La oss si at dette skjedde med en kompis av meg. Han hadde en venninne som han var god venn med. Forrige helg droppa hu han som venn fordi han påsto at hu løy om noe. Jenta klikka og ba han dra til helvette og sa at vennskapet var over. Kompisen min ringte veldig mange ganger til denne jenta etter hu la på for å prøve å forklare seg (kanskje rundt 100 anrop på en natt) men hu tok den ikke. Dagen etter fortsatte han å ringe noen ganger og han har ringt noen ganger i løpet av denne uka. På kvelden idag tok jenta telefonen og sa noe greier før hun sa "nå gir jeg telefonen til pappa så kan du prate med han".. da la kompisen min på.

Så ringte faren hennes til kompisen min men han tok den ikke. Så fikk han en melding fra faren der det sto:

"Tørr du ikke ta telefonen? Jeg kommer til å anmelde deg i morgen da jeg har nok på deg i hensyn til utskrifter på hennes telefonabonement".

Det ble litt meldinger frem og tilbake og her kommer resten av meldingene han mottok fra faren.

"Du skal bli anmeldt av meg og jeg skal treffe deg. Du har ikke lov av meg til å ta kontakt med min datter. Jeg har full kontroll på telefonutskrifter"

Etter den meldinga skrev kompisen min tilbake at han kommer til å kontakte barnevernet angående familieforholdene hjemme hos "venninna" og familien og fortelle hvordan ting foregår der. "Venninna" har fortalt diverse ting om hvordan det er der. Broren som er 14 år har fester hjemme mens faren drikker seg dritings og sovner på kjøkkenbordet, gir dattera (venninna) si alkohol når hu skal på fest, lar dattera ha fest hjemme der alle forsyner seg av baren til faren, faren er på nachspiel med dattera hjemme hos seg osv osv.

Da fikk kompisen min melding tilbake:

"Gleder meg til du skal kontakte barnevernet, jeg liker utfordringer. Du vet hva slags stilling jeg har. Denne samtalen er avsluttet".

Så hva skal kompisen min si hvis politiet ringer hjem til han? Må det ikke bli bevist at det er kompisen min som har ringt alle gangene osv?

Tips og hjelp taes imot med stor takk!

For det første syntes jeg at kompisen din har oppført seg utrolig barnslig, han må forstå at når en ikke vil snakke med han, hjelper det ikke å ringe 100 ganger, 1000 for den saks skyld, det gjør bare saken værre. Om jeg hadde blitt konfrontert med at jeg hadde løyet og dette var så langt fra virkeligheten en kunne komme, så hadde jeg også klikket.

For å si det slik, hadde datteren min blitt kontaktet ett par hundre ganger på en mobil uten ønske å snakke med vedkommende, hadde jeg tatt saken i egne hender. Først hadde jeg bedt personen dra seg, hvis han kommer med trusler tilbake til meg, hadde jeg gjort alt for å lage ett rent helvete for han.
Anmeldt for telefonterror, trakkasering og det som passer.

Det at kompisen din drar opp at han skal kontakte barneværnet, er latterlig. foreslår at han bare skal la det være, det er ingenting godt han kommer til å få ut av det. Latterlig oppførsel, bare til å le av...

Om faren kommer noen vei med det eller ei, kommer an på alderen til jenten, og om politiet har mange saker å arbeide med. Er jenten under 18 år, vil dette kunne få konsekvenser for vedkommende. At vedkommende kom med trusler også, pynter bare på litt ekstra. Det dummeste "kompisen"(?) din kan komme med uten bevis er beskyldninger om at faren ikke passer på barna, falske anklager er alvorlig. Det er falsk anklage til det motsatte er bevist.
DEt beste en kan gjøre om politiet ringer, er å legge seg langflat, godta alle forhold og bare håpe på det beste. For det er ikke vanskelig å bevise at det er vedkommende som har ringt jenten. Lyger en for politiet, er saken putselig blitt 100% værre. Tror ikke at politiet gidder å høre på en ustabil 18 åring, som har ringt 100 + ganger til jenten akuratt.




Uansett det virker som det er trådstarter som har gjort dette, med tanke på måten han har skrevet det på. OG ikke minst, hvorfor kunne ikke vennen poste dette selv på forumet?
Uansett dette er irrellevant.

Jenta blir 18 om noen få måneder. Jeg skrev ikke dette innlegget for å få noen moralpreken, var heller for å kanskje få litt hjelp.

Men uansett.. kompisen bruker ikke barnevernet som en trussel fordi han kanskje bli anmeldt. Det er en ting han har tenkt på lenge, særlig når han får høre hvordan venninna har det pga de familieforholdene.

Han kom med noen få trusler mot henne da det skar seg i vinter. Men det var fordi vennene hennes begynte å true først. De fikk ordnet opp og de ble venner igjen. Men så skar det seg jo igjen.

Man tenker kanskje ikke så langt når ei venninne som man også har følelser har bestemt seg for at vennskapet ikke skal være noe mer. Da kommer jo alt på en gang. Savn osv. Alle reagerer vel forskjellige i slike situasjoner.

Men er det ingenting man kan gjøre utenom at politiet ringer hjem og sier noen alvorsord? Spiller det ingen rolle at samma natta fikk han masse oppringninger fra venninna si telefon?

Og det spiller vel ingen rolle om det er meg eller en kompis det gjelder? Unødvendig å lage en post kun for å skrive det.

Hvorfor jeg dro det frem? Hvorfor ikke?

Ja må jeg ikke få kunne ta saken i egne hender da? Skal jeg bare la en idiot plage livet av datteren min, det må jo få noen følger... Anmelde forholdet tror jeg ikke datteren min hadde gjort, for hun hadde rett å slett ikke visst bedre. Så jeg hadde iallefall anmeldt forholdet. om jeg hadde blitt terroringt, noen titalls ganger, hadde jeg anmeldt det på flekken, det er uakseptabelt å tillate at noen gjør slikt.

Ringe 100 gang på en natt, og flere ganger hver eneste dag i en uke, det må jo irritere livskiten ut av en person. Når det er en person på 18 år som gjør det, må det jo få følger.

høres ut som en relevant §.

Det angår ikke spørsmålet om straffebudet er overtrådt, men hvorvidt politiet gidder å etterforske, og evt. om påtalemyndigheten gidder å foreta seg noe - i hvilket tilfelle det siterte fra annet ledd om når påtale finner sted er av betydning. Bestemmelsen blir ikke "urelevant" av den grunn.

Det er meget mulig vi befinner oss utenfor hva bestemmelsen rammer - det springende punktet blir slik jeg ser det hvorvidt atferden var "hensynsløs" (at den var "plagsom" og krenket vedkommendes "fred" er utvilsomt). Jeg synes dog ikke løsningen er opplagt - ordlyden likestiller "skremmende", "plagsom" og "annen" hensynsløs atferd, og får dermed frem at den ikke er begrenset utelukkende til ekstreme tilfeller. Relevant i vårt tilfelle er også at disse oppringingene fant sted på natten, noe som trekker i retning av at de var hensynsløse. "Helt klart urelevant" er bestemmelsen ikke.

Men altså: Straff blir det neppe tale om i denne saken. Men jeg heller mot at det i tilfelle begrunnes med at allmenne hensyn ikke tilsier påtale.

[Edit: Leif]

Hadde det bare gjeldt meg så

Takk for tips, skal si det til han.

Ellers er det ikke noe nytt i saken, han prøvde å sende en melding til faren der han la seg flat. Men han har ikke hørt noe mer - verken fra faren eller politi.

hvorfor ikke bare si det var deg med en gang shonny?
jeg støtter forslaget til UncleAndy, hadde nok vært fint med ett sted der det er en del folk og tilfelle faren "klikker"

Litt paranoid bare, men gidder ikke tenke på det.

Ja får vel bare bare møte han. Men føler jeg blir så urettferdig behandla i hele greia. Jeg har ikke vært annet enn supersnill mot jenta, så blir jeg behandlet som dritt av henne + faren.

Men sånn går det når man tror man har ei god venninne som ikke dolker deg i ryggen med en gang en liten ting skjer...

ja, jeg har oppført meg idiotisk. Men det er sånn jeg bare er hvis jeg mister noen jeg er glad i. Ikke akkuratt lett å kontrollere det.

Men "hevn"tankene slår inn i meg, helt klart. Men kommer nok ingen vei med som du sier.

Jeg har på følelsen at han tror at dattera hans har fortalt en del ting om han til meg, som gjør at jeg skal være redd for han (noe jeg ikke er).. så han bruker vel det for det det er verdt. Fyren er utrolig rik og han tror vel at han har mye makt.

Ang makt så kan jeg fortelle om en liten ting. Ifjor ble han skilt fra kona si (stemora til "venninna" mi) fordi han mente hu var utro mot han. Han fant visst en del beviser som gjorde at det ikke var noen tvil. Han satte passord på routeren i huset slik at ekskona ikke kunne være på nett og muligens prate med elskeren sin. Hun flyttet så ut en stund etter. Han nekta deretter å la "venninna" mi og broren besøke henne, så de måtte besøke henne i skjul. Ganske drøyt spør du meg..

Javel? En ting hadde vel vært om jeg søkte oppmerksomhet irl, men på et nettforum? Come on...

Et tips sånn i tilfelle du skulle få en ny venn, noe du helt sikkert gjør. Venner krangler, venner sier mye dumt til hverandre og venner stenger hverandre ofte ute. Det er helt vanlig, og det beste man kan gjøre er å gi vennen som er opprørt tid til å tenke igjennom saken. Som regel så ordner alt seg så fort personen får tenkt over saken, så sant man ikke har gjort noe virkelig galt. Alt kan ikke alltid være solskinn og latter.

Jeg er sikker på at om du hadde latt venninnen din være i fred ei ukes tid, kanskje to, så ville dere igjen blitt venner. Uansett ville dere hatt et bedre forhold enn det dere har nå. I ethvert forhold så er det alltid minst to personer, nøkkelen er å forstå og ta hensyn til den andre personens følelser og behov, istedenfor bare å tenke på sin egen desperasjon.

Så vis hun ikke hadde fått nytt nr hadde du forsatt med å ringe henne da? har hun fått nytt nr pga deg?