Jeg har en datter der ute som jeg aldri har hatt kontakt med. Har visst om henne i alle år, men følte ikke at jeg kunne ta kontakt siden jeg slet med rus. Nå har jeg vært rusfri i noen år og har fått en datter til som er 5 år gammel nå. Det tærer endel på samvittgheten. Jeg vil jo gjerne bli kjent med min første datter og jeg vil at døtrene mine skal vite om hverandre. Jeg vet ikke om min første datter vet hvem jeg er. Eneste jeg vet er at hun har en stefar som er god med henne og som har tatt vare på henne i oppveksten. Det fant jeg ut når jeg leste ett innlegg hun hadde skrevet på fb. Hun omtalte ham som stefar,, så hun vet at hun har en far der ute. Jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre dette her. Hvis noen har vært gjennom noe lignende så fortell gjerne hvordan dere gikk fram. Lurer også på om barnemor kan kreve etterbetalt barnebidrag hvis jeg påberoper meg farskap nå. Jeg aner ingenting om hva hun har fortalt barnet.

Spennende innlegg, jeg tipper hun venter på den lange gode og omtenksomme meldingen fra sin ordentlig far! Gå for det på en positiv måte og gi henne alternativet for at du ikke trenger å kontakte henne mer… kan godt var hun er sur/lei seg etter flere flere år uten syn av sympati fra sin egentlig far.. ellers God Helg!

Er dette et behov som har oppstått på grunn av dårlig samvittighet?

Ta gjerne kontakt og strekk ut en hånd, men gjør det på hennes bestingelser. Hun skylder deg ingenting.

Når det er sagt. Lykke til og jeg heier på deg. Dette kan potensielt bli en fin relasjon, eller det helt motsatte, men første steg for din del blir vel å strekke ut den hånda (sende melding eller ringe på telefon).

Har ingen erfaring med tematikken, men ønsker deg alt det beste rundt gjenforeningen!

Ville ikke tenkt for mye på etterbetaling av barnebidrag. Økonomiske krav foreldes etter 5 år. Det skal uansett mye til for å gidde å reise ett sivilrettslig krav for de siste 3 år dersom det hadde latt seg gjøre, og vært grunnlag for dette.

Når det er sagt så hadde det sikkert vært hyggelig for situasjonen med en påskjønnelse til mor dersom din økonomi og stemningen tilsier dette, og møtet med din datter blir vellykket. Hun har tross alt sørget for datteren din samtidig som du har slitt med ditt, oig selv valgt å holde deg unna etter hva jeg forstår!

Lykke til

Bare vær ærlig og si hva som har skjedd i årene du var borte, så kan du fortelle at hun har en halvsøster hvis hun er interessert i å ta kontakt. Som de andre sier, ikke forvent noe. Hun er voksen og bestemmer selv.

Men kanskje greiest å høre med barnemoren om det er greit for deg å ta kontakt? Det er tross og alt hun som oppdro barnet mens du var vekke…

Ser du har fått masse gode tips her!

Håper du holder oss oppdatert!

Lykke till!

Hvis du har ett greit forhold til barnemor, eller andre i familien hør med de først.

Historier kan ha blitt fortalt for å dekke over deg tidligere.

Og det er mange ganger slike ting ender i sorg for alle, så trå varsomt. Du har ikke vært en del av din datters liv og det kan hun ikke ville vite av deg i det hele tatt.

Jeg håper på en Disney film men ber deg vi øre forberedt på det verste.

Hvorfor i alle dager kommer farsinstinktet ditt 20 år senere? Hvis jeg aldri hadde møtt faren min og han plutselig hadde tatt kontakt med meg når jeg er voksen, ville jeg personlig følt meg veldig ukomfortabel. Jeg har liksom ikke utviklet noe empati ovenfor vedkommende. Synes det hadde vært jævlig rart. Ville ikke greid å se han som min far i ihvertfall.

Du ønsker kontakt, men lurer også på det med barnebidrag. Er det du eller jenta/jentene som skal få noe ut av dette?
Hvor mye penger er du villig til å ofre?

Det er vesentlig fordi jeg har foreldreansvar for en 5 åring.. Jeg er uføretrygdet og har iingenting å gå på økonomisk. Personlig bryr jeg meg ikke om penger. Ofrer gjerne all verdens penger hvis jeg hadde hatt.

Ts har du noe kontakt med moren til din datter? Og hvis du ikke har det, er det noe du tenker at kan være mulig å opprette?

Tenker at svar på barnebidrag og alt slikt ligger der. Forstår deg dit at hun har visst hvordan livet ditt har vært tidligere og at hun ikke har sett noen mulighet for at du har noe å bidra med. Vil allikevel tro at hun ville satt pris på en genuin unnskyldning for ditt fravær og ansvarsløse livsstil tidligere i livet.
For å ikke gjøre skade på din datter så vil moren være en viktig brikke for å finne ut av om det er aktuelt å ta kontakt med din datter også, i tillegg til på hvilken måte den innledende kontakt burde være.

Dersom du har en veldig kjip historikk med moren og at hun potensielt kan fortelle kjipe ting om deg så er det selvfølgelig litt mer trøblete. Da ville jeg kanskje tatt kontakt med familievernkontoret eller noe sånt for å få snakket med noen om hvordan du kan ta kontakt på noe måte og hvordan du eventuelt burde gå frem for å vise din datter at det er hun som bestemmer hva som skjer og hvordan det skjer.

Håper det blir en god greie og at dere får kontakt. Også er det mulig at det ikke er en mulighet også, men det gjelder å ta det som den modne mannen du har blitt

Jeg ser sikkert drita ut I mangel paa norske bokstaver men skriver her allikevel.

Jeg synes det er rart at hvis du finner henne online ikke tar kontakt med en gang og ikke har gjort det. Da er det jo bare en greie du har gaaende.

Jeg har faatt kontakt med min vakre 17 aar gamle datter jeg aldri hadde sett Eller snakket med foer. Kan vaere litt annerledes fordi under 18 men hvis du oensker raad om hvordan saa snakket Jeg foerst med portvokterne Eller mor og stefar og Jeg ble bare manipulert bort som tidligere saa tok Jeg bare kontakt istedenfor og det var fint og snakke sammen for begge.

Slutt med rollespill og bare la det vaere som Hun vil og gaa frem og tilbake til deg som Hun oensker er mitt raad.