Blir vi noengang fornøyd med livet slik det er? Mye vil ha mer, og får vi mer var det ikke bra nok likevel. Selv skulle jeg ønske mye var annerledes, prøver så godt jeg kan å glede meg over det jeg har, men er dårlig på egen overbevisning. De gangene vi føler oss heldige er når vi kan sammenligne oss med noen som har det verre enn oss. Og når føler en seg trygg på at en velger riktig vei i livet? enten det gjelder utdannelse eller livets lære... Går på utdanninga jeg har drømt om i mange år, men allikevel føles det som jeg kaster bort tre år av livet mitt... er så mye annet en vil gjøre som ikke tiden strekker seg til...

"Godt" å høre det er flere i samme båt. Føler jeg har fått hele livet midt i tryne, tviler på de fleste valg en har gjort og ikke minst følelsen av å ikke ha noen framtidsvisjoner/drømmer. Skulle jo selvfølgelig vært lykkelig da en har det meste det man "trenger".
Men, det er et tung utilfreds feeling som råder. Gratulerer med dagen imorra forresten!

agree.
livet er surt, meld dere inn i The Church of Eutanashia, heter noe slikt.

Livet er surt, og det vill det alltid være.

heh nei livet er herlig egentlig.. Det blir ikke stort annet en hva du selv gjør det til. Man må være realist da er det så mye enklere å glede seg over ting. Ikke overfokuser på det som er negativt. Jeg mener ikke at man ikke skal tenke på ting som er negative, men man må bare ikke overfokusere dem. Men altså man skal jo ikke gå rundt i en drømme verden der alt er bare bra, siden det er det ikke. Å da er det bare bortkastet å innbille seg det også. men er man reletivt realistisk til livet så er det alt i alt ganske ok..

Vi vil oppleve motgang, enten vi vil eller ikke, men det er ikke grunn nok til å grave seg ned. Mennesket må ha noe å jobbe mot; se framgang. Det er mindre viktig hva dette ”noe” er, men de eneste gangene jeg har opplevd å være deprimert, er når jeg ikke har noe i horisonten. Tilfredsstillelsen ligger ikke kun i å oppnå noe, men selve opplevelsen av å være på vei.

Jeg vet at jeg oppleves som melankolsk, men stabil: Har stort sett det samme humøret enten ting går godt eller dårlig, men jeg er ikke ulykkelig.

Noe som alltid trekker meg opp hvis jeg er trist, er tanken på at sannheten er at ingen ting betyr noe i sin dypeste natur. Hvilke omstendigheter jeg enn opplever, spiller det i virkeligheten ingen rolle. Jeg setter meg over alle situasjoner og omstendigheter, og ser de utenifra. På den måten er man usårlig, og alle ting preller av. Hva vi enn depper for, er det i virkeligheten meningsløst svada. Ingen ting er egentlig verdt det. I ulykken ligger alltid en liten løgn. Lykke, derimot, er et produkt av sannhet.

Vi mennesker er alle perfeksjonister, man slår seg ikke til ro før man har oppnådd alt, så livet for oss mennesker går gjennom en umulig reise. Min løsning er: Ikke søk etter det uoppnålige og hell ikke "ta til takke" med noe, finn den gyldne middelvei og lev deretter. Deprisjoner er det som gjør at gleden blir desto større når den dukker opp. Jeg føler at ting ofte er meningsløse, men ta deg tid til å filosofere. Få orden på tankene, finn ut hvadu vil, sett deg ned mål, og steb etter å oppnå dem, ikke mål om skole og ting samfunnet forventer av deg, jeg mener at man må sette seg mål for seg selv som vil skape en ro for deg på innsiden.

Det er egentlig det Spetnaz sier jeg prøver å få fram. Det blir ikke bedre enn vi gjør det til. Gjennom hele livet prøver vi å overbevise oss selv om at vi har det så bra, men om vi egentlig har det bra er en annen sak. I forhold til mange andre, så sannsynligvis har vi det. Men i forhold til hvordan det kunne ha vært; neppe.... det er med fare for å høres ut som en evig gledesdreper med ingen lykkelige stunder i livet, jeg er glad i det livet jeg har, men det er så mye som påvirker, og som kan forsure vårt syn på virkeligheten.

Jeg er ateist men tror på en ting....
Balanse....
Hvis du har hatt like mye motgang i livet som medgang....har du hatt ett godt liv...

Kjør ditt eget løp....ikke la seg diktere eller la andres meninger diktere....

Sånn tenker eg

Mange negative folk her, ja. Kan ikke si at jeg deler deres syn på livet. Ihvertfall ikke synet på at ingenting betyr noe. Jeg kan innrømme at jeg har følt det sånn noenganger, men det har ikke gitt meg annet enn en følelse av tomhet, så hva er da vitsen med å føle det sånn. Vi mennesker er så og si mestre over våre egne liv. Med mindre andre personer har frarøvet denne friheten.

Hvis alt er meningsløst. Kan godt være at det er sant, men hva er vitsen med å synes det? Vi bestemmer hva vi skal synes. Om det er sant eller ikke har ingenting med saken å gjøre. Jeg synes ikke det er meningsløst. Heller tvert imot. Hver glede jeg føler har mening. Også hver sorg. Det er det som kalles livet. Om du synes det er meningsløst får være opp til deg. Jeg vil dog anbefale å ikke synes det, siden det ikke gjør ting bedre.

Å si at mye vil ha mer er helt rett. Det er derfor ett poeng i å innsnevre sin materialistiske lyst. Gjøre som Arne Næss.

Det viser seg faktisk at folk generellt i Afrika føler seg lykkeligere enn oss i Norge selv om vi har mye mer materialistiske ressurser. Folk i det vestlige samfunn er opphengt i levestandard, istedenfor livskvalitet, som jo er mye viktigere. Og livskvalitet kan vi aldri kjøpe for penger. Det må vi skape selv. Velge hvordan vi ser på livet.

Motgang kan være fremgang.

Tror du absolutt har et godt poeng der.

Kan jo nevne at Emile Durkheims studier på selvmordet viste at det forekom flere selvmord i en stat i fredstid, enn det gjorde i krigstid. Det kan med en gang høres ut som et paradoks, men viste seg å kune begrunnes: Folk hadde da et håp om fred, noe å jobbe mot, noe som førte til at folk følte seg meningsfulle.

En ting er det med å kun oppleve motgang, men noen ganger lurer jeg på banala ting som hvortfor i helvete går vi på skole?

Svaret jeg gir til meg selv da er: For å få en god jobb og et godt liv.

Men hva er et godt liv? Å bare studere og bruke opp dine beste år på å lese og pugge for å bli noe som gir deg penger? Hva er egentlig vitsen med penger? Når vi dør, så dør vi og man har ikke glede av penger i likskjorta!

Et annet viktig moment er det at vi hele livet sliter for egentlig ingenting. Verden er jo håpløs, for ingen slår døden. En vakker dag parkerer samtlige her tøflene. Så hvorfor bry seg om livet?

Sannlig om jeg har noe svar på det...

Ganske standard tankegang det der, ja. Nokså egoistisk også. Det er vel ganske irrelevant å tenke på hva DU trenger pengene til når du er død. Du kan vel heller prøve å tenke på alt du gir til de neste generasjoner. Verden stopper ikke opp fordi man dør.

"Verden er håpløs for ingening slår døden"
Jo, tilblivelse slår døden. Og når noe dør blir noe annet til. Og når det igjen dør blir det til noe annet. Det hjelper deg jo inn på ett annet spor, men det leder ingen vei det heller. Allikevel mer positivt.

Men, hva har en person oppnådd når han/hun har jobbet hele livet sitt! Ok, du har utdannet deg i fem, seks år, men hva faen har du igjen for det?
Slite i en jobb 7,5 timer hver dag i ca 30-40 år. Så skal du leve ut det livet du en gang ønsket deg (hvis du ikke er død allerede). Greit at du tror på et liv etter døden, men hva hvis det ikke skjer a? Da fikk du mye igjen for det?

Nei, lev livet a..... Lemmy drikker ei flaske Jack Danniels hver dag, finn din greie!

Livet er mye kjedeligere enn man forestiller seg, enn hvor mye man prøver å oppnå det slik.

Men jeg klager ikke, jeg har en jobb som jeg stortrives i. Livet sugde ganske mye helt til jeg begynte å spille amerikansk fotball, hvor kameratskapet i laget er ulik noen annen lagsport, så jeg koser meg med masse venner og masse øl... la livet passere, passer meg fint...

Tro det eller ei, men noen tenker faktisk på andre enn seg selv. Som for eksempel barna sine..

Dere illustrerer mennesket i ett nøtteskall.

Face it: Vi er ingenting.
Gjør det beste ut av det.

Kanskje en ide å prøve bruke penga før du dauer da?
Og mens en lever er det jævla artig å bruke penger på og kjøpe alt en har løst på og reise dit en vil. For å få til detta trenger du en jobb som gir deg en del cash. For å få en slik jobb, trenger en som regel litt bedre utdannelse enn hva ungdomskolen tilbyr og hva så om du studerer til du er 25. Du dauer ikke før du er ~70~ likevel. Er noen år det.

Sees om 20 år da jeg har fett hus, kul bil, er gjeldfri og stikker snarturer til Alaska for å skyte bjørner mens du fortsatt sitter hjemme i stua, ser på hotel cæsar repriser på tv2 og lurer på hva du skal med penger!

sugx: Hva med å drite i bilen, huset, være gjeldsfri, jobbe mindre, tjene nok penger, reise mye ?

Det er bare å ha nok sex så ordner det meste seg.. Selv i vintermørket. Og så vips så er våren her, og livet er herlig igjen, sånn er det bare. Har du det dritt til våren også, ja da har du et større problem. Vinteren er et hælvete så psyken, dessverre.
Hold ut!

Heldigvis er vi mennesker forskjellig. Vinteren er en herlig tid. Bare det å gå i skogen å se snøen danne et vakkert bilde der den fester seg lett på grantreets grener. Deilig puddersnø som bare venter på ivrige brettkjørere. Isolerende snølag over de ellers kjedelige omgivelsene. Forfriskende vinterfjellduft som kan få alle og enhver til å føle seg mye, mye bedre. Det er vinteren det. Og den er herlig...

Og ja, livet generelt er også herlig

er det noe jeg ikke gidder å bruke min knappe tid på så er det nå å tenke tilbake på hva jeg har valgt feil og gå å sutre over dette.

De som sier ting som: "Livet er herlig!", vet ikke bedre.

Livet er herlig!

Ja, du har barn ja?
Lykke til!

La bella vita!

Ble faen meg kvalm av den Church siden.
Laangt avsnitt om å tilbrede mennesker som matrett. Ble helt dårlig jeg.

Ikke at jeg har så mange poster at uttalelsene mine teller, men

Vi mennesker er kule dyr :D

Ignoranse is bliss

De som sier ting som: "livet suger", vet ikke hvordan de skal leve livet.

Øøhh, ahh, dakars meg som bor i landet med høyest levestandard i hele verden, alt er ikke akkurat som jeg vil ha det, grine sippe arg! Vi i Norge er noen bortskjemte drittunger hele gjengen..

det er forskjell på matrielle goder og andre goder.

Du er en stor selvmotsigelse badi.

Tenk litt på det.

Livet er det man selv gjør ut av det.

Life is a bitch, then you die. Face it!

En ting er iallefall sikkert. Livet blir ikke bedre ved å diskutere det på et diskusjonsforum og legge fram hvor deprimert man er. Nå har denne tråden pågått en god stund og jeg føler at vi ror i sirkler her. Hvis noen har noen gode grunner for det er jeg behjelpelig for å åpne denne tråden. Send meg en PM isåfall.