Tror du det er mulig å bli fri?
Man er altså underlagt en rekke betingelser for å kunne si at man er fri. Ingen blir født fri. Man er avhengig av ting hele livet.
For det første, hvis du ikke føler du er født fri i Norge, så er utgangspunktet for å komme nærme frihetsfølelsen et langt stykke unna. Greit, vi er ikke myndige før 18, men vi er fortsatt frie selv om vi er nødt til å gå 10-årig grunnskole. Vi får ikke lov til å dope oss ned på alt mulig, osv. Hvis man er oppriktig opptatt av individuell frihet, så er det viktigste å ikke være underlagt en annens herredømme. Det betyr ikke at det ikke eksisterer noen rammer. Men rammene er godkjent av personene i samfunnet. Dette ødelegger ikke frihetsfølelsen for dem fleste av individene.
Filosof,
Thomas Hobbes, definerte frihet som fravær av ytre hindringer.
Vi forblir altså frie individer hvis friheten kun er innskrenket med vårt eget samtykke. Dermed kan man si at hvis du bryter rammene som du har godtatt, og blir satt i fengsel, er du fortsatt fri, selv om du er fratatt dine borgerrettigheter.
Du er også fri til å flytte et sted hvor du har muligheten til å bryte ut av det systemet som gjør at du ikke føler deg fri.
Etter Atlanterhavserklæringen fra 1941 kalles ofte ytringsfrihet (talefrihet), religionsfrihet, frihet fra nød og frihet fra frykt «de fire friheter». Men uttrykket de fire friheter er mye eldre. Det er naturrettens fire friheter, som gjelder både mennesker og dyr og er personlig frihet, næringsfrihet, organisasjonsfrihet og retten til å binde seg ved løfte, avtale eller skadegjørende handling.
I et samfunn kan en snakke både om frihet til å gjøre noe, men også frihet fra å måtte gjøre noe eller å bli utsatt for noe, for eksempel om individets frihet til å bære våpen i motsetning til friheten fra å kunne bli skutt. Det motsatte av frihet kan derfor være både tvang og fangenskap (frihetsberøvelse), men også forpliktelse og avhengighet.