Kom over denne dokumentaren nå og på rundt 02:50 så ser du en mann som smuglet 1 tonn med kokain og fikk livstid.

I Norge sender vi kriminelle til fengsel for å rehabilitere, etter endt soning får vi dem ut i arbeid slik at de blir bedre integrert i det norske samfunnet å slutte med kriminelle handlinger.

Men om vi tar han i dokumentaren som ett eksempel, er det vits å bruke skattepenger på han når han ikke skal bli integrert i samfunnet igjen?


Så det jeg kort sagt lurer på, hva er poenget med livstid?

Ser ikke akkurat helt hvordan samfunnet tjener på at en som har fått livstid angrer/skjerper seg når han/hun f.eks er blitt 90 år gammel.

Man kan søke om å slippes fri, lærte det i "Frihetens regn"

Nei, det sa jeg aldri heller.

God ide! .. naaah, blir nok litt for dyrt i lengden med tanken på all den gassen som luftballonger bruker..

Joda ex-fanger kan også leve på sosialen det er riktig det Taurean. Og det er ikke sosialstøtte som primært er problemet. Ei heller å lære seg til å fungere i samfunnet. Hovedproblemet svært mange møter er mangel på bolig. Og hvem ønsker en leieboer som har vært i fengsel? Veldig få. Og nav de hjelper de. På sin måte. De fatter et vedtak etter et møte og en søknad. Og innvilger gjerne bolig. Men har nav boliger? Nei de har ikke det. I praksis blir det altfor ofte å bli stuet inn i et møkkete hospits. De plassene er helvetes forgård. Det må være den verst tenkelig plassen å bo i Norges land. Heller lukket avdeling på et hjem for gærninger enn et hospits. For på hospits er det en jevn strøm av kriminelle, døgnet rundt. Det flyter av rusmidler og det eneste som er tema om noen orker å prate litt er å komme opp med nye planer for neste kupp, brekk eller smarte måter å bøffe ut dopet på så det går an tjene litt ekstra.

Jeg har vært på besøk på et hospits en gang og jeg tror nok heller jeg hadde sovet i en pappeske under ei bro en å takket ja til hospits. Og det er få alternativer. Selv de med vedtak på nav-garanti for husleie og depositum sliter med bolig. For de fleste utleiere aksepterer ikke nav garanti. Og de som gjør er gjerne "slum-lords" som jo er det samme som hospits bare i privat regi og med større profitt.

random67489: Hva snakker du om? Forvaring har vi da brukt ved flere ganger. Om ingen har avgått med døden under soning av forvaring har nok det mest med den korte tiden straffen har vært i bruk (ble innført i 2002)

Forvaring er et brudd på menneskerettighetene mener jeg selv.
Man burde ha rett til å få en endelig dom hvor man slipper ut når man har sonet ferdig denne tiden. Og ikke bli "dømt til x antall år med mulighet for folengelse".

Nei, det er det ikke.
En endelig dom er å bli dømt til f.eks 50 år i fengsel, for så å få slippe ut igjen når personen har sonet ferdig disse 50 årene.
En dom hvor du er dømt til f.eks 21 år, og blir dømt til 5 nye år om igjen og om igjen til du dør etter disse 21 årene er sonet ferdig fordi noen få personer mener du fortsatt "er en fare for samfunnet", er ikke en endelig dom.

Det er heller ikke etisk rett å bli dømt på denne måten.

Det er uetisk på den måten at det blir det samme som å sette en person i varetekt for livstid uten noen form for dom.
Du vet ikke når du kommer ut, eller om du noen gang faktisk vil komme ut.

Den eneste forskjellen er at ved forvaring har du sjansen til å bli hørt hvert 5.år, og KANSKJE bli sluppet ut.

Jo, det er mye mer etisk.
Da vil personen allikevel ha muligheten til å bli benådet, men samtidig også ha fått en endelig dom hvor personen VET hvor lenge han/hun kommer til å tilbringe livet sitt i fengsel.

Det er iallefall mye bedre enn å ikke vite når du kommer til å få slippe ut.

Hva mener du da er forskjellen mellom en varetektsfengsling og forvaring?
Det er ingen dom. Det at rettssystemet kaller det for en "dom" gjør det ikke til en dom.

Dersom man tar hensyn til den dømte så er forvaring uetisk fordi det gir en viss usikkerhet om hvor lenge han eller hun kommer til å sitte innelåst.
Du kan enkelt tenke deg selv hvor deprimerende og frustrerende det ville vært å bli dømt for et eller flere lovbrudd, men uten å få en endelig dom på hvor lenge du faktisk kommer til å sitte der.

Dersom man tar hensyn til de pårørende, så er forvaring uetisk på samme måte.
Personen de gjerne frykter skal komme ut igjen har mulighet for å komme ut hvert 5. år, noe som gir de en mye større usikkerhet enn om personen fikk en endelig dom på f.eks livstid.

Jeg er mot forvaring, jeg er mot dødsstraff, og jeg er mot livsstid.

Dersom en person har sonet ferdig dommen sin skal denne personen slippe ut.
Dersom personen fortsatt utgjør en stor fare for samfunnet, kunne alternativet være høy grad av overvåkning av personen.

Ja, det er det.
Jeg er som sagt imot livstid også, men dersom jeg fikk valget mellom forvaring (og sjansen var stor nok til at jeg allikevel aldri kom til å slippe ut), ville jeg valgt livsstid, da forvaring bare ville gitt meg en stor usikkerhet.

Syntes igrunn livstid er latterlig.
Man har ett liv, for vedkommende er det den aller største tingen i livet, i universet og rett og slett av alt så er.
At man skal bli tvungen til og sitte hele livet i fengsel pga man gjorde noe gale, kanskje var psykotisk e.l er i mine øyner helt feil om man viser bedring og anger, noe jeg tror de fleste gjør når de får dommen.
Tenk visst det var deg? Tenk om du ble uskyldig dømt?

Livstid er vel mer ment for å skremme folk mot å begå kriminelle handlinger. Ser ingen annen positiv funksjon enn det der.

Om det fungerer er en annen sak.

Tullprat: http://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8...traff_i_verden

Edit: Det er rett i underkant av 200 land i verden.

Ja, det mener jeg.

Men dersom personen viser tendens til å gjenta handlingen, eller lignende handlinger, så er jeg selvsagt ikke imot at personen blir av høy grad overvåket, blir nektet kjøp av ting som kan brukes som våpen, og bruk av rusmidler.