Har lest hele diskusjonen her, virkelig interessant lesing.

Men enkelt å greit så har jeg noen spørsmål ( Mulig litt offtopic, men pyttpytt) :
Hvordan kan materie bli til uten en skaper ?

Hva skal jeg svare en dypt religiøs person til det?,- jeg som ser på meg selv som en atheist og tror på alt vitenskaplig fremfor uviss svada fra en tid hvor mennesket ikke en gang visste gravitasjonskraft var. Har lenge lurt på hvordan materien og antimaterien ble til, noen her som vet?

Har lest noe om at termodynamikkens første lov går ut på at energi verken kan oppstå eller forsvinne, men hvordan fungerte den loven i praksis FØR/UNDER the bigbang ??

Takler virkelig ikke religiøse personer som prøver å basere Guds eksistens på svært mangelfulle argumenter.. Eller tro som de kaller det så fint når de innser at de er på vei til å tape en diskusjon med store marginer.

Nøyaktig hva mener du med å kunne bli åndelig oppløftet av hvordan universet er skrudd sammen?
At det er en fysisk mulighet å bli åndelig oppløftet, at å tilegne seg all kunnskap om hvordan universet er skrudd sammen samt forståelse for det?

Må si på forhånd at det er mulig jeg er helt på villspor men det er utrolig hvilken trang til å skrive utdypende om et tema man er fascinert av en røykeslutt/pause skaper...

En teori jeg har hørt deler av ulike steder (merk, teori-teori-teori) som i mitt hodet er den mest logiske forklaringen (mao ikke nødvendigvis riktig, viktig å være åpen for det) på universets opprinnelse og endelse er som følger:
Universet vårt kommer fra en stjerne som døde der kjernen gikk tom for hydrogen som er drivstoffet den levde på og begynte å produsere tyngre og tyngre stoffer til de var så tunge at kjernen til slutt kollapset inn på seg selv og skapte et sort holl med en singulæritet i senter der tid og rom blir bøyd.
Singulæriteten er vårt univers og materien som det sorte hullet suger inn er materialer som muligens omgår en fysisk forandring til å passe vårt univers's fysiske lover og blir så byggestener i stjerne/planet/galakse formasjoner/bygging.
Universet ekspanderer fortere og fortere i takt med jo mer masse det inneholder, desto kraftigere blir trekk-kraften til det sortet hullet og igjen derav raksere ekspansasjon.
Dette fortsetter over en enorm lang periode hvor universet til slutt begynner å ekspandere i over lysets hastighet og higgs bosonet som CERN leter etter med LHC'en som gir ting masse slutter å ha noen effekt da såvidt jeg vet sier de fysiske lovene vi kjenner i dag at noe som beveger seg i over lysets hastighet har ikke masse.
Så med andre ord når vårt univers ekspanderer i alle retninger i over lysets hastighet og bare fotoner eksisterer og ikke noe har masse er ikke størrelse relevant lenger da det hverken er uendelig stort eller uendelig lite som det er vanskelig å se for seg eller i det hele tatt "se" for seg men det er da logisk.
På det punktet mister sansynligvis det sorte hullet/singulæriteten trekk-kraften sin og går i oppløsning og et eller annet skjer muligens med eventuelle rester det måtte etterlate seg.
Denne prosessen skjer også ifølge noen forskere inne i de super massive sorte hullene som er i ulike galaksers senter rundt omkring i vårt univers og vårt sorte hull er i et annet univers med andre galakser med andre super massive sorte hull i seg.
Slik er universet vårt skrudd sammen og slik blir det skrudd fra hverandre, hva/hvem som starter denne prosessen er ukjent og hva/hvor det/den kommer fra er også ukjent, dette er da bare en teori og den trenger ikke å være riktig men dog ikke urimelig/ulogisk på noen måte med min beskjedne forståelse av temaet.
Du kan argumentere at det er en form for Gud eller skapende intelligens som står bak denne prosessen, det skal jeg ikke diskutere for man kan (stort sett) hverken motbevise det eller bevise det, noe man tar delvis på magefølsen, logikk og informasjon man har tilegnet seg på samme måte som jeg støtter meg til teorien jeg nettopp beskrev.
Poenget jeg dog lenge har med vilje ungått er at selv om jeg er innehaver av den teorien og støtter meg til den med en sunn skepsis og åpenhet for annen informasjon/fakta føler jeg ikke på noen som helst måte at det gir meg en åndelig oppløftning eller spirituel opplysning, eneste er at jeg føler meg litt bedre informert om temaet enn mannen i gata og tilstrekkelig informert nok til å kunne snakke om temaet på et nivå der jeg og en ungdomsskole lærer i naturfag med en interesse for det kunne hatt en interesant diskusjon gående i 20 minutters tid.

Det sagt er jeg ikke ute etter å tråkke eller kritisere deg for dine tanker og synspunkter, syntes den delen jeg siterer bare var litt vag og ønsker en utdypning og om det ikke er for mye å be om muligens dine tanker på det jeg har skrevet.

En typisk misforståelse blant ikke-troende er at vi tenker at alle religiøse ser på gud som en slags Zeus-figur som sitter på en stol i himmelen, klør seg i skjegget og styrer skjebner. De aller fleste religiøse tenker ikke på gud på denne måten, men mer som en slags "kraft" som er i alt som lever. Selv er jeg ikke religiøs på noen måte.

Jeg diskuterte en gang kristendommen med en svært religiøs bekjent av meg. Han sa følgende; "Jeg tror ikke på en stor gubbe som skal redde meg fra alle farer i verden, jeg ser ikke på gud som morra mi. Jeg tror på at det er noe i alt levende som ønsker det beste for oss alle, og det gjør verden så utrolig mye vakrere". Jeg syns dette var et veldig fint og fornuftig utsagn. Dette er for øvrig en mann som har oppnådd utrolig mye med livet sitt, og ikke har noen grunn til å søke desperat hjelp hos en himmelkonge.

Det er helt greit å være både ateist og troende, men det er ikke greit å la fordommer ta overhånd.

Her var det en del forvirring. E=MC^2 sier at for å akselerere noe som helst opp til lyshastighet, må man tilføre uendelige mengder energi (overforenklet). En annen ting som også blir antydet, er at ting fint kan holde fart høyere enn lyset, men hvis en partikkel har v>c, vil partikkelen aldri kunne holde lavere hastighet enn det, såvidt jeg har forstått.

Dersom en partikkel har imaginær masse (uten at jeg helt forstår hva det skulle vært, men jeg vet hva det betyr matematisk), vil den antakeligvis kunne holde fart høyere enn lysfarten, pr. denne formelen:

http://upload.wikimedia.org/math/0/5/b/05b0dff421ccf2c0ecd794194d9d60c7.png

Dersom V>C, vil gammakonstanten bli imaginær (roten av et negativt tall). Hvis M også er imaginær, vil E bli et reellt tall. Problemet er at imaginær masse neppe vil kunne eksistere i vårt univers. Dette som er uthevet er for øvrig bare spekulasjoner, jeg har lest svært lite om akkurat dette feltet, jeg har bare sett på formlene, og formet meg en liten hypotese. Det rimer imidlertid godt med hva jeg har lest om overlysfart.

Jeg ser hva du mener med at universet er skapt fra et svart hull. Jeg er ikke oppdatert nok innen dette feltet til å kunne avfeie det, men jeg har ikke hørt noe særlig om det, og i forhold til det jeg har lest, virker dette som en nokså ustø teori. Selv om det ikke skulle være det, virker det som du misforstår en god del ting: I det unge universet var temperaturen alt for høy til at atomer kunne eksistere, universet var mer eller mindre bare en stor sky av elektroner, nøytroner og protoner som holdt en temperatur på flere milliarder grader. Pr. termodynamikkens lover sank temperaturen etterhvert som universet utvidet seg, og etterhvert begynte hydrogen og helium å formes.

At man blander inne stjerner og supernovaer før universet i det hele tatt begynte å utvide seg er kun spekulasjon. Ja, man antar at universet startet som en singularitet, men det man også antar, er at ingen av de lovene som styrer universet i dag var gjenkjennelig. Å blande inn fenomener som henger sammen med disse lovene (gravitasjon, elektromagnetiske, og de sterke og svake atomkreftene, henholdsvis) da (fusjon i stjerner, og svarte hull kunne neppe ha skjedd uten at disse kreftene var relativt proporsjonale med de som styrer vårt univers), blir litt søkt i mitt hode.

Språkpirk: Det heter "singularitet".

At du våger å påstå dette!

Kom igjen! Har du bevis, så fram med dem

Dude, jeg får en pakke adressert fra julenissen hvert eneste år.

Det er da nok av religioner som tror på en gud, men ikke Jesus. Jødedommen er én av dem.

På Jesu tid fantes det flust med profeter, så han var i godt selskap. Jødene gikk jo rundt og ventet på Guds sønn, og mange prøvde å utgi seg for å være ham også. Jesus var ikke så spesiell mens han levde, han var en av mange.

Men det var en ting som skilte Jesus fra de andre profetene, og det var hva som skjedde da han døde. Det skjedde noe de ikke skjønte, for plutselig var liket borte og graven tom, og på toppen av det hele var det haugevis av folk som hevdet å ha sett ham gå rundt etter at han var død.

Dette mysteriet gjorde at ryktene gikk, og stadig flere begynte å tro at denne mannen kunne være han de ventet på. Historiene om ham er skrevet flere tiår etter at han døde, av folk som trodde at han var den ekte og som skrev historien slik at den passet til det de ville bevise. F.eks. passet det jo da fint at han var født av en jomfru. Dette er ren reklame/propagandaskriv fra folk som var ute etter å overbevise flere om at Jesus måtte være Guds sønn.

Jeg aner ikke hva det var som egentlig skjedde, men heller til at det har en naturlig forklaring. Kanskje han ikke var helt død f.eks. Det kan være mange forklaringer som ikke legevitenskapen ville forstått for 2000 år siden.