv. Innenfor hinduisme vet jeg ikke, men Yoga vil jeg tippe på er en av løsningene. Forresten er mye av psykologien inspirert av orientalsk filosofi og religion, så sånn sett har psykologien funnet gode nok svar på fundamentale spørsmål innen sinn-studiet, som de bygger videre på i vestlig sekularisert intellektuelt kunnskap. Her skilles det mellom visdom og kunnskap, ihvertfall i følge meg, hvor religion søker visdom, mens vitenskap søker kunnskap.

Nettopp. I den posten jeg quotet syns jeg det virket som at DU mente at KRISTNE tror at BIBELEN hadde skrevet seg selv. Noe de ikke tror.

Ok, hvis Bibelen er skrevet ut ifra en samling gamle tekster som har blitt redusert til ca 1/3, av mennesker, som igjen har skrevet det ned og samlet det i en bok (2/3 deler var tydligvis uønsket eller passet ikke inn), hvorfor skal dette være så mye mer troverdig enn noe annet?
Skriftene ble jo tross alt skrevet av noen som ikke vet, men som tror, som dere selv hevder er helt essensielt, eller?

Jeg har aldri sagt jeg er kristen, og jeg skjønner ikke helt hva du spør om. Jeg bare forklarte at de kristne tror at Bibelen er skrevet av mennesker og ikke "av seg selv", som du hevdet tidligere (om jeg ikke misforsto).

Det jeg spør om er kort og godt hvordan de kan tro på bibelen?
Hva gjør Bibelen mer troverdig enn for eksempel Koranen?

Det er ingenting som tilsier at du skal velge den ene fremfor den andre annet enn tro. For de (Kristendom og Islam) har etter min mening nøyaktig det samme utganspunktet hva sannhet anngår. Man kan derfor ikke si noe annet enn at man tror det man tror fordi man tror, noe som for meg, ikke gir noen mening.

Hva i satans navn babler du om? Har da aldri sagt at det eksisterer en hellig mann. Så om en hellig mann taler alltid sant har jeg ingen anelse om da jeg aldri har møtt en eller vet om en.

Beklager jeg leste det du skrev litt for fort.

Åja, da forstår jeg.

Hvorfor holder folk i Stavanger med Viking og ikke Brann? Fordi Viking er et Stavanger-lag. Men om en siddis flytter til Bergen betyr det ikke at han gir opp Viking og heller holder med Brann. Han fortsetter å holde med Viking, som han har lært å holde med mens han vokste opp i Stavanger.

Tradisjon og region er altså nøkkelordene her.

Hvorfor noen tror på Gud og Jesus, mens andre tror på Allah og Muhammed har bare med tradisjon og region å gjøre. Kristendommen bosatte seg i Europa og spredde seg derfra videre til Amerika, mens Islam utbredte seg i Asia og Afrika. Flyktninger fra Irak som bor i Norge er muslimer først og fremst fordi de er fra et muslimsk land og derfor er det tradisjon i familien. Dette gjelder selvsagt ikke alle, men i de fleste tilfeller stemmer det.

For oss blir det vanskelig å forstå hvorfor noen tror ditt og andre tror datt, men for dem er det antageligvis en selvfølge at de tror på akkurat den religionen, nettopp fordi det er tradisjon i den regionen de bor i/kommer fra og de har blitt lært dette siden de var små.

Litt rotete forklart, men det er ihvertfall sånn jeg ser det.

En ting jeg bare lurer paa. Noe en kan se igjen baade her og i Europa er folk som referrerer seg som kristne naar de egentlig ikke foelger noen av prinsippene eller de betydningsfulle reglene. Hvorfor svare ja paa et slikt tungt og dypt spoersmaal, et spoersmaal som mister all sin betydning da en svarer paa det. Hvorfor refferere seg som en kristen naar en en gang ikke foelger alle reglene o.l. "Ok, ja kanskje jeg ikke gaar til kirken osv, men tror jo paa noe av dette." er et svar en ofte faar tilbake da. Igjen kommer det opp, saa hvorfor forbinne seg med denne religionen med deg, kan du ikke si nei, jeg er et invidid som bestaar av mine egne tanker, konklusjoner og meninger. Disse kan komme fra katolikisme etc men definere seg selv som "I" i et invidid i en bestemt retning som katolsk naar en ikke foelger deres prinsipper for levemaate, er etter min mening absurd. Det er et lite spoersmaal som ikke er ubetydelig, noe folk ikke tenker over foer de svarer. Mange vil kalle dette her tull og ekstremt, men for meg er dette viktig.

Hvordan kan det ha seg at Gud angret? Det vil si at han gjorde en feil, men han er jo ufeilbarlig! Dessuten er han jo allmektig, så han kunne strengt tatt reist de fra de døde eller skrudd tiden tilbake. Det er dessuten lite som tyder på at regnbuer ikke eksisterte før Noah bygde arken sin.

Skal ikke Gud være god? Ikke særlig hyggelig gjort å dømme noen til evig pinsel i helvete på bakgrunn av synder han selv opprinnelig lokket menneskeheten til å utføre, spesielt ikke når du tidligere ofret din egen sønn for å vaske vekk alle syndene menneskene hadde gjort, og i etterkant kom til å gjøre.


Paranoy: Det var en voldsomt lang post, men jeg skal forsøke å svare på det jeg finner mest relevant.
Jeg blir ærlig talt litt usikker på om du har misforstått begrepet reduksjonisme. Det må nemlig svært mye reduksjonisme til for å kunne se likheter mellom religion og vitenskap. Så fort detaljene kommer på plass og reduksjonismen minker, forsvinner likhetene som dugg for solen.

For å se forskjellene, kan det være lettest å begynne med likhetene. Én likhet er at forklaringen går stegvis, eller forklart i dager/epoker, som du sier. Jeg kan ikke se at man skal kunne forklare en utviklingsprosess uten å forklare det på denne måten. Forskjellen her er at mens fysikken forklarer tilstanden ved forskjellige tidspunkt presiseres det at prosessen er kontinuerlig uten vesentlig endringssprang utover selve eksplosjonsøyeblikket (som man ikke kan si så mye om i utgangspunktet), men i skapelsesberetningen er prosessen diskret. "Pling", der kom det lys. "Pling", der kom det planter. "Pling" der kom Adam og Eva.

Hvilke andre likheter har vi? Ingen som jeg kan komme på nå. Men utallige forskjeller.

Hvorfor det er forskjellig? Det er forskjellig fordi religionen er fornøyd med å si at det plutselig kom lys, og lys er bra. Vitenskapen vil vite hvorfor det kom lys, hvordan det kom lys, hva lys er og hvorfor liv er avhengig av lys (det eksisterer for øvrig liv på steder helt frarøvet fra lys, så det er nødvendigvis ingen direkte avhengighet av annet enn temperatur). Grunnen til at religionen ikke beskriver lys på en grundigere måte, er fordi det er ikke religionens hensikt å forklare naturvitenskaplige fenomener i detalj, men å forklare, eller kanskje mer fortelle om og befale, det åndelige, spirituelle og forsøksvis moralske. Likevel nevnes lys, på lik måte med planter og dyr, fordi lys er svært viktig for mennesker, da synet er vår primærsans, og vår levemåte alltid har vært avhengig av lys, og varmen lyset gir.

Dette du sier her gjorde meg egentlig ganske sikker på at du har misforstått betydningen av begrepet reduksjonisme. Reduksjonisme er fjerning av detaljer, og innføring av ofte grove forenklinger. Spiller ingen rolle for diskusjonen for øvrig, men tenkte du ville vite det.

En av forskjellene er graden av detaljer i forklaringene, samt årsakssammenhengene og de logiske ressonementene, men en like viktig forskjell, mener jeg - og jeg har nevnt det flere ganger før - er de forskjellige temaene. Med svært få unntak omhandler vitenskap og religion helt forskjellige ting.

Poenget var heller ikke å oppnå betingelsesløs underkastelse, men å presisere at vitenskap omhandler viten, mens religion omhandler tro. Religion aksepterer forholdsvis betingelsesløst, mens vitenskapen vil aldri slutte å spørre hvorfor og hvordan. Dette er ikke en moralpreken om hva som er "best", men en objektiv belysning av forskjellene mellom religion og vitenskap.

Interessant at du skulle ta opp dette. Einsteins uttalelse om at Gud (eg. Han) ikke spiller terning, var en respons til det probabilistiske elementet ved kvanteteori. Filosofisk kan du kanskje trekke en tynn linje derfra til determinisme i dagliglivet, men det handlet egentlig om hvorvidt definitive tilstander eksisterer i kvantefenomener før de interagerer med klassiske systemer. Ikke spesielt relatert til noe i de gamle religiøse skriftene.

Når du kommer til Einsteins forhold til religion, ville han kanskje skuffet deg. Relevante uttalelser fra Einstein er: "I do not believe in a personal God and I have never denied this but have expressed it clearly.” og "The word God is for me nothing more than the expression and product of human weakness, the Bible a collection of honorable, but still purely primitive, legends which are nevertheless pretty childish." At han hadde Salomos ordspråk som inspirasjon til sitt utsagn om terninger er mulig, men at det lå noe religiøst bak det hele er nok tvilsomt. Å bruke terningkast som analogi til rene sannsynligheter og tilfeldigheter er også såpass vanlig at selv om det dukker opp to steder, er det ikke nødvendigvis noen sammenheng.

Definisjonen er den samme, så vidt jeg vet - kausalitet gjelder alltid og over alt. Og det eksisterer deterministiske tolkninger av kvanteteori, selv om probabilistiske tolkninger i all hovedsak er ledende. Det jeg ikke helt ser her, er hvordan du mener religion har fremmet et deterministisk syn, og hvordan determinisme på kvantenivå kan relateres opp mot religiøs tro? Det er også et stort sprang fra kvantenivå til klassisk nivå, og igjen et enormt sprang fra determinisme i klassiske systemer innen fysikk til et bevissthetsnivå, og videre derfra til en slags religiøs determinisme. For å være helt ærlig, så er jeg usikker på om jeg kan umiddelbart se at religionene er utelukkende deterministiske, da alles skjebne avhenger av en uovertruffen bevissthet som tydeligvis er i stand til å endre mening om hvilke konsekvenser som skal følge hvilke handlinger (ref: gamle vs. nye testamentet), og gjøre feil (ref: tidligere kommentar angående anger på folkemord i enorm skala), samtidig som han er allmektig og ufeilbar.

Nei, jeg vil si forskjellene er betydelige uansett hvilken grad av reduksjonisme du påfører. For å få en likhet må du til med en så ekstrem reduksjonisme at du sier at begge deler er forsøk på beskrive verden rundt oss. Begge deler er da så reduksjonistisk at de har mistet sin betydning totalt.

Nå har jeg aldri påstått at religion er vrangforestillinger, men fra et objektivt og ikke-religiøst ståsted er det vel en definisjonssak som ikke fører noe sted hen. Det jeg kan si, er at vitenskap er bygd på en slik måte at den fungerer som et filter mot vrangforestillinger og "tullete" teorier. Er det ikke hold i teorien, så vil den ikke bestå. Det betyr at selv om både Newton og Tesla ble sinnsyke på slutten av sitt liv, vil kun de teoriene som viste seg å stemme bestå. Klart, noen få ganger kan teorier vise seg å være ufullstendige, og noen ganger direkte feil, men å gå derfra til å si at vitenskap er basert på vrangforestillinger er et meget langt, og urimelig, sprang. Det er en grunn til at det skilles mellom teorier og teoremer/lover. Jeg er klar over at du ikke mener dette er tilfelle, men kommentaren er likevel på sin plass for å påpeke forskjellen.

Sa du ikke over at forskjellen på vitenskap og religion ikke er vesentlig annet enn på et reduksjonistisk nivå? Men nå er det to helt forskjellige ting? Diskuterer vi forbi hverandre her?

At en matematiker ikke kan beskrive en psykologisk tilstand er helt klart, men vitenskap er ikke begrenset til matematikk. Psykologi og psykiatri er også vitenskap, og disse kan både definere, forklare, modellere og løse psykologiske problemer minst like godt som religiøse råd om å vise nestekjærlighet. Jeg skal innrømme at jeg aldri har hørt om tilstanden/sykdommen "svekket mineness" før, og jeg finner lite om den på internett. Men måten du beskriver den på, høres det ut som en vanlig depresjon med tilhørende apati. Psykologien som vitenskap kan forklare at tidligere opplevelser, eller mangel der av, eller rene kliniske årsaker er grunnen til at tilstanden har funnet sted. Den kan også forklare at depressive følelser oppstår som en konsekvens av sviktende dopamin/serotoninproduksjon, som igjen ofte har sine underliggende psykologiske årsaker. Samme vitenskap kan, med samtaleterapi, oppfordringer til spesielle egne tiltak og handlinger og ev. medisinering, hjelpe deg ut av depresjonen for å få tilbake den livsgleden det er meningen at du skal ha.

Jeg finner dette vitenskaplige svaret vesentlig bedre og mer utfyllende enn hva religionen kan komme med. Det er altså et spørsmål som vitenskapen har et like godt, eller etter min mening bedre, svar på en religionen, og jeg kan fortsatt ikke komme på spørsmål som religionen kan besvare bedre enn vitenskapen, hvor spørsmålet som sagt ikke er en direkte følge av et forbehold om at religionen er sann.

Men ... hvis hele menneskehetens foreldre, Adam og Eva, kun kjente den kristne Gud og ingen andre, (i tillegg til at Gud snakket direkte til mennesker i gamle dager,) hvordan fikk da folk høre om for eksempel hinduistiske guder? På et eller annet tidspunkt må det jo ha skjedd en spredning av tro, og denne spredningen må ha skjedd før Det nye testamentet, for hinduismen er eldre enn Jesus. Men hvordan kunne dette få tid til å skje, hvis Gud var nådeløs i forkant av Jesu' korsfestelse? Det tar lang tid å få stablet en bærekraftig religion på beina, så Gud må ha sittet å sett på en god del brainstorming og organisering før hinduismen var et faktum. Om han klødde i avtrykkerfingen eller ikke, det kan ingen vite, poenget er at han ikke stanset det ... Hvorfor? Vi vet jo at han fra før av har straffet folk bare for den simple akten å knele foran en gullkalv.

I Mosebøkene, den eldste delen av Bibelen, virker Gud i overkant paranoid for at folk skal ha andre guder, han sier det gang på gang -- men hvor kommer alle disse andre gudene fra? I farten kan jeg tenke ut tre scenarioer som ville gjort det mulig:

1. Det første alternativet er at det er konkurranse i gudeverdenen. Den kristne Gud er en av mange. Men hvis dette stemmer, så kan han framstå som en av de mest desperate av dem. Av å lese Det Gamle Testamentet, kan man få et litt uheldig inntrykk av at han er en (unnskyld uttrykket) uforskammet drittunge som truer seg til oppmerksomhet bare for oppmerskomhetens skyld. Dette burde strengt tatt være bekymringsvekkende fra starten av, for slike personlighetstrekk pleier ikke å følge med visdom.

2. I det andre alternativet finnes det også andre guder, men her har de blitt til etter eller med den kristne skapelsen. Men hvis dette stemmer, må de følgelig være under Guds makt. Er det da nødvendig av han å bli så paranoid? Hvorfor ikke heller stoppe dem før de ble så inderlig husvarme i store deler av verden? Dette alternativet virker nesten mer usannsynlig enn det første ...

3. Den tredje muligheten er at andre guder rett og slett er falske; produkter av svindel, fantasi eller vrangforestillinger. Men hvis dette er sant, hvorfor i all verden bruker da Gud uttrykket "andre guder", i stedet for å fortelle det sånn det er? Av å høre uttrykket "andre guder" kan en jo nesten tro at det finnes andre guder, spesielt når det kommer fra en herre av et slikt kaliber. Dette er jo dømt til å lede til misforståelser. Jeg tror ikke selveste oppfinneren av språk og bokstaver kan være så slurvete.

Jeg må nok midlertidig slå meg til ro med det første alternativet, for det virker mest sannsynlig i denne saken.

I følge kristendommen er deres Gud den eneste av gudene som faktisk har skapt mennesker. Men problemet er jo at alle gudene prøver å vinne denne tittelen ... Hvis det fantes én rasjonell øverste herre i gudeverdenen, ville første prioritet vært å fått alle de andre til å holde kjeft. Sånn det ser ut nå, er det totalt anarki der oppe. Mye av forskjellen mellom trosretningene er hvilke løfter gudene kommer med, og hvor forbanna de faktisk er i stand til å bli. Hvorfor legge livet i hendene til noen av disse bråkebøttene?

Nå begynner vi å forstå hverandre.

Jeg avfeier ikke DGT som om det ikke var en del av Bibelen, men budskapet i DGT er ikke det siste man "fikk" av Gud. Og er man troende så må man nesten tro på at det siste som er sagt er det som teller.

Skal prøve å gjøre dette så enkelt som mulig:
- Jesus kom og sa at han tok med seg alle gamle lover og regler med seg på korset og ga oss hellet ett eneste nytt bud. Det dobbelte kjærlighetsbudet som lyder slik som dette: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: ' Du skal elske din neste som deg selv.'"

Men så kommer spørsmålet: Var det ikke veldig kynisk av Gud og bare drepe alle utenom Noah? Hva slags Gud er det?

Men Gud retter også det opp igjen. For Jesus kom for å frelse både levende og døde. Med andre ord: de som så kaldblodig ble forvist til Helvete før syndefloden fikk sjansen til å ta imot Jesus og komme seg ut av Helvete.

Når det gjelder Guds befalinger om voldtekt,mord,slaveri og prostitusjon så er jeg ikke helt sikker på hva som finnes av det etter syndefloden. Jeg har ikke lest hele DGT så skal ikke uttale meg noe om det, men det står iallefall ikke noe om dette i NGT.

Jeg ser på DGT mer som en beskrivelse som du sa på karakteren til Gud. Det er også veldig gode lignelser å ta med seg. Det finnes mye godt også i DGT, men skal man forholde seg til de reglene så burde alle se at det ikke er til menneskers beste. Dette fordi det ville ført til krig og det er det jo bare å se på relgioner idag som har DGT men ikke NGT som bla. muslimene og jødene. De har ikke med seg det siste budskapet som var Det Dobbelte Kjærlighetsbudet.

Altså, Gud ønsker at vi lever våre liv med Det Dobbelte Kjærlighetsbudet (som var det budet Jesus kom med) som en "grunnstein". For dette er de eneste reglene Gud ønsker vi skal følge. Og for å bli frelst så skal man begrave sine synder med Jesus ved å ta imot han.

Grunnen til at kristne den dag i dag enda er så hovmodne og setter seg selv høyere enn ufrelste (noe som i mine øyne er direkte kvalmt) er fordi de har glemt det budet Jesus kom med. For det er ikke lenger nødvendig å følge reglene i DGT. Dette har også skjedd med bla Korstogene.

Kan ta et enkelt eksempel: Kardemommeloven. Den er utrolig simpel. Og hadde alle fulgt den så hadde vi ikke trengt noe annet. Problemet er de som ønsker å utnytte dette fordi det ikke står noe om hva "å være snill og grei" innebærer. Se på de som ønsker å utnytte loven som onde og de som følger loven uten å utnytte den som gode

Det hele handler om Godt og Ondt. Og før kardemommeloven skulle ha fungert så måtte alle ha blitt Gode i seg selv. Til og med Kasper, Jesper og Jonatan som er skurker i Kardemommeby vet at det er galt å stjele, men de gjør det allikevell.

Sett så dette inn i denne verden. Det er en kamp inni oss om Godt og Ondt. Det som vinner vil være det vi lever på. I mange år fulgte kristne massevis av lover og regler for at det gode skulle vinne. Men Gud så at dette ikke var Godt. Dermed sendte han ned seg selv i menneskeform: Jesus, som tok på seg alle synder og gav oss et nytt bud samtidig som han slettet alle andre lover og regler (les: tok vekk nødvendigheten av å følge de). Det Dobbelte Kjærlighetsbudet taler om å være god mot sin neste og elske sin Herre/Gud.

Du kjenner til historien om de to ulvene?

Two Wolves
One evening an old Cherokee told his grandson about a battle that goes on inside people. He said, "My son, the battle is between two wolves" inside us all.
One is Evil. It is anger, envy, jealousy,sorrow, regret,greed, arrogance, self-pity, guilt, resentment, inferiority, lies, false pride, superiority, and ego.
The other is Good. It is joy, peace, love, hope, serenity, humility, kindness, benevolence, empathy, generosity, truth, compassion and faith."
The grandson thought about it for a minute and then asked his grandfather: "Which wolf wins?"
The old Cherokee simply replied, "The one you feed."

Som jeg sa tidligere, Kardemommeloven ville ikke fungert fordi det finnes fremdeles folk som har matet sin Onde Ulv. Og disse kommer til å utnytte den loven til sin fordel. Det er jo ikke en koselig by dersom bare 1 av menneskene følger den loven. Når alle følger loven med det Gode som grunnlag så blir det en god lov og et godt fellesskap.

Bibelen taler om dette hele tiden i mine øyne iallefall. Kampen mellom godt og ondt, at vi må ta imot det gode og legge vekk det vonde. I DNT så står det svart på hvitt: Det Dobbelte Kjærlighetsbudet.

"Gud" er Kjærlighet og Kjærlighet er "Gud". "Gud" er Det Gode og Det Gode er "Gud". Om vi lar Kjærligheten og Det Gode være det som seirer inne i oss så vil det være det samme som at det er Gud som seirer i oss.

Disney har tendenser til å legge inn budskap i sine filmer. bla dette fra Simba:
He lives in you
He lives in me
He watches over
Everything we see
Into the water
Into the truth
In your reflection
He lives in you


Å forstå hvorfor Gud før har valgt å være kynisk krever litt på hvilken måte man ser Gud på. Jeg, f.eks mener at Gud erfarer via oss. Gud har brukt oss hele veien for å finne den beste måten vi mennesker kan leve på.

Skal omformulere det slik: Kjærligheten bor i alle. Og den ønsker å seire fordi det er den største "kraften" som finnes. Vi har da egoet kom, brukt våre egne tanker om hvordan Kjærligheten skal seire. For jeg vil nesten gå så langt og si at alt det vonde, kommer fra en Kjærlig grunn. F.eks foreldre som kjefter fordi de er glad i ungene sine. Det er ikke en god handling, men tanken bak har vært god.
Kjærligheten i alle er den samme på et høyere nivå. Kjærligheten gir og tar bare av seg selv. Kjærligheten erfarer gjennom oss hva som er godt og vondt. Og da tar det gjerne noen forsøk.

Håper det ble sånn noenlunde forståelig

Gud er allmektig ja, men han erfarer via oss. Gud har angret flere ganger i løpet av Bibelen.

Og Jesus kom for å dømme levende og døde. Så de som gikk tapt før syndefloden fikk altså en sjanse til å komme til Himmelen de også.

Ifølge Bibelen regnet det aldri før Noahs Ark. Det står kun om dis som sev opp i fra Jorden. Derav var regnbuen ikke synlig før Noahs Ark.

Hele klimaet ble endret drastisk etter syndefloden. Og det var da Jorden klarte "seg selv".

Hvor i Bibelen sier Gud at vi skal velge en mann som skal stå høyere enn noe annet menneske som skal bestemme og dømme over andre?

Paven er i Guds øyne like verdifull som meg. Kravene for å bli Pave er kke satt av Gud, men av mennesker.

Mennesker hater å måtte tenke selv. Mennesker ønsker ikke å finne Det Gode selv. De liker mye bedre når noen stiller seg fram og kan lede de.

Fånyttes å diskutere detaljer på denne måten, kanskje, men så lenge du bringer det opp, så..

Så han har innsett at han gjorde en feil? Jeg får ikke det til å stemme med Andre Samuelsbok 22:31 "Guds vei er fullkommen" og Femte Mosebok 32:4 "Han er Klippen, fullkomment er hans verk, rettferdige er alle hans veier. En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han."

Hvis man blir dømt til helvete, så kan man der "ta i mot Jesus", så kommer man til himmelen? Hvis dette er tilfelle, så ville det vel være rimelig tomt i helvete, ettersom helvetes eksistens og din tilstedeværelse der strengt tatt tydelig åpner for muligheten for at Gud og Jesus finnes, og det da ville være ganske naturlig å "ta i mot Jesus"? Med andre ord, så spiller det ingen rolle hva man gjør og hva man tror, for i det øyeblikk du innser at du er på vei til helvete så kan du "akseptere Jesus" også er du ute av det på et øyeblikk? Så med "deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel", som står i Johannes' Åpenbaring 21:8 i det nye testamentet, og som tolkes av de fleste som evig fortapelse med smerte og ekstrem lidelse i evig tid, menes et lite øyeblikk i ubehag?

Hva med de som brant i helvete fra syndefloden startet til Jesus ble hengt på korset, selv om Gud visste om at dette var feil av han? Kan det sies å være rettferdig, jamfør sitatet fra Femte Mosebok over?

Ifølge Den norske kirke, så kan man ikke komme til himmelen med mindre man er døpt som barn.

(Og til dere kristne som ble irritert av utsagnet mitt her må sette dere bedre inn i hva dere egentlig tror på. Dette utsagnet er nemlig hentet fra en av kirkens fem bekjennelsesskrifter, som ble revidert i 2004 og enstemmig vedtatt at "ja, dette skal vi fremdeles tro på" av kirkerådet. Med andre ord: Er du ikke døpt som barn, men "frelst" som voksen så kan du bare gi opp. Du kommer til å brenne med meg ved din siden til evig tid...)

En liten ting som jeg synes er veldig morsomt og som forøvrig er en slags diggresjon (er ikke sikker på hvordan det skrives) er at: De fleste i Norge (ihvertfall nordmennene) er døpt, da er man automatisk kristen, jeg tror ikke det er så mange på nFF som er enten udøpt eller har meldt seg ut fra statskirken.
Så per definisjon er de fleste her kristne, men de rakker ned på de kristne...
Det jeg skal fram til her i dette utsagnet er: misliker dere dere selv? er dere intolerante?(det kan virke sånn i og med alt hatet og "misliker ditt og datt") og jeg synes selv at religion er ett interessant tema da jeg liker å diskutere:P men hvorfor kan ikke åpne øya litt mer og se flere sider av samme sak?
Ok, kansje de kristne er litt trangsynte, kansje de mener at homofili er en synd og skal straffes med evig pine i Helvete.
Men javel? er ikke du litt trangsynt som meneer at alle kristne er kjedelig og dølle og strenge og følger bibelen ordrett?
Hvem følger Bibelen ordrett? jo det er ekstremister, eller eldre:P
Jeg er per definisjon kristen selv, siden jeg er døpt og konfirmert i kjerka, men jeg har ikke noe imot å ha sex før ekteskap, fyre meg ei bønne eller drekke med dritings på en søndag (aller helligste hviledag! åhuffameg!) så hva er egentlig prøblemet?

Det er jo en antagelse som ikke egentlig er rettferdiggjort. Jeg er ikke innmeldt i statskirken, for eksempel.
Nei, du er ikke nødvendigvis kristen fordi du er medlem av statskirken. Det er mange som er meldt inn mot sin vilje og hvis man skal føle seg trygg på at man ikke er medlem må man sjekke jevnlig. At folk er medlem av statskirken betyr bare at de er medlem av statskirken. Det betyr ikke automatisk at de er kristne. Selv om en stor andel av dem er, men de er neppe negative til kristendom på Internett
Er det noen som uttrykker disse meningene foreslår jeg at du siterer dem i stedet for å komme med en vag setning som likestiller det med å ikke akseptere fordømmelse av medmennesker med å faktisk fordømme medmennesker. Jeg synes det er problematisk at en liten andel av befolkningen mener at homofile praktisk talt er djevelen selv, det betyr ikke at jeg mener at alle kristne er "dølle".
Du synes å bruke den kulturelle definisjonen av religion - utifra din beskrivelse synes det å være først og fremst på grunn av tradisjon, kultur og kanskje litt latskap som lar deg være kristen. Du nevner jo ikke hvordan du faktisk utøver religionen, så jeg kan godt ta feil... "Prøblemet" ligger i at alle har en like nonchalant holdning i forhold hvordan religion skal styre andres liv gjennom lovverk, politikk og sosiale sanksjoner.

ivioynar: Jeg tror muligens grunnlaget for min heller negative instilling til kristendom kommer fra min mors side av familien som består av 90% hardcore kristne, f.eks min bestemor som nesten kastet meg ut av familie middagen da jeg sa: Dritt (grunnen var at jeg ved ett uhell sparket borti vedovnen, brant meg og forstuet tåen)
Jeg kan flere vers og salmer fra bibelen relativt utenat og ingen av dem er frivillig lært.
Jeg bærer ikke nag til familien men jeg har blitt noe negativ mot kristendommen:P

Er det jeg som leser det feil eller står det at: du kommer på ingen måte inn i himmelen uten å være mer rettferdig enn de skriftlerde og fariseerne? Blir ikke dette en noe vanskelig oppgave, med tanke på at vi skal lære rettferd fra skriftlærde og fariseere?
Og hva legger en kristen i ordene: Dersom eders rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike?

Jeg har faktisk lest alle de 17 sidene, og må si at jeg er glad for at Kinseek er med i denne debatten. Da du ramser opp ting og tang jeg har en trang for å få ut. Så da slipper jeg å gjøre noe

Problemet med denne debatten er at ingen kommer til å snu sin mening pga et eller flere innlegg, de kristene kommer fortsatt til å være kristene, og vi atheister kommer fortsatt til å se denne verdenen for hva den er gjennom våre sanser, uansett hva noen mener.

Det er forsåvidt helt greit syntes jeg, vi kan alle ha våre meninger.

Men en ting jeg blir forbanna over er at Norge er et kristent land, og derfor skal vi ha partier som KrF til å styre over kvinner i den form av at abort skal bli ulovelig. Men det er en annen diskusjon.

//Peace out, war in.

Jeg har selv vokst opp i en nogenlunde kristen fammilie, men like vel har jeg ikke funnet roen i rellion.
Big bang teorien forklarer ikke hvor all energi kommer ifra og det gjør heller ikke kristendommen, for hvor kommer gud ifra?
Ut ifra alt jeg har lært av bøker, dokumentarer og andre diverse kilder, så er det logisk for meg at alt må komme ifra noe. Hviss alt kommer ifra ingenting, så vill jeg tro at det har lakt igjenn en slaks "motpol" for å rettferdigjøre at alt kommer ifra ingenting. En slik "motpol" vill ha all energi tilbake. Hviss man setter et spørsmåltegn over det sorte hull og tenker seg at HVISS det ikke består av masse, men det motsatte. Så KANN det sorte hull være denn motpolen. Og HVISS det er slik, så har vi svaret på hvorr alt energi kommer ifra uten å blande gud in i bildet.

Dette er bare et lite utdrag av hva du har sagt, men hvis jeg skal trekke en konklusjon ut fra dette, sier du i essens at gud lærer og feiler på sammemåte som et mennesket og er egentlig bare et menneske eller for å si det på en annen måte, menneskeskapt?
Altså har vi skapt gud, ikke omvendt?
Er det dette du mener? I så fall er jeg veldig enig.

Vi har skapt Gud i den forstand at det er et vesen. Det finnes ikke noe godt eller ondt, bare fra hvilken side man ser det hele fra. Det som gjør at noe lever mener jeg er en kraft andre vil kalle Gud..

Gud vet f.eks ikke hvordan en sekk med penger ser ut med mindre Gud er i oss og ser gjennom oss hva en sekk med penger er.

Og la oss se på 1 mosebok kapittel 3:22 "Herren Gud sa: «Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!"

Livstreet er ifølge Bibelen Jesus..

Gud er det ene. Gud er alt. Motsetningen til Gud er ingenting. Så inntil vitenskapen kommer med et godt navn på hva denne kraften som går som en rød tråd igjennom alt levende så ser jeg ikke noe galt i å kalle det Gud

Du er tilgitt.

Problemet med denne tankegangen er jo at sorte hull nettopp ER masse. Det er det som definerer dem. Uansett, hadde en slik hypotese blitt anerkjent hadde det jo på ingen måte forklart hvorfor det skjedde eller hvorfor naturlovene er som de er...

Problemet oppstår når du sier at gud taler til oss, noe som ikke vil være mulig så lenge gud til en hver tid er et resultat av vår samlede erfaring. Med andre ord kan vi altid gå bakover i tid å forstå horfor noe har skjedd eller blitt som det er blitt, og ingenting annet enn vår felles erfaring er det som får oss til å ta et skritt videre i utvikkling. Og det blir helt feil for meg og kalle denne kraften for gud. Kraften du snakker om er formering, koppiering eller spredning om du vil, ikke gud.

Har denne kraften bevissthet, eller er det bare en livgivende kraft? Kan du forklare hvor denne kraften er, slik at vitenskapen kan definere den, eller driver du bare med synsing? Kan du vise oss en kausalitet fra denne kraften, til dens påvirkning på våre tanker og verdens gang, uten å gjøre noen hopp som etterlater hull i forklaringen?