I dag traff jeg ei jente på t-banen i Oslo, som jeg ikke hadde snakket med på en god stund. Et slikt møte er på sitt sedvanlige. Latterlig overfladisk kommunikasjon fra to mennesker hvis stier har krysses tidligere. Øyekontakt, et visst antall felles referanser og litt tid til overs gjorde at vi tok oss tiden til å pløye gjennom det selsomme "heihvordanstårdettilhvagjørdunåneijeggårpåskole.. neijegjobberogtaroppfagpåprivatskole"-babbelet. Alltid en delt glede dette. Midt i begges oppdateringer av filene "hun"/"han" i våre hjerners harddisker slapp et spørsmål ut av hennes munn som gnagde litt dypere enn de andre trivielle spørsmålene man får i slike sammenhenger. "Er du lykkelig da, Kim?". "Øh.. lykkelig?" Hva svarer man til slikt?
Det er vel ingen selvstendig tenkende individer som i utgangspunktet aspirerer etter noe annet enn å bli lykkelig. Det er vel kun noen die hard gothere som prøver å unngå å ha det bra (selv om å male rommet sitt svart og høre på grim musikk faktisk sikkert gjør dem lykkelig på et vis). Det er vanskelig å definere lykke. Lykke er øyet som ser og hjertet som føler. For noen er lykke trygghet, for andre er det spenning. Noen er mest lykkelig når de sitter i armkroken til kjæresten sin, med et glass vin i hånden, pottis på bordet og TV'en på full drus. Atter andre er mest lykkelig på et tog som suser over en sommereng, tusener av mil unna hjemstedet. Uansett; hvis en tar utgangspunkt i at alle søker lykken, finnes det noen fellesnevnere i hva vi søker etter?
Jeg ser på lykke som ro, fred og harmoni i sjelen. Men lykke varierer fra tidspunkt til tidspunkt. Det er ikke gitt at noe som gjør deg lykkelig i en situasjon vil gjøre deg lykkelig i en annen. I år 2004 relaterer den kommersielle medieverdenen lykkebegrepet til matrielle goder. "Hvis du eier denne støvsugeren, ja da blir du lykkelig altså". For mange er ting, penger, status og overfladiske ting viktigst. Det viktigste er å være bedre enn naboen eller vennene sine. Den som har den kuleste mobilen, bilen eller klærne vinner, liksom. Det sier litt når jenter er mer glad i å shoppe enn å ha sex. Nåvel, nå skal jeg ikke si at det bare er sjelelige ting som kan gjøre meg lykkelig. 25000 skattefritt rett inn på konto hadde ikke gjort meg trist nå i hvertfall.
Og uansett hvor forkastelig man kan synes det er; jeg er faktisk inne på noe. Penger og god matriell standard er vel ikke akkurat det som drar ned livskvaliteten. De fleste skulle ønske at, om de ikke var rike, at de i hvertfall alltid hadde det de ønsket (helst uten å bli grådig av den grunn). Men har "de rike" det så mye bedre enn "oss vanlige"? Er rike mennesker lykkelige? Man bekumrer seg sikkert ikke om man har penger til det mest elementære, men en som er rik er som oftest vant til å ha et visst nivå på det matrielle og frykter sikkert for om han kan klare å holde velstanden oppe.
Penger og status har mye verdi for de som higer etter det, men mindre for de som har det fra før. Mange synes det å eie alt - det nyeste, dyreste, beste og kuleste er det viktigste. Dette er "lykkeverdier" som får mye fokus i dagens samfunn. Men at folk skryter av sin status kan ha å gjøre med at de bare følger strømmen. De læres til å bli gode konsumenter i et kapitalstyrt og eiesykt samfunn. Uansett så er problemene stort sett like store om du bor på Oslo vest eller øst. De har bare forskjellig karakter. Karriere- og statusjag kan sikkert føles like tungt å bære for Nagel-Erichsen på bygdøy som det er for Folke-Olsen på Romsås å ha dårlig råd. Det er vel nok av eksempler der de rike sier at penger ikke er det som gjør dem lykkelig. Til mer penger folk har til mer jobb har de og dermed mindre fritid. Fritid har blitt en etterspurt vare i våre effektive liv.
Våre skjebner er vårt eget ansvar. For å nå lykken må man søke den. Lykke er en mental tilstand. En tilstand som det er bare selvet som setter grenser for om man kan nå. It's all about attitude. For man kan nå og bli hva som helst hvis man går inn med hele hjertet i det. Skal man finne lykken må man fokusere bort fra det materielle. Livet blir basert alt for mye rundt ting. I stedet for det å skulle glede seg over livet i seg selv gleder man seg over at man eier noe som ikke er en del av seg selv. Menneskene faller som offer for markedsføringen og produkter. Man får en illusjon om at man skal bli lykkelig av å kjøpe og eie noe. Om man kjøper en dyr bil lever man kun på lånt lykke, det er banken som eier bilen din og ikke du.
Tilbake til første rute. Spørsmålet med stor S som slapp ut mellom leppene til mitt perifere bekjentskap. "Er du lykkelig da, Kim?". Jeg hadde ikke vært lykkelig om jeg ikke hadde en formening av hva det vil si å være bl.a. fattig, mobbet, deppa, kjærlighetssorgrammet, sliten, syk og ha dårlig selvtillit - selvopplevd eller som viten vunnet gjennom engasjement, empati og/eller åpne øyne. Akkurat nå er jeg mest takknemlig for alt jeg har opplevd, uansett om det har vært kjipt eller kult. Så lenge man er ansvarlig for sine egne handlinger, lever og blir beriket på noen som helst måte (både gjennom negative og positive opplevelser) så burde man være fornøyd.
Man vet ikke virkelig hva det er å være glad før man har opplevd og erfart det motsatte, og det har vi erfart på forskjellige måter og i forskjellig grad alle sammen. Nemlig, du også. Jeg håper jeg aldri kommer dit at jeg er mett og fornøyd at jeg blir rent lykkelig. En slik trip unnder jeg ikke meg selv å skulle prøve å komme ned igjen fra.
Jeg tror at å være på vei mot målene du har satt deg, når du ser målstreken funkle i horisonten, det er da du er lykkeligst. Vi er alle på vei, og vi kan alt om vi bare vil. Og den som er på vei mot noe er nesten lykkelig. Jeg erklærer meg herved som nesten lykkelig.
Det er vel ingen selvstendig tenkende individer som i utgangspunktet aspirerer etter noe annet enn å bli lykkelig. Det er vel kun noen die hard gothere som prøver å unngå å ha det bra (selv om å male rommet sitt svart og høre på grim musikk faktisk sikkert gjør dem lykkelig på et vis). Det er vanskelig å definere lykke. Lykke er øyet som ser og hjertet som føler. For noen er lykke trygghet, for andre er det spenning. Noen er mest lykkelig når de sitter i armkroken til kjæresten sin, med et glass vin i hånden, pottis på bordet og TV'en på full drus. Atter andre er mest lykkelig på et tog som suser over en sommereng, tusener av mil unna hjemstedet. Uansett; hvis en tar utgangspunkt i at alle søker lykken, finnes det noen fellesnevnere i hva vi søker etter?
Jeg ser på lykke som ro, fred og harmoni i sjelen. Men lykke varierer fra tidspunkt til tidspunkt. Det er ikke gitt at noe som gjør deg lykkelig i en situasjon vil gjøre deg lykkelig i en annen. I år 2004 relaterer den kommersielle medieverdenen lykkebegrepet til matrielle goder. "Hvis du eier denne støvsugeren, ja da blir du lykkelig altså". For mange er ting, penger, status og overfladiske ting viktigst. Det viktigste er å være bedre enn naboen eller vennene sine. Den som har den kuleste mobilen, bilen eller klærne vinner, liksom. Det sier litt når jenter er mer glad i å shoppe enn å ha sex. Nåvel, nå skal jeg ikke si at det bare er sjelelige ting som kan gjøre meg lykkelig. 25000 skattefritt rett inn på konto hadde ikke gjort meg trist nå i hvertfall.
Og uansett hvor forkastelig man kan synes det er; jeg er faktisk inne på noe. Penger og god matriell standard er vel ikke akkurat det som drar ned livskvaliteten. De fleste skulle ønske at, om de ikke var rike, at de i hvertfall alltid hadde det de ønsket (helst uten å bli grådig av den grunn). Men har "de rike" det så mye bedre enn "oss vanlige"? Er rike mennesker lykkelige? Man bekumrer seg sikkert ikke om man har penger til det mest elementære, men en som er rik er som oftest vant til å ha et visst nivå på det matrielle og frykter sikkert for om han kan klare å holde velstanden oppe.
Penger og status har mye verdi for de som higer etter det, men mindre for de som har det fra før. Mange synes det å eie alt - det nyeste, dyreste, beste og kuleste er det viktigste. Dette er "lykkeverdier" som får mye fokus i dagens samfunn. Men at folk skryter av sin status kan ha å gjøre med at de bare følger strømmen. De læres til å bli gode konsumenter i et kapitalstyrt og eiesykt samfunn. Uansett så er problemene stort sett like store om du bor på Oslo vest eller øst. De har bare forskjellig karakter. Karriere- og statusjag kan sikkert føles like tungt å bære for Nagel-Erichsen på bygdøy som det er for Folke-Olsen på Romsås å ha dårlig råd. Det er vel nok av eksempler der de rike sier at penger ikke er det som gjør dem lykkelig. Til mer penger folk har til mer jobb har de og dermed mindre fritid. Fritid har blitt en etterspurt vare i våre effektive liv.
Våre skjebner er vårt eget ansvar. For å nå lykken må man søke den. Lykke er en mental tilstand. En tilstand som det er bare selvet som setter grenser for om man kan nå. It's all about attitude. For man kan nå og bli hva som helst hvis man går inn med hele hjertet i det. Skal man finne lykken må man fokusere bort fra det materielle. Livet blir basert alt for mye rundt ting. I stedet for det å skulle glede seg over livet i seg selv gleder man seg over at man eier noe som ikke er en del av seg selv. Menneskene faller som offer for markedsføringen og produkter. Man får en illusjon om at man skal bli lykkelig av å kjøpe og eie noe. Om man kjøper en dyr bil lever man kun på lånt lykke, det er banken som eier bilen din og ikke du.
Tilbake til første rute. Spørsmålet med stor S som slapp ut mellom leppene til mitt perifere bekjentskap. "Er du lykkelig da, Kim?". Jeg hadde ikke vært lykkelig om jeg ikke hadde en formening av hva det vil si å være bl.a. fattig, mobbet, deppa, kjærlighetssorgrammet, sliten, syk og ha dårlig selvtillit - selvopplevd eller som viten vunnet gjennom engasjement, empati og/eller åpne øyne. Akkurat nå er jeg mest takknemlig for alt jeg har opplevd, uansett om det har vært kjipt eller kult. Så lenge man er ansvarlig for sine egne handlinger, lever og blir beriket på noen som helst måte (både gjennom negative og positive opplevelser) så burde man være fornøyd.
Man vet ikke virkelig hva det er å være glad før man har opplevd og erfart det motsatte, og det har vi erfart på forskjellige måter og i forskjellig grad alle sammen. Nemlig, du også. Jeg håper jeg aldri kommer dit at jeg er mett og fornøyd at jeg blir rent lykkelig. En slik trip unnder jeg ikke meg selv å skulle prøve å komme ned igjen fra.
Jeg tror at å være på vei mot målene du har satt deg, når du ser målstreken funkle i horisonten, det er da du er lykkeligst. Vi er alle på vei, og vi kan alt om vi bare vil. Og den som er på vei mot noe er nesten lykkelig. Jeg erklærer meg herved som nesten lykkelig.
Sist endret av Phun Q; 30. august 2004 kl. 18:49.
) sammen med heller..
