Sitat av
ivioynar
Dette er feil. Jeg linka til en metaanalyse tidligere som tyder på at de fleste overgripere ikke har blitt misbrukt og de fleste som blir misbrukt ender ikke opp som overgripere selv.
Spørsmålet her er ikke andelen overgripere som har blitt misbrukt. Ei heller om de fleste som har blitt misbrukt ender som overgripere. Spørsmålet er om % av overgripere er høyere blant dem som har blitt misbrukt, enn blant den øvrige befolkningen.
La oss si at sjansen for at en som ikke har blitt misbrukt begår et overgrep er 0,02%, populasjonen er 100.000. Vi finner da anslått 20 overgripere som ikke har blitt misbrukt. Om vi da anslår en risiko for å bli misbrukt på 5%. Vi har da en misbrukt populasjon på 5000. vi anslår en 0,04 prosents sjanse for at de som har blitt misbrukt vil begå overgrep selv. Vi finner da 2 personer som har blitt misbrukt, som foretar overgrep selv. totalen vil da utgjøre 22 misbrukte personer, hvorav 20 ikke tidligere ble misbrukt selv, imens 2 ble nettopp det. Dvs. at de overgriperne som ble misbrukt selv vil utgjøre ca. 9% av sakene. En vil da kunne konkludere med at de fleste overgripere ikke har blitt misbrukt. % av dem som har blitt misbrukt, som ender opp som overgripere er 0,04, noe som jo må sies å være de aller færreste.
Likevel, kan en observere at i denne hypotetiske situasjonen er risikoen for å begå et overgrep fordoblet dersom du selv har blitt misbrukt, selv om de fleste overgripere ikke har vært misbrukt, og de fleste misbrukte ikke blir overgripere.
Jeg tror du da vil se at den metaanalysen du henviser til ikke vil ha noen relevans, dersom den ikke publiserer noen tall på risiko for overgrep gitt misbrukt, kontra risiko for overgrep gitt ikke misbrukt.
Sitat av
x3m187
Nei, da leier jeg en hore!
Men dersom det er umulig for deg å få tak i en hore, fordi politiets aksjoner mot det prostituerte miljøet har vært hinsides og latterlig effektive. Hva da? Voldtar du noen da?
Dersom en person av en eller annen grunn får disse sære fantasiene om å drepe noen. Han kan ikke noe for det, ingen behandling vil hjelpe ham, og han er fortvilt. Han ville aldri i sitt liv drept noen, da han med seg selv vet at dette er galt, og at det må settes et klart skille imellom fantasi og faktisk handling, når hans indre fantasier nå engang bryter så sterkt med de etablerte normer i samfunnet, normer som står støtt hos ham. Likevel fortsetter tankene å versere i hans stille sinn, og han innser at dette er noe han tydeligvis må leve med. Skjebnens lodd var nå engang at han skulle måtte lide under en fantasi han vet det er galt å gjennomføre.
Ville du fordømt denne mannen, og sett på ham som en motbydelig person på bakgrunn av de fantasier han ikke kan noe for, eller ville du beundret mannen som standhaftig stod imot de impulser som fristet ham, og dermed viste en stor karakterstyrke som er få av oss forunt?
La oss anta at pedofili er noe du er stuck med. Det var ikke noe du fortjente. Det er ikke noe du blir kvitt. Er det da rett å dømme personen på bakgrunn av noe slikt? Hva skal vi dømme en mann etter, de tanker som flyktig entrer hans sinn fra underbevissthetens mulm og mørke? Eller den karakterstyrke mannen viser i sine handlinger og ord, som kunne tjene som et forbilde for oss alle?