Jeg er en person som ofte følger med på nyhetene. Jeg er ikke i noe sånt ”Nå skal jeg hjem å se nyhetene” modus, men jeg ser vel omtrent det jeg kommer over om TVen står på.
Vel, tingen er vel; på nyhetene ser man ofte innslag om folk som har det vondt, enten de nettopp har fått en tornado gjennom huset eller en flodbølge over pipa. _Uansett_ hvor mye jeg ser av dette, må jeg vel ganske enkelt innrømme at jeg ofte gir ganske enkelt faen. Jeg kjenner det ikke veldig på kroppen, om jeg ser bilder fra utsultede barn fra sultrammede områder i Afrika.

For tiden står ofte dette med global oppvarming på diskusjonsmenyen, og dens skader og omfang. Men uansett om jeg selv tror global oppvarming vil gjøre bare større og større skader, er det første jeg gjør når jeg kommer ut fra kinosalen etter Al Gores ”An Inconvinient Truth”, å kaste popkornbegeret og colaflaska rett ned på asfalten.

Hvorfor må jeg være så dyktig i ”kunsten å gi faen”?
Andre som føler seg på samme måte?
Blir vi oppdrat i et samfunn som mer eller mindre lærer oss å gi litt faen, litt for ofte?

Om du mener det er samfunnet som er skyld i at du er ett kukhode og kaster all dritten din på asfalten og lignende så er det vel kanskje deg det er ett problem med, og ikke samfunnet?

Om alle hadde gått utafor kinoen og kasta all dritten sin der hadde det stort sett vært umulig å kommet inn i kinoen, siden det hadde vært en haug på størrelse med Canada med søppel der.

EDIT: Og det at du ikke bryr deg når du ser bilder av naturkatastrofer og utsulta barn er helt normalt, siden mennesket rent i utgangspunktet har en egoistisk psyke, og tenker mer på seg selv enn alle andre(generellt sett, så klart)

Du er ikke alene om dette. Helt ærlig tror jeg en større del av dagens generasjon er så vant til å bli matet med slik informasjon via media at vi instinktivt distansierer oss fra det. Man kan jo se for seg hvor fucked man ville blitt ved å la hver eneste slik nyhet gå inn på seg.

Når det kommer til delen med forsøplinga som du brifer med så er det bare en ting å si: lame.

edit: Jeg merket disse tendensene selv senest i går, når vi måtte se OD-filmen. Samme hvor mye jeg prøvde satt jeg kun igjen med en følelse av apati, selv om jeg gud hjelpe meg ville føle medfølelse og solidaritet lot det seg bare ikke gjøre. Jeg tror dog situasjonen ville vært annerledes for de aller fleste av oss hvis vi fikk kjenne de på huden selv, disse situasjonene.

Flott at du svarer på posten, men:

- å kalle meg et kukhode er usaklig
- å fortelle meg at mange millioner mennesker som kaster en haug med colaflasker på asfalten skaper en stor haug cola, er vel strengt tatt unødvendig?

Helt enig med det du sier. Jeg ser så mye dritt på TV at hvorfor skulle jeg bry meg om en liten unge i afrika med oppblåst mage og skuddsår? Sorry, men sånn føler jeg det.
Likevel er jeg helt klar over dette temaet, og syns det er spennende at noen tar det opp her.
Ang. OD-filmen var jeg i akkurat samme stemning.
Media er jo absolutt den som påvirker! Bare på feil måte. Man blir likegyldig istedet for engasjert.
Nei vet du hva, dette er ikke hans skyld. Dette er et problem han har blitt klar over på egenhånd, og lurer på om andre har det slik, og hvorfor.
Likevel har du rett. Om vi heller hjalp disse stakkars folka på bena hadde alt blitt bedre, men det er vel ikke hva tråden handler om er det vel?

Da jeg var 14 år, er jeg omtrent sånn som deg som ga faen i alt. Jeg kastet ting på bakken, sløste bort alle penger jeg fikk og gjorde ingenting positivt (så vidt jeg vet). Jeg manglet medfølelse og kunne ikke tenke lenger enn 5 sekunder inn i framtiden.

Nå er jeg 21 år. Jeg er blitt eldre og har forandret meg litt etter litt. Jeg forstår at jeg kan ikke forsette å gi faen i alt. Hvis alle andre gjorde det samme som meg, hadde verden vært ille. Jo mindre av sånne som meg, jo bedre. Nå er det en person mindre som gir faen. Pussig nok, ble livet mitt bedre etter det.

edit:
Forresten, er det tilfeldigvis at dere som gir faen er under 16-17 år? Kanskje dere er ikke utviklet nok enda

jeg trives med livet mitt.. Utrolig nok vil jeg jo bare fortsette å gi faen i om det er sult i afrika, om det er flom i florida, om det er tornado i Utah.. Dette angår ikke meg det minste. jeg sier ikke at jeg ikke tenker på de, jeg har bare lært meg å være kynisk, å faktisk se på at mennesket ødelegger verden for all flora og dyreliv er værre enn å se på at 100 000 mennesker dør i et jordskjelv i Tokyo.

Eller som så fint ble sagt over: Det angår ikke meg direkte





Det er noe som heter for the greater good

Ok, skjønte ikke helt budskapet med posten din. Du har fått nærkontakt med en naturkatastrofe som krevde 250 000 menneskeliv og når du ser noe lignende på tv i dag, så vekker det ikke en eneste følelse annet enn likegyldighet?

Kall meg gjerne drittunge, tar meg ikke særlig nær av forumsposter.
Jeg har selv et dypt syn, og forstår svært godt at jeg _bør_ synes svært synd på den stakkers 3 år gamle gutten jeg ser på TV, som ikke har spist på en uke. Jeg forstår også at jeg _bør_ grine høylytt (ja, GRINE) om jeg ser at 3000 personer døde i terrorangrep i USA for tre timer siden. Men jeg gjør det ikke. Jeg ser det, tenker kanskje "huff'da" og lar livets faste gang fortsette.

Jeg tror at mange der ute har akuratt samme reaksjon, noen har bare ikke verdighet til å innrømme det....

Så du prøver å si at det er selvforskyld at vi lever i et samfunn hvor nyheter om katastrofer selger som varmt hvetebrød, og derfor blir daglig kost fra vi er små? Faen heller, ta deg sammen. Jeg skulle gjerne vært mer sympatisk, men jeg har rett og slett blitt så jævlig vant til å høre om all dritten i verden at det ikke biter på meg. Og det er egentlig bra, for hvis jeg skulle gått rundt og hatt dårlig samvittighet for at jeg faktisk er heldig og lever et bra liv hver gang jeg hører om andre menneskers ulykke ville det bare vært tragisk. Jeg vet hva som foregår, jeg vet folk har det fælt og jeg vet verden er urettferdig, men i tillegg vet jeg også en annen ting; det spiller sinnsvakt liten rolle hvor synd jeg går rundt og synes på folk. Jeg skulle gjerne sett en verden hvor alle hadde det bra, men hva kan jeg, en halvnerdete gutt på 17 år egentlig gjøre med den saken?

Og alle som prøver å beskylde oss som enkeltmennesker for at folk i U-landene har det fælt; hva i huleste feiler dere? Jeg kan ikke bestemme hva store konsern gjør i utlandet, jeg bare kjøper produkter jeg trenger for å leve livet mitt som jeg vil ha det. Det er ikke min (eller andres) feil at bøndene betales lite for arbeidet sitt. Jeez.

Jeg vet jeg sikkert kommer til å bli flamet og hatet av idealistiske ildsjeler for dette, men det driter jeg egentlig i.

Ok, du gir totalt faen. Du har gjort totalt faen. Spørsmålet blir: Skal du fortsette å gi totalt faen?
Det er klart at me alle prøver å ha elendigheten litt på avstand, men nå snakker du om ytterpunktet som jo totalt faen (faen meg) er.

Derimot så har du bytta kategori frå "ubevisst gi totalt faen" til "bevisst gi totalt faen" som gir deg muligheten til å forbedre tankegangen som jo er bra, men er ein dårligare kategori dersom du fortsatt er ignorant når du tross alt er blitt bevisst ein av dine meir negative sider. Den første kategorien inneholder alt frå evneveike til folk med THC i blodet. Felles er at dei er ein smule "bedøvd" i hovudet. Så ingen ideéll kategori å vera i.

Saken er at me kan alle forbedra oss og faktisk så "tjener" også egoister frå eit egoist perspektiv på å hjelpe og ha omtanke for andre mennesker. Om du tilfeldigvis er meir egoist enn me alle er frå naturen si sida altså.

Så start med lokalmiljøet! I Norge er det faktisk nok å ta tak i også. Det er ingen av oss som kan stoppa ein sultkatastrofe, men det å vera bevisst er viktig. Forresten stort tema. Alt henger sammen, me lever på samme klode osv.

Det er så klart helt umulig å engasjere seg i alle tragedier, og dritt og møkk som vises på TV. Hadde man gjort det hadde man jo blitt psykisk skadet. Det er ikke noe vits i å hele tiden være oppdatert på slike ting. Det som er interessant er verdensbildet generelt, og den historiske utviklingen som foregår disse dager..

Men selv om man ikke tar innpå seg alt man ser, så bør man være oppegående nok til ikke å la det påvirke empatien og omtanken for jorda og alle dens organismer. Selv om du ikke gråter over barna i Afrika, så er det et godt steg derfra til å gi faen i folk generelt. Og enda et steg derfra til å begynne å klage over det..

Akkurat som om vi ikke klager nok fra før, så skal vi også nå klage over at vi driter i andre folk? Hva er det som har skjedd med dere?

Om man ønsker det så er det bare å engasjere seg i et eller annet. Det er lett å få seg en deltidsjobb i Amnesty for eksempel, eller skaffe seg et fadderbarn. Men hva hjelper det å syte over at man mangler empati og innlevelsesevne? Triste greier as..

Hvis man ser at man har et psykologisk eller sosialt problem, så bør man gjøre noe med det.. Og hvis du ikke anser det som et problem, så er det vel egentlig ikke noe å syte over i det hele tatt.