Jeg har lest igjennom hele tråden, sitter igjen med en følelse av at folk som argumenterer for at man skal kunne bære religiøse hodeplagg, kun argumenterer med en intensjon om "å få has på en trangsynt gjeng med rasister/fremmedfryktende mennesker". Når jeg ser på argumentene på mot -siden, så kan jeg forsåvidt skjønne det, for det er på langt nær mangel på innlegg som kan tilsi at det nettopp er en slik gjeng som sitter og debatterer.
Det er dog noen gode argumenter mot at man bør tillate dette, argumenter som skildrer problemstillinger som hittil står ubesvart. Vi er 4,8 millioner innbyggere i Norge, det sier seg selv at mange vil ha problemer med dette, noen usaklige, noen små, andre store og betydelige.
Slik jeg ser det, er det ingen ulemper med nøytralt uniformert politi, men utallige fordeler. Når det gjelder religiøse effekter på "uniformert" politi, så kan jeg se noen få fordeler ved å tillate dette, men disse fordelene er få, og små.
Det har for eksempel blitt nevnt et veiende argument imot dette, og det er at folk mister respekt for figuren som skal fremstå som en autoritær håndhever av loven, da personen bærer effekter som i aller høyeste grad reflekterer personligheten hans/hennes. Dette er et argument jeg kan stille meg bak.
Folk forhåndsdømmer andre uintensjonelt hele tiden, dersom de har noesomhelst grunnlag (utseende/klesstil/hårfarge/effekter), så er dette noe som skjer automatisk. Alle mennesker gjør det, det er en av metodene hjernen bruker for å kategorisere og filtrere ting.
Selv er jeg imot innføring av dette, ikke hovedsaklig grunnet personlige meninger, men problemer på vegne av andres meninger.
Dersom en person bærer religiøse effekter endrer ikke dette personens evne til å gjøre de enkelte ting andre mennesker kan, men det er ikke opp til denne personen, det er opp til de menneskene som denne personen skal håndtere.
Jeg kan for eksempel fint klare å stå på ett ben i 10 sekunder, men dersom jeg forsøker å gjøre dette rundt personer som har store problemer ved min tilstedeværelse, så kan dette bli en stor utfordring. Ikke fordi jeg mister evnen til å balansere på ett ben, men fordi det ikke er jeg som bestemmer hvorvidt de andre personene lar meg være i fred.
Det er dog noen gode argumenter mot at man bør tillate dette, argumenter som skildrer problemstillinger som hittil står ubesvart. Vi er 4,8 millioner innbyggere i Norge, det sier seg selv at mange vil ha problemer med dette, noen usaklige, noen små, andre store og betydelige.
Slik jeg ser det, er det ingen ulemper med nøytralt uniformert politi, men utallige fordeler. Når det gjelder religiøse effekter på "uniformert" politi, så kan jeg se noen få fordeler ved å tillate dette, men disse fordelene er få, og små.
Det har for eksempel blitt nevnt et veiende argument imot dette, og det er at folk mister respekt for figuren som skal fremstå som en autoritær håndhever av loven, da personen bærer effekter som i aller høyeste grad reflekterer personligheten hans/hennes. Dette er et argument jeg kan stille meg bak.
Folk forhåndsdømmer andre uintensjonelt hele tiden, dersom de har noesomhelst grunnlag (utseende/klesstil/hårfarge/effekter), så er dette noe som skjer automatisk. Alle mennesker gjør det, det er en av metodene hjernen bruker for å kategorisere og filtrere ting.
Selv er jeg imot innføring av dette, ikke hovedsaklig grunnet personlige meninger, men problemer på vegne av andres meninger.
Jeg må bare stille et konkret spørsmål:
På hvilken måte, ovenfor deg eller ovenfor samfunnet, gjør en hijab en tjenestemann noe mindre kapabel til å utføre sitt arbeid, når hijaben er en del av uniformen og det er lett synlig at det er en politikonstabel man har med å gjøre?
På hvilken måte, ovenfor deg eller ovenfor samfunnet, gjør en hijab en tjenestemann noe mindre kapabel til å utføre sitt arbeid, når hijaben er en del av uniformen og det er lett synlig at det er en politikonstabel man har med å gjøre?
Vis hele sitatet...
Jeg kan for eksempel fint klare å stå på ett ben i 10 sekunder, men dersom jeg forsøker å gjøre dette rundt personer som har store problemer ved min tilstedeværelse, så kan dette bli en stor utfordring. Ikke fordi jeg mister evnen til å balansere på ett ben, men fordi det ikke er jeg som bestemmer hvorvidt de andre personene lar meg være i fred.