Etter å ha vært "narkoman i Armani" i 10 år har jeg bestemt meg for å skrive en bok, og så får vi se hva som skjer videre.
Jeg har selv jobbet i et forlag, og boken kommer til å være rimelig unik med tanke på at det aldri har blitt gitt ut en lignende biografi i Norge tidligere.
Jeg legger ut et utkast av prologen som jeg håper dere kan gi meg noen tilbakemeldinger på.
Boken kommer til å handle om meg som nevnt; en østkant-gutt i midten av 30-årene fra Oppsal som var med i den såkalte Tveita-gjengen, sonet 3 år bak murene, kom ut og tok salgsbransjen med storm hvor jeg ble headhuntet fra den ene stillingen til den andre, og var en rimelig anerkjent selger som til slutt endte opp som administrende direktør med ca 70 personer under meg, uten noen form for gjennomført utdannelse.
En bedrift som styrtes i morfinrus.
Jeg festet sammen med de største A-kjendisene (som aldri kommer til å bli navngitt i forhold til noe dopmisbruk), selv om jeg har dratt linere med de man minst kan tenke seg av alle på de fleste hippe utestedene, og trodde jeg var kongen, selv om jeg var verdens største taper nå slik jeg ser det i ettertid.
Jeg har alltid også vært en eventyrer, og bodd mer eller mindre over hele verden.
Klarte ved en stor feiltagelse å banke opp mafiasjefen i en by i Sør-Amerika med 3 millioner innbyggere, hvor det ble en prislapp på hodet mitt.
Mistet ”lillesøster” (jeg har en bror som er 20 år eldre enn meg så det var bare 5 år mellom oss) av overdose, og ble selv narkoman i kjølvannet av det da jeg ikke fikset det.
Jeg husker nesten ikke de 10 siste årene av livet mitt etter å ha vært en morfinslave etter jeg endte opp med å få tredd en flaske 1 mm fra hovedpulsåren i halsen (kan ha vært 3mm men jeg forholder meg til hva legen og kirurgen sa), etter at jeg en nyttårsaften gikk fra et boblebad på terrassen inn for å hente mer sprit, vi hadde dratt inn mye vann som hadde blitt til is, og jeg skle forover, hvor det tilfeldigvis sto en flaske jeg kjørte tvers igjennom halsen (tusen takk til deg jeg ikke vet navnet på som var der og er sykepleier),
Våknet i respirator, og de hadde visst holdt på å miste meg flere ganger.
For meg ble det bare en grunn til å gå fra Rivotril til sterkere medisin
Alle forholdene jeg har hatt etter jeg ble narkoman har gått i vasken ettersom dopet var viktigere enn dem.
Jeg brukte 5-6 gram kokain daglig i nesten 8 måneder, og gikk med selvmordsplaner i kjølvannet av at jeg sluttet.
Heldigvis kom det et vennepar av meg ned å så meg. Det var vendepunktet i livet mitt. Jeg måtte flytte hjem. Marbella eller Sin City hadde tatt livet av meg om jeg hadde vært her et par måneder til etter det.
Dette er bare en brøkdel av hva boken kommer til å inneholde.
Jeg har holdt på å dø av forskjellige årsaker sikkert 10 ganger, og alle mener jeg har flere liv enn en katt.
Etter 4 år i Marbella møtte jeg veggen for alvor. Jeg byttet ut venner med Kokain. Det var ikke lenger et partydop. Det var som dere kan lese i epilogen, noe som utrolig nok ikke er nekrologen
Boken skal ikke bare være en advarsel som ”hold dere unna dop, det dreper”. Den skal være en historie om Columbus som har bodd mer i utlandet enn i Norge i voksen alder, småledd litt av de som har levd A4-livet hjemme.
I dag sitter jeg igjen med Svarteper.
Jeg ville ikke ha noen barn før jeg ble godt voksen, for jeg skulle se verden jeg. Jeg skulle bygge broer, skape fred, sprenge grenser og flytte fjell. Det angrer jeg på i dag, og jeg skulle ønske jeg valgte det normale fremfor et liv selv Prinsesse Stephanie hadde blitt sliten av ;-)
Setter utrolig pris på en tilbakemelding om hva jeg bør gjøre anderledes i prologen.
Det sies at jeg er veldig flink til å skrive, men jeg har aldri skrevet en bok før.
Jeg har en rød tråd å følge, så alt det er satt opp. MEN... har man hundrevis av ting som må inn, så er det vanskelig å finne en prolog.
For det er ikke noe spesielt ved den i det hele tatt i forhold til andre ting.
Jeg føler bare at den forteller ganske mye med få ord, og ikke minst får frem mye av budskapet med hvor paranoid og gal man blir av å bruke 6-7 gram kokain daglig over en så lang periode.
Det eneste positive det har dratt med seg er at jeg var kronisk tett i nesa før, og skulle egentlig opereres for det. Den jobben fikset colaen
På forhånd takk for hjelpen! Håper den ser BITTELITT underholdene ut, både på godt og vondt ut.
Jeg har selv jobbet i et forlag, og boken kommer til å være rimelig unik med tanke på at det aldri har blitt gitt ut en lignende biografi i Norge tidligere.
Jeg legger ut et utkast av prologen som jeg håper dere kan gi meg noen tilbakemeldinger på.
Boken kommer til å handle om meg som nevnt; en østkant-gutt i midten av 30-årene fra Oppsal som var med i den såkalte Tveita-gjengen, sonet 3 år bak murene, kom ut og tok salgsbransjen med storm hvor jeg ble headhuntet fra den ene stillingen til den andre, og var en rimelig anerkjent selger som til slutt endte opp som administrende direktør med ca 70 personer under meg, uten noen form for gjennomført utdannelse.
En bedrift som styrtes i morfinrus.
Jeg festet sammen med de største A-kjendisene (som aldri kommer til å bli navngitt i forhold til noe dopmisbruk), selv om jeg har dratt linere med de man minst kan tenke seg av alle på de fleste hippe utestedene, og trodde jeg var kongen, selv om jeg var verdens største taper nå slik jeg ser det i ettertid.
Jeg har alltid også vært en eventyrer, og bodd mer eller mindre over hele verden.
Klarte ved en stor feiltagelse å banke opp mafiasjefen i en by i Sør-Amerika med 3 millioner innbyggere, hvor det ble en prislapp på hodet mitt.
Mistet ”lillesøster” (jeg har en bror som er 20 år eldre enn meg så det var bare 5 år mellom oss) av overdose, og ble selv narkoman i kjølvannet av det da jeg ikke fikset det.
Jeg husker nesten ikke de 10 siste årene av livet mitt etter å ha vært en morfinslave etter jeg endte opp med å få tredd en flaske 1 mm fra hovedpulsåren i halsen (kan ha vært 3mm men jeg forholder meg til hva legen og kirurgen sa), etter at jeg en nyttårsaften gikk fra et boblebad på terrassen inn for å hente mer sprit, vi hadde dratt inn mye vann som hadde blitt til is, og jeg skle forover, hvor det tilfeldigvis sto en flaske jeg kjørte tvers igjennom halsen (tusen takk til deg jeg ikke vet navnet på som var der og er sykepleier),
Våknet i respirator, og de hadde visst holdt på å miste meg flere ganger.
For meg ble det bare en grunn til å gå fra Rivotril til sterkere medisin
Alle forholdene jeg har hatt etter jeg ble narkoman har gått i vasken ettersom dopet var viktigere enn dem.
Jeg brukte 5-6 gram kokain daglig i nesten 8 måneder, og gikk med selvmordsplaner i kjølvannet av at jeg sluttet.
Heldigvis kom det et vennepar av meg ned å så meg. Det var vendepunktet i livet mitt. Jeg måtte flytte hjem. Marbella eller Sin City hadde tatt livet av meg om jeg hadde vært her et par måneder til etter det.
Dette er bare en brøkdel av hva boken kommer til å inneholde.
Jeg har holdt på å dø av forskjellige årsaker sikkert 10 ganger, og alle mener jeg har flere liv enn en katt.
Etter 4 år i Marbella møtte jeg veggen for alvor. Jeg byttet ut venner med Kokain. Det var ikke lenger et partydop. Det var som dere kan lese i epilogen, noe som utrolig nok ikke er nekrologen
Boken skal ikke bare være en advarsel som ”hold dere unna dop, det dreper”. Den skal være en historie om Columbus som har bodd mer i utlandet enn i Norge i voksen alder, småledd litt av de som har levd A4-livet hjemme.
I dag sitter jeg igjen med Svarteper.
Jeg ville ikke ha noen barn før jeg ble godt voksen, for jeg skulle se verden jeg. Jeg skulle bygge broer, skape fred, sprenge grenser og flytte fjell. Det angrer jeg på i dag, og jeg skulle ønske jeg valgte det normale fremfor et liv selv Prinsesse Stephanie hadde blitt sliten av ;-)
Setter utrolig pris på en tilbakemelding om hva jeg bør gjøre anderledes i prologen.
Det sies at jeg er veldig flink til å skrive, men jeg har aldri skrevet en bok før.
Jeg har en rød tråd å følge, så alt det er satt opp. MEN... har man hundrevis av ting som må inn, så er det vanskelig å finne en prolog.
For det er ikke noe spesielt ved den i det hele tatt i forhold til andre ting.
Jeg føler bare at den forteller ganske mye med få ord, og ikke minst får frem mye av budskapet med hvor paranoid og gal man blir av å bruke 6-7 gram kokain daglig over en så lang periode.
Det eneste positive det har dratt med seg er at jeg var kronisk tett i nesa før, og skulle egentlig opereres for det. Den jobben fikset colaen
På forhånd takk for hjelpen! Håper den ser BITTELITT underholdene ut, både på godt og vondt ut.