Mens jeg er i mitt "trådstarter" humør har jeg en problemstilling som jeg ikke fant noen annet sted å poste her på forumet. Ble på samfunn og politikk fordi det stod "Verden rundt oss. Nyhetsbildet og [FONT=Arial Black]problemstillinger[/FONT].

Hva gjør man når kjeresten din sier at hun er gravid og venter barn, og man er ca. 17??

Dette er en hypotetisk problemstilling, men hey! hvem vet når den kan blir nyttig??

Jeg for min del hadde freaket ut, men min moral sier at jeg heller burde bli hos dem..

Men egentlig ville jeg ha datt til Alaska, drittmoral....

jeg hadde vel blitt med ho, men hvor mye jeg hadde likt det er et annet spørsmål, selvom jeg hadde hatt medskyld i det, hvis ikke... åååå... da, ja da vet jeg ikke hva jeg hadde gjort, men men, glad jeg ikke sitter i det klisteret.

jeg hadde vel gravd meg ned... Er den første tanken.
Men til ettertanke så hadde jeg vel vært der og prøvd å hjelpe, om ho absolutt ikke vil ta abort...
Kjenner ei som er 16 og har barn, og ho klarer seg veldig bra! får masse hjelp fra familie og kjæreste...

Nå veit jo alle at det er russiskrullet å ta ei dame som sier at ho går på "pillene".
Hvis ikke ho er dama di og du veit ho er til å stole på 100% så er det bare å skaffe seg kondomer.
Men hvis du først har slått på stortromma, så er det vel kanskje smartes å bli hos ho, tror hvertfall jeg hadde gjort det fordi det ikke er no kult å betale barnebidrag i en alder av 18 og at jeg mest sansynelig har litt følelser siden jeg har gitt ho en omgang.

Jeg ville først og fremst pratet med henne om det; diskutert abort og slikt.
Etter det ville jeg nok ha klikket.

hadde det vært dama, hadde det vært en ting... en jente du ikke er sammen med - katastrofe... tankene går jo selvfølgelig til abort, men det kan jo hende man kan komme til å angre på det... jeg ville vel funnet ut om det kunne funke først, i håp om det... hvis ikke vet jeg ikke... har sett noen eksempler på at det har inntruffet, men generelt, bare bruk gummi, så unngår du problemet!

a b o r t.

Det er da opp til dama og ikke deg å bestemme. Eller hva?

Merkelig tanke trådstarter har, jeg må også få innrømme at jeg har hatt en lignende tanke.
Det er mange menn som blir redde når de får høre at dama er gravid, bedre blir det ikke når du er i en så ung alder.
Selvfølgelig så er abort en tanke, men det er først å fremst dama som må ta den avgjørelsen!
Ordtanket sier,bedre føre var enn etter snar.
Hadde dette hendt meg så hadde jeg tatt konsekvensene av mine handliger og støttet dama under hele svangerskapet, og etter når barnet har blitt født.

jepp, gutten har ikke noe å si på den saken.

Norge har nok av barn med inkompetente foreldre. Jeg mener det burde være en avgjørelse mellom faren og moren, og tildels andre 'pårørende'.

Så det du sier her er alltså at svigers, onkler og tanter også skal ha en finger med i spillet om abort skal bli brukt?!

Ja, egentlig. Det er trossalt snakk om et livs skjebne her.

Det burdes ha vært et slags foreldre-sertefikat før man kunne få barn ^^

Om moren og faren er 16-17år er de ikke i stand til å se konsekvensene for barnet, derfor mener jeg at foreldre skal ha en finger med i spillet når det gjelder abort. Om foreldrene 'tvinger' sin datter til å begå abort vil hun nok forstå hvorfor senere, men sikkert nekte der og da.

(Om du syns jeg har "Driti på draget" betyr vel fint lite i denne diskusjonen, og jeg anbefaler deg å holde slike usaklige personangrep utenfor diskusjonen. )

DNA test sier jeg bare!...
Nei, ville ha støtta dama, men ville diskutert abort ja.
Er vel kanskje litt dumt at jenta/dama alene skal bestemme om hun vil ha abort, men det er jo hennes kropp...
Skulle kanskje vært noe slikt:
Gutten er for abort, jenta er ikke. Da blir det en vote blant familiemedlemmene (foreldre/besteforeldre osv..)
Bare en tanke...

Jeg er ikke noe fan av abort. Ikke i det hele tatt, så personlig ville jeg sett på det som et stort tap dersom min kjæreste ville tatt abort dersom hun hadde blitt gravid.

Bare for å bringe det på det rene. Jeg er ikke abortmotstander, men mener at folk bør tenke seg jævla nøye om før det skjer. Ikke bruk det som prevensjon eller som en lettvinn ig grei løsning.

Jeg tror at de aller fleste ville blitt flotte foreldre, selvfølgelig finnes det unntak, men selvom man er ung og fremdeles holder på med utdannelsen er det mange måter å få det til på. Man kan for eksempel ta VGS over 4 år og jobbe i mellomtiden. Dersom begge gjør dette burde det kunne gå å forsørge et barn. Mange unge bor jo også hjemme med foreldre som mest sannsynlig vil stille delvis for barnebarnet sitt.

Jeg tror ikke folk tenker over konsekvensene for barnet når det blir understimulert i barndommen (spesielt de første månedene). Det at foreldrene klarer seg med 4 år VGS etc. hjelper jo ikke ungen noe? Man må være litt mindre egoistisk i en slik situasjon selv om de første tankene man får i hodet i en slik situasjon nok er egoistiske.

Ser poenget ditt, men.. Hjelper det ungen noe å være død, da?

Akkurat derfor bør man jo bruke litt lengre tid på utdannelsen sin. Nettopp for å tilbringe tid sammen med barnet. Det første året bør man også vurdere å ta helt fri, nettopp for å gi ungen sin stimuli.

Blei litt hastverksarbeid den første posten der. Jeg er 100 % enig med deg. Når man er forelder er man nødt til å sette egne behov og ønsker i andre rekke. Iallefall det første året. Etter det er det mulig å kunne skaffe seg barnevakter o.l noen helger i ny og ne for å pleie seg selv litt. Ellers blir man jo gal

Ja; heller død en et miserabelt liv vil jeg si. Jeg forstår at dette er et veldig etisk spørsmål. Jeg selv mener ikke at det er ille å drepe et foster, men forstår at mange ser på dette som å ta et liv. Jeg vil heller si det er å ta muligheten til et liv, og man må en tenke over hvilke muligheter barnet har til å få et brukbart liv.

At det er dama som ene og alene kan bestemme noe så viktig, som tross alt kommer til å endre _begge_ foreldrenes liv radikalt, er nok et bevis på at verden ikke kommer til å stå til påske. I en slik situasjon mener jeg ( JEG, ikke Benedict XVI eller Bondevik ) at det eneste rette vil være abort ELLER adopsjon. Du sliter i 9 måneder før det hele ender med et svært smertefult "swoop" og en liten "kopi" av deg og din ( forhåpentligvis ) kjære dukker frem. Hyler som en gris, men du verden! Det største i verden! Og da skal du gi bort barnet til to vilt fremmede? For meg er det utenkelig. Da synes jeg ( meg igjen altså ) det er bedre å stoppe før "det" har blitt til et menneske. Som Kalakov nevner, et barn blir lett understimulert og så unge foreldre har verken livserfaring eller annet grunnlag for å oppfostre et barn, da de fremdeles er det selv! Det finnes så klart unntak, bevares, men barn bør først komme senere i et forhold, når begge er modne nok og har den økonomiske rammen rundt seg sikret.

Det er MIN mening, og forøvrig synes jeg vi menn, som "gravitører", burde hatt en god del flere fingre med i spillet. Ja om vi bare kunne holdt oss til fingrene så hadde vi sluppet hele situasjonen! Noe å tenke på?

Hvorfor friker ut? Det er bare forståelig hvis damen er drittstygg.

Vær glad for du blir faren og fører slekten videre. Du er ikke på bunnen av stamtreet ditt lenge

Skulle virkelig ønske at jeg også klarte å tenke slikt

Men det verste med å gjøre en 17-åring gravid må da værre reaksjonene fra samfunnet. Iallefall på en så liten plass som jeg bor på.

Jeg er uenig med deg her. Jeg synes det er uendelig mye bedre å adoptere barnet sitt bort til et barnløst ektepar. Tenk deg da. En mann og kvinne som kanskje har prøvd i noen år med å få barn, før de har gitt det opp og heller ønsker å adoptere? De vil garantert bli fantastiske foreldre, da de faktisk vil gå igjennom hele karusellen med å bli godkjente adoptivforeldre og alt det der. Ungen vil mest sannsynlig også få et flott liv.

Jeg synes det er 4 millioner milliarder ganger bedre enn å bare suge fosteret ut i 6. uke før det havner i søplebøtta.

Hadde uhellet vært ute ville jeg definitivt tatt en samtale med dama for å vurdere abort, men hva med å heller være tidlig ute? Altså å få en avtale med dama før et eventuelt uhell. Er vel lurt å snakke med dama først. Blir hun enig med deg at abort er løsningen om uhellet er ute har dere en avtale som skal stå. Vil hun der i mot ikke gå med på en slik avtale, så bruk kondom!

Pillene styrer dama, kondomen styrer du! Man kan ikke stole 100% på noen andre enn seg selv!

Dama mi har skremt livlorten ut av meg noen ganger rundt dette emnet ja..!

Jeg ville definitivt tatt abort dersom det lot seg gjøre. Hvis det skulle vise seg å være for sent, så ville jeg antakeligvis adoptert det bort. Noen som vet om det finnes regler for dette? Kan man bare velge å adoptere bort uten spesiell grunn, eller må det være noe særskilt dersom man skal få lov til det?

Hadde jeg vært sammen med en jente, og hun lurte meg med en sånn abort-spøk, så hadde jeg nok partert katten hennes og sendt den til henne i posten. Med all respekt for katter.

Jeg hadde en liten panikk opplevelse for noen år siden (var vel 17 eller noe)... Mensen var for sen, og jeg hadde virkelig på følelsen at noe var galt (hadde hatt spysyke noen dager, osv.). Kvidde meg veldig til å gå på apoteket å kjøpe test. Var skikkelig fortvilet da jeg fortalte typen min hva jeg var redd for.

Men han bare tok det så rolig atte. "Gjør jo ingenting om vi blir foreldre nå. Bare koselig det, osv." Husker jeg pustet lettet ut. Dagen etter kom mensen.

Vet ikke om jeg kunne tatt abort hvis jeg faktisk hadde blitt gravid... Det er så brutalt liksom. Men glad jeg ikke har unger enda.

Siden alle her diskuterer på det teoretiske plan (Var 17 da ja):
Jeg ble forbanna, ville hun skulle ta abort, prøvde å drikke det vekk, reise det vekk,
diskutere det vekk og overraskende mange andre ting i forslagene over.
Til slutt fikk jeg panikk, depresjon og det som var, endte selvfølgelig så
at dama ikke liker meg noe særlig nå.

Men straks angsten og det hele var over, er det bare topp med unger. (Arbeid ja, men alltid verdt det)

Diskuter abort vis hun ikke vil er det vel bare å hjelpe til. det hadde jeg gjort vis jeg var i en slik stilling

Husker jeg så Bush (?) på tv som talte varmt mot arbort, han argumenterte med at livet var en herlig gave som alle har en rett til og ingen burdte bestemme om andre skulle få det eller ikke osv osv.
Kom til å tenke på at livet er en herlig gave, hvis man blir født i en familie som har det bra og har fine økonomiske rammer, men det er rundt 36 millioner amerikanere som lever under fattigdoms grensa, og da er livet plutselig ikke så bra lenger hvis man blir født i en slik familie =/
Syns man skal være forsiktig med å si at abort er dumt, for hvis man tar abort så tar man liv, men hvis man ikke gjør det så fødes man for så å dø igjen, eneste man slipper er et lite helvete imellom.

Det er mange som sier abort, og det er vel og bra for din egen del. Problemet er når jenta ikke vil. Dette er et kjent og skittent triks, og folk flest vil nok sky det:
Spontanabort. Slå eller spark hardt mot magen, helst slik at det ikke blir merker på kroppen hennes. Dette er en fin utvei hvis du har vært uheldig med ei bitch du absolutt ikke vil ha unger med.
Jeg har ikke gjort dette selv, men jeg veit om en som har, og jeg er overbevist om at både hans og jentas liv ble mye lettere enn det det ville blitt med barn, selv om han måtte ty til vold.

Joda, det er jo en mulighet det, men du er vel på litt dypt vann hvis ho tar å anmelder deg for at du har klina til ho og ha tatt kverken på en unge?

Er du syk i hodet, Nichotin??? OK; mulig verden er et bedre sted uten ungen til den personen valsende rundt, men det må da faen være måte på!

Det er IKKE en fin utvei, hvis man er så utrolig slapp at man ikke gidder dra på seg en liten gummihatt så får man ha det så godt, i alle fall hvis damen ikke er med på hele abortdealen. Herregud...

Livet starter når man blir født og slutter når man dør.

Hadde livet startet direkte etter unnfangelsen så hadde man også blitt tildelt personnummer og blitt regnet som en borger i landet man bor i samme sekund.

Ergo kan man konkludere med at siden man ikke er født så kan man heller ikke dø.
Kristenfolket kommer til å skrike og skråle når jeg skriver dette, men dem kan alle dra pokker-i-vold.

Det er edre å ta abort enn å ødelegge 3 liv (mor, far og barn).
Det gjelder selvfølgelig i situasjonene hvor det er snakk om foreldre som ikke er voksne, hverken i lovens eller den konvensjonelle forstand, som ikke er skikket til å ta vare på et barn. Det kan nevnes at man i Norge ikke regner at en person er skikket til å ta vare på seg selv før personen har fylt 18, og er da heller ikke i stand til å ta vare på noen andre.

Det finnes unntak, det finnes bullseye. Sånn er verden.

Men fy faen så umenneskelig.. :/

Jeg stemmer for abort/adopsjon. Abort innen de tolv første ukene er vel det som virker best, selv om det ofte innebærer en del psykisk smerte fra begge foreldrene. Adopsjon om man ikke tar abort innen tolv uker, men dette kan jo igjen bære slitsomt for jenta..!

Helt klart et poeng. Adopsjon er flotte greier, men jeg tror ikke at jeg hadde klart å adoptere vekk barnet mitt. Jeg vet at det er mange etiske og moralske innvendinger mot abort, men jeg ser på det som et kirurgisk inngrep på linje med å fjerne mandlene, så fremt at aborten utføres av kyndig personale på et sykehus, og ikke av en angrende maniac med strikkepinner! Selvfølgelig også i svangerskapets første uker.

Jeg er seriøst skremt over enkelte folks holdninger til graviditet her på forumet...

Når det gjelder abort, er det mange som tenker tilbake på barnet de kunne ha hatt. "Tenk. Idag hadde lille Jonas vært 5 år hadde vi bare ikke tatt abort..."

Hvis folk absolutt er så redd for barn at de vil ta abort/sparke dama i magen/bruke en jævla strikkepinne eller whatever, får man faen meg tenke seg om en fem, seks ganger og heller tre på seg en kondom...

Poenget her er at det er ikke så jævla vanskelig å forhindre en graviditet i utgangspunktet. Det finnes nok av prevansjonsmetoder. P-piller er for eksempel en fin-fin ting. Dersom P-piller ikke er inne i bildet, er det bare å tre på seg en kondom og de er gratis, så det finnes ingen unnskyldning. Det mener jeg...

Hvorfor skal dere gjøre det så sinnsykt hellig. Det er jo ikke vits å gjøre det værre enn det er. Et lite inngrep, vanlig løsning, i den grad det kan kalles vanlig. Dere kan jo ikke seriøst mene at en 17år gammel jente som går på skole skal gå rundt med en unge i 9 måneder. Det medfører nok mye mer psykisk lidelse enn hva abort gjør. Å btw, for en gutt i samme alder tviler jeg på at den løsningen medfører psykiske lidelser.

Det må være dagens Kakcoo.. sex er aldri 100% sikkert selv om jenta går på piller og du har presening på jr, og hvorfor skal ei dame få lov til å bestemme fremtiden av ditt liv uten at du skal ha noen ting du skulle ha sagt? Stikker du så ender med barnebidrag og det er også lite kult.

Det skal så sykt mye til før en kondom sprekker. Hvis jenta i tillegg går på p-piller er det trygt som banken...

Jeg er også enig med Kakcoo at dersom den endelige avgjørelsen blir abort, så er det jenta som skal ta den avgjørelsen. Det er de sin kropp og det er de som automatisk får foreldreretten.

det er ikke bare guttenes ansvar med kondom. begge deltar i akten og begge er like skyldig.

jeg synes at hvis en gutten ikke vil ha noe med ungen å gjøre skal han få lov til det.
Jenta må da vurdere om hun klarer å ha ungen og har hjelpen hun trenger til det.

Jeg gjenntar: Hvis dette er en risiko du ikke er villig til å ta, burde du bare holde seg unna.

Så du synes gutten bare kan stikke fra det og ikke ha noe ansvar i det hele tatt? Ganske egoistisk sagt...