Husker du ikke at du selv linket til en artikkel som sa at det ikke ser ut til å være et problem med beiteområder med tanke på hjortedyrene? Bla litt tilbake i tråden så finner du den.

Det er så tydelig at du ikke vet hva du snakker om at jeg nesten blir flau på dine vegne. Du sa nettopp at de rovdyrsikre gjerdene lå på rundt 5 kV, og nå er de plutselig langt over 10 kV? Fra Norsk viltskadesenter/Bioforsk (pdf):
Som sagt, tar man på dette så får man en smekk, men det er aldeles ikke farlig for friske mennesker – akkurat som med vanlige, dagligdagse strømgjerder man ser på de fleste gårder.

Det er ingenting i det du siterer som antyder konklusjonen din. Dette er en artikkel som omhandler parasittbehandling ved innmarksbeite. Det står ingenting der om at inngjerdede utmarksbeiteområder bør legges brakk, og det vil uansett avhenge helt av størrelsen på beiteområdene, om man veksler på beiteområdene og ting som hvorvidt kyr beiter i samme område. Resistente parasitter er en trussel man må ta alvorlig, og det er nettopp derfor man skal veksle mellom forskjellige antiparasittmidler. Det er heller ikke slik at inngjerdet utmarksbeite vil medføre så mye større smittepress for parasitter, fordi områdene kan være vesentlig mye større enn normale innmarksbeiteområder – og av samme grunn vil man ikke nødvendigvis se noen total nedbeiting av områder. Det du nevner her er altså i all hovedsak fiktive problemer, og jeg kan ikke annet enn å lure på hva som er hensikten bak å dikte de opp og bruke de på nytt og på nytt når jeg allerede har forklart flere ganger hvorfor dette ikke er et problem. I alle fall ikke et problem som kan likestilles med det alvorlige problemet vi har med altfor små rovdyrbestander.

EoT sikter jo helt tydelig til det faktum at ikke bare sauedriften lider av nedleggelser, men at samme tendens gjelder for de som driver med andre dyr eller korn. Med andre ord er det meget lite som tyder på at rovdyrene er problemet for bøndene.

Tradisjonene kan være tusenvis av år gamle og, men vi vet nå hva det vil medføre å ha for lave rovdyrbestander, og vi må ta ansvar deretter. Verden eksisterer ikke for sauebøndenes skyld, og de må da også tilpasse seg – med statens hjelp.

Det var du som fant artikkelen hvor det stod. Den er skrevet av Norsk Institutt for Naturforskning, så hvis du vil sende de en epost og fortelle de hvor "jævla naive" de er, så finner du adressen på kontakt-seksjonen på siden deres.

Jeg tar meg den friheten å sitere avsnittet om hjortedyr på nytt jeg, men noen passende uthevinger:
Her kan du forresten se et rådyr hoppe over et gjerde på 2 meter i snø: http://www.youtube.com/watch?v=m8xCnTTuU2g&t=0m42s

Jeg sa at toppspenningen på vanlige strømgjerder er opp mot 10 kV. Ved belastning og ikke-optimale forhold vil spenningen på mellom gjerdet og bakken være en del lavere. Det jeg synes er pussig er at du er så bastant i uttalelsene dine om ting du tydeligvis ikke kan noe om, for du har gjentatte ganger forsøkt å gjøre et stort poeng ut av hvor høye spenningene er, helt tydelig uten å vite hva spenningen er i det hele tatt. Kort oppsummert, rovdyrsikre innhegninger har ved normal belastning en spenning omtrent som, men ofte noe høyere enn, vanlige strømgjerder. Å få støt fra et slik gjerde er ubehagelig, men ufarlig for friske mennesker. Det er, som vist grundig til tidligere, svært effektivt mot rovdyr, så fremt det blir korrekt satt opp.

Uten at det bryr meg nevneverdig er det nok lettere for deg å bli tatt seriøst hvis du unngår å kalle andre "nissefar", på samme måte som det er lurt å la være å antyde at andre tror melka blir skapt på pappkartonger hos Tine.

Nei, det har jeg ikke sagt. Det er mulig å finne en mellomting mellom trange innmarksbeitetilstander og å gjerde inn hele fjellheimen.

Igjen er du helt ute på viddene. Gjerdene legges ned om vinteren, noe som er en rimelig rask prosess slik gjerdene er utformet.

Kan du vise meg hvor jeg har sagt dette? Du prøver stadig å skyve dine egne blundere over på meg, men her er det altså du som påstår at dette blir et heft for skiløperne på vinteren. Og det blir det ikke.

På sommeren så må folk klatre over egnede kliv der hvor det er gjerder, om de vil på andre siden, ja. Du har en meget tynn sak hvis det er ankepunktet ditt mot å redde rovdyrbestanden og forhindre stygge skader på titusenvis av sau hvert eneste år.

Det er et ganske tomt argument, for det vil du strengt tatt ikke. Du vil ikke ha den uberørt, du vil ha den berørt akkurat slik det passer deg. Og det er med frittgående og usikret sau som man kan sette fra seg om våren og hente om høsten, og med så få rovdyr at de lider av voldsomme plager fra innavl. Ville du virkelig hatt uberørt natur, så ville du heller ikke skutt rovdyrene.

Mellomtingen starter ikke der? Det gir ikke særlig mening. Jeg sier at løsningen ligger et sted mellom trange innmarksbeitekår og inngjerding av hele fjellheimen.

Kynisk? Det var jo også et valg av ord.. Jeg glemmer ikke kalvene. Du som mener man må gjerde inn hele fjellheimen kan vel ikke ha store problemer med å se at de har en ganske stor sjanse for å ende opp innenfor gjerdet når det settes opp på våren? Det er uansett ikke lang tid som kreves før de som endte opp utenfor er i stand til å hoppe over. Hvis det du sier hadde vært en spesielt stor bekymring, så ville det vært naturlig av NINA å ta det opp i artikkelen som angår nettopp dette. Du har kort fortalt ikke et spesielt godt argument der heller.

Åja, ja da kan man ikke gjøre det.

Du vil ha det fritt nok til at rovdyrene lider under sterk innavlsdepresjon. Du kan lese om farene ved innavlsdepresjon og populasjonsflaskehalser på Wikipedia.

Gi meg? Greit nok, du sa halve og ikke hele fjellheimen, men poenget forblir det samme – nemlig at ved å argumentere for at de inngjerdede områdene må være meget store, så forsvinner mye av slagkraften i argumentet rundt hjortedyr:

Det er en liten modifikasjon av sannheten. Ja, det skjer at den norske ulven får innslag fra den svenske, men det hjelper fint lite, da den sørsvenske ulvestammen også er svært innavlet og isolert i Skandinavia. I mange tilfeller er ulvene praktisk talt genetisk identiske, og dette innavlsproblemet er i stor grad gjeldende for hele Skandinavia. En stor del av grunnen til dette er den ekstremt lave norske bestanden. Hvis den norske bestanden fikk vokse, og dermed komme i kontakt med den nord-svenske populasjonen, samt få større kontakt med den finsk-russiske stammen, så ville problemet løst seg. Det står meget dårlig til med Skandinavisk ulv:

Og hva skjer med disse innvandrerne? Jo, de forsvinner på mystisk vis, én etter én. Ta for eksempel ulven som kom over fra Russland i mars 2009 som fikk kallenavnet Ivan:
Man kan jo kun spekulere i hva slags yrker disse krypskytterne har. Den illegale jakten er for øvrig et stort problem, og utgjør over halvparten av alle dødsfall hos Skandinavisk ulv:
I tillegg til dette har man nå et problem med at den finske ulvebestanden har sunket markant, antageligvis som følge av illegal jakt, noe som senker innvandringen til Sverige, og som igjen påvirker den sørskandinaviske ulvebestanden negativt.

Hyggelig å høre at du har begynt å lese rapporter.

Jo, det er mange som er mer interesserte i å redusere sauetap enn de, fordi de har ikke noe økonomisk incentiv for å gjøre det. Vi må ha et system som gjør at det er økonomisk lønnsomt for bøndene å sikre sauen sin i forhold til alternativet.

Jeg har aldri sagt at rovdyrgjerder ikke har noen negative konsekvenser eller utfordringer. Jeg har tvert i mot hvert klar på det hele veien, men jeg sier at konsekvensene ved å ikke sikre sauen er vesentlig større, i form av store menger svært stygt skadde sau og massive innavlsproblemer blant rovdyrene. I områder med mye elg som potensielt kan ødelegge gjerder kan man for eksempel bygge forsterkede gjerder eller øke spenningen – dette er alle problemer det er mulig å løse. Det er også verdt å merke seg at elgebestanden vil holde seg stabilt lavere ved en økning av ulvebestanden. At folk synes det er kjedelig å klatre over et gjerde eller to på skogs- og fjelltur er et rimelig blekt argument satt opp mot all lidelsen blant dyr på begge sider av næringskjeden med dagens situasjon – spesielt ille er det i forhold til det faktum at ulvestammen i sør-Skandinavia i følge Direktoratet for naturforvaltning er så lav at man risikerer at den dør ut av innavl, som om ikke de medfødte lidelsene var nok:

Til rapporten din vil jeg bare nevne at de tar opp Grue som et eksempel på at rovdyrsikre inngjerdinger ikke er så sikre likevel, og jeg har tidligere i tråden vist til hva som var årsaken til at rovdyrene kom seg innenfor gjerdet der:

http://i.imgur.com/dMRRZ.jpg

Gjerdet i Grue, var som alle andre, satt opp og godkjent på myndighetens befaling. Det er trossalt de som må spille rollen som fagfolk når bonden satser på noe som er helt nytt i norsk landbrukshistorie. Du får bønder til å fremstå som hjernedøde tapere og samtidig super humans.
Det spiller liten rolle for elgen om gjerdet den river ned er fra Grue eller Lesja. Merkelig at du nok en gang betviler rapportene jeg kommer med, det gjør det jo helt umulig å diskutere med deg.

Når det gjeler det du sier om ulv har du helt rett. Det blir et spørsmål om hvorvidt det er verdt å ta vare på den allerede minimale norske ulvestammen kontra verdiskapning, matproduksjon og skattepenger spart. Vi kommer ikke til å se en ulvestamme mye utover det vi ser i dag, så å la de lide bare for å tilfredsstille det glorifiserte synet mange byfolk har på ulven er dumt.

http://www.globalskolen.no/web/PageND.aspx?id=2161065

På vestlandet driver jo uansett mange også med villsau, og de erfarer sikkert null tap til rovdyr. Men at du vil gjerde inn store deler av Norge, ikke bare med de gjerdene vi ser i dag, men med forsterkede gjerder med enda høyere spenning er jo innteressant! Hvor mye høyere gjerder og spenninger snakker vi?

Når jeg sier at inngjerdinger kommer til å forstyrre, til dels skade og i verstefall drepe annet dyreliv, tenker jeg ikke bare på hjortedyr. Jeg har jo sagt at de er sannsynligvis de som lettest forserer inngjerdingene! Du som har peiling på spenninger og skadevirkninger kan sikkert fortelle om hva 7000 +++ (i følge ditt siste forslag på elgeproblematikken) volt vil gjøre med et lite ekorn?

For det første spiller det ingen rolle om myndighetene har godkjent gjerdet etter oppsetting. Faktum er at både de som har satt opp og de som har gitt tommel opp etter inspeksjon av gjerdet har gjort flere enorme og fullstendig innlysende feil.

For det andre finner jeg ingen informasjon som tilsier at myndighetene har foretatt noen godkjenning av gjerdet etter det ble satt opp. Kan du vise til hvor du har fått denne informasjonen fra?

Det har jeg selvsagt heller ikke påstått. Det jeg sier er at rapporten du siterer fra nevner at rovdyrinnhengningen på Grue ikke fungerte så bra som man hadde håpet, men de har da helt sett bort i fra de meget grove feilene som ble gjort i oppføringen av gjerdet. Man kan derfor ikke trekke noen konklusjon for hvor godt et slike gjerde fungerer med Grue som utgangspunkt. Jeg kan nevne noen av feilene:

Dette er vel, om jeg ikke tar helt feil, bortimot den eneste rapporten/artikkelen du har sitert fra som ikke direkte har sagt i mot konklusjonen du har forsøkt å trekke fra de. Så jeg vet ikke hvor mye hold det er i beskyldningen om at jeg betviler rapportene du kommer med.

Når det er sagt, så har jeg kun påpekt at de har sett bort i fra de grove feilene med gjerdet i Grue i sine omtalelser om det. Jeg påpeker også at utfordringene de skildrer ikke er noe nytt, og vi har begge omtalt de tidligere i diskusjonen, men jeg påstår at utfordringene er overkommelige, og konsekvensene vesentlig bedre enn konsekvensene av å fortsette som i dag eller senke rovdyrbestanden ytterligere. Ingen løsning er helt perfekt med bare positive effekter, men det gjelder å finne den beste. Og det involverer sikring av sau og økning av rovdyrbestanden.

Falskt dilemma, og i følge fagfolk vil ulvebestanden ta seg opp så fremt de får sjansen til det. Du kan se dette korte innslaget fra Schrödingers katt for litt mer info, hvis du ikke orker å google selv: http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/85225/

Gjerdene bygges så små dyr lett kan passere. Dessuten vil ikke et ekorn ha kontakt både med bakken og strømførende streng samtidig, og ingenting vil skje – akkurat som når fugler sitter på høyspentlinjer.

En liten kommentar til på dette.. Det du sier om "skattepenger spart" blir bare idiotisk når du vet at vi i 2010 brukte 138 millioner kroner på å erstatte død sau og rein, og du samtidig sier du ikke er villig til å drepe hele ulvebestanden. Inngjerdinger vil være i mye høyere grad en engangsutgift, og kostnadene langt lavere.

Du snakker også om å "ta vare på den allerede minimale norske ulvestammen", men som jeg sa er dette noe som angår hele den Skandinaviske ulvebestanden, ikke bare den lille norske delen. Når den finske også er på nedtur, så er det en grov ansvarsfraskrivelse å nekte å sette opp gjerder fordi noen må klatre over de en gang i blant når de er på fjellet.

Til slutt er du igjen frampå med å forsøke å flytte fokuset fra argumenter til personer, når du sier "å tilfredsstille det glorifiserte synet mange byfolk har på ulven". Det nytter ikke å prøve å formulere seg vekk fra problemet ved å antyde at bare byfolk som ikke kan noe bryr seg om ulv. Jeg er oppvokst på bygda, og ikke i by, men likevel er jeg altså for en mye høyere rovdyrbestand enn hva vi har i dag. Dette gjelder også praktisk talt alle andre jeg kjenner som også kommer fra bygda, men som ikke er sauebønder selv (og faktisk noen av de også). Spør du meg virker det heller som den største kunnskapsmangelen er på din side av debatten.

Har jeg uttalt meg på akkurat hvor mange ulv det bør være i Norge for at de slipper å deppe? Nei. Poenget, for tredje eller fjerde gang, med at jeg legger inn en protest mot gjerdeforslaget ditt er at alle bortsett fra deg selv, sier de vil by på store problemer, allerde i små skala. Du vil ha de i monsterskala!

Du er jammen meg et selvdyrkende hobby-geni, når du tror du har så mye mer rett enn alle andre. Kanalisering over E6 for eksempel, vil jo lede til katastrofer, både med tap av dyr- og menneskeliv. Folk kjører i over 120 over Dovrefjell, du kan selv tenke deg til utfallet.

Kan du ikke kommentere villreinen? Skal bønder i områder der villreinen trekker slutte med sau?

Uansett hva jeg sier, siterer eller viser til er feil. Greit nok at du har et rykte å forsvare, men litt ydmykelse skader ikke.

Grunnen til at jeg siterer hytteeieren er jo fordi bortimot alle landets hytteeiere, en stor del av befolkningen, kommer til å hate bøndene mer for disse gjerdene. Det er noe du heller ikke kommenterer. Det er heller ikke like lett for bonden å få gjennom en søknad som du skal ha det til. Viljen er der, i motsetning til det du fabler om.

For deg er det tydligvis utrolig lett å sette opp et 100% sikker rovdyrsikkert gjerde. Merkelig nok har du aldri gjort det.

Jo, det er det. Det var til og med du som tok det opp. Det er vesentlig fordi det du siterte om at kanalisering av hjortedyr fører til flere påkjørsler etter all sannsynlighet ikke er riktig. Kanalisering til krysningspunkter med god skilting vil tvert i mot gjøre påkjørsler mindre sannsynlig – det er derfor man aktivt har gjort det slik langs E6.

Jeg tror ikke du vet helt hva et krysningspunkt er. Man kanaliserer dyrene til å krysse veien på spesielle punkter, slik at man kan gjøre bilister spesielt oppmerksomme ved de stedene hvor dyrene krysser i stedet for at de kan krysse veien hvor som helst. Det er ikke gitt at de trenger å rive ned noe som helst – husk det er rovdyrsikre gjerder det er snakk om, og det er ikke fullstendig ville tilstander bare fordi de skal krysse en vei. Forsterkninger kan også forhindre slike potensielle problemer, om de mot formodning skulle oppstå.

Nei, det har jeg ikke sagt. Kildene dine har riktignok ofte sagt i mot deg, men de er ikke ubrukelige. Jeg har heller ikke sagt at rapporten du linket til er ubrukelig, men jeg har sagt med uenig i deler av den (med begrunnelse fra andre rapporter) og påpekt at kilden din nevner potensielle problemer, ikke blokkerende umuligheter.

Nei, det har jeg ikke, fordi det ikke er noe forskning på det – det er knapt en gang nevnt mer enn i forbifarten at nedriving fra elg er et mulig problem. "Flere telefonrapporter antyder dessuten at elgen stedvis utgjør et problem ved at den bryter konvensjonelle strømførende husdyrgjerder framfor å hoppe over (E. J. Solberg upubl. data)" er ikke akkurat bunnsolid informasjon, og omtaler i tillegg vanlige strømgjerder, ikke rovdyrsikre innhegninger. Med andre ord er det ingen informasjon som foreligger for oss nå som antyder at nedriving av rovdyrsikre innhegninger fra elg i det hele tatt vil forekomme.

Ferdselen blir jo ikke økt. Den blir konsentrert på krysningspunkter fremfor spredd langs hele veien.


Jeg foreslår at vi tar et skritt tilbake og ser systematisk på alternativene vi har i rovdyr/husdyr-saken:

1. Utrydde rovdyrartene som tar sau og lam fullstendig.
Disse artene er jerv, bjørn, ulv, gaupe, kongeørn og rev. Dette får potensielt katastrofale følger for dagens fauna (og, indirekte, flora) og vil av svært mange oppleves som et stort tap for den norske naturen. I tillegg vil det få store konsekvenser for den skandinaviske bestanden, spesielt av ulv, og vi risikerer enda sterkere innavlsdepresjon enn vi ser i dag, og mulig total utrydning av i det minste enkelte skandinaviske rovdyr. (Forresten, jeg er usikker på om du bare formulerer deg spøkefullt når du refererer til innavlsdepresjon som "deppa", men hvis du skulle tro at dette har noe med emosjonell depresjon å gjøre, så er det feil, og du kan lese om innavlsdepresjon på Wikipedia.)

2. Senke rovdyrbestanden ytterligere fra dagens tall.
Dette vil med ganske stor sikkerhet medføre at den skandinaviske ulven dør ut, og at man får større problemer med innavlsdepresjon og populasjonsflaskehalser blant de andre rovdyrene, tilsvarende de vi har i dag med ulv. Samtidig vil det være uungåelig at mange sau blir tatt av rovdyr, og, som vi har sett fra andre rapporter, fråtsing og store skader på sau. Prisen på denne løsningen er som kjent i hundremillionersklassen per år, ettersom det strengt tatt ikke er særlig rom for å minske bestandene før man treffer på punkt 1.

3. Beholde dagens bestandsmål.
Med dagens bestandsmål risikerer vi at den skandinaviske ulvebestanden utryddes. Vi er også på vippepunktet når det angår innavlsdepresjon og populasjonsflaskehalser hos de fleste andre store rovdyr. Det erstattes rovdyrtatt sau og rein for nesten 140 millioner kroner per år, og det foregår ulovlig jakt på rovdyrene, noe som er meget alvorlig med tanke på de allerede kritisk lave populasjonene. Utallige sau og rein blir stygt skadd av rovdyr, og lider intenst som følge av dette, samtidig som vi ser at rovdyrene fråtser i lett tilgjengelig sau og kun spiser de mest næringsrike delene.

4. Sikre sauen mot rovdyr og la rovdyrbestanden øke til et biologisk forsvarlig nivå.
Ved å aktivt støtte bønder med midler til sikring av sau og rein, og gjøre det mer økonomisk lønnsomt for bønder å sikre sauene sine enn å la være, på en måte som ikke gjør bøndenes økonomiske situasjon verre enn i dag, kan bestandsmålene økes samtidig som rovdyrangrep på husdyr blir sjeldnere.

Så vidt jeg kan se er det kun punkt 4 som ikke har uopprettelige konsekvenser for biomangfold og balanse i økosystemene og/eller innebærer store tap av sau til rovdyr. De forskjellige sikringsmetodene, med sine fordeler og utfordringer er:

A) Gjeting.
Fordelene med gjeting er at man har konstant ettersyn av sauene, og at man har muligheten til å ta sauene inn i mindre innhegninger om natten. Utfordringene er at man trenger mennesker med en viss opplæring som har muligheten til å gå ute oppe på fjellet mye av sommeren, og selv om man i prinsippet kan utlyse dette som sommerjobb kan det nok for en god del bønder være problematisk å få ansatt nok folk til å gjøre dette hver sommer.

B) Vokterhunder.
Vokterhunder er en ganske vanlig strategi mange andre steder i Europa, og ser ut til å fungere rimelig bra. Det er imidlertid ingen bombesikker metode, og noe tap må nok medregnes – både av husdyr og hunder – i enkelte områder med mye rovdyr. I områder med relativt lite rovdyr virker dette som en god løsning.

C) Innmarksbeite.
Innmarksbeite har fordelen med at dyrene er under oppsyn hele tiden, og kan som regel trekke inn i lover og fjøs på natten. Rovdyrtrykket i bebodde områder er som regel meget lavt, og kombinert med gode gjerder er dette en metode som gir minimalt med tap. Problemet med dette er at det er mye sau i forhold til mengde innmark i Norge, så beitetrykket blir mange steder høyt. Det medfører ofte at man må bytte på områder for eksempel annethvert år for at ikke områdene skal beites så hardt at det ikke vokser opp igjen. Samtidig har man et ganske høyt smittepress for parasitter. Dette presset senkes en god del ved å la sauene skifte beiteområde for eksempel annethvert år, og ved å la kyr, hester eller andre dyr beite på samme område (da de spiser hverandres parasitter), men det krever likevel at man har nok arealer tilgjengelig. Har man nok innmark i forhold til sauemengde til at man kan bytte på områdene, så er dette en løsning, men man må da passe på å medisinere tilstrekkelig, og på riktig måte, mot parasitter.

D) Utmarksbeite i rovdyrsikre innhegninger.
Det er dette jeg har argumentert mest for i tråden. Fordelene er at de ikke trenger mye tilsyn, de er meget sikre når de er satt opp korrekt og de trenger ikke spesielt mye vedlikehold. Utfordringene er (i) mulig forstyrrelse av territoriene og trekkveiene til andre viltlevende dyr; (ii) hindringer for friluftsliv; (iii) avveiing av størrelse på områdene i forhold til beitetrykk, smittepress og de to tidligere nevnte punktene; og (iv) problemer hvis rovdyr faktisk klarer å komme seg over/gjennom gjerdet. Jeg går raskt gjennom punktene som en oppsummering av tidligere argumentasjon i begge retninger:

i) NINA har konkludert med at alle voksne hjortedyr klarer å hoppe over gjerdet. Kalvene hos de minste, slik som rådyr, kan få problemer i starten, men i hvor stor grad og hvor lenge er usikkert. Som vist til tidligere vokser disse dyrene fort og blir født fra tidlig vår til omtrent midt på sommeren, så man ikke uten videre konkludere med at dette vil være et stort problem. Avhengig av hvor store innhegningene er er det også muligheter for at de ender på innsiden av gjerdet før gjerdet settes opp, og ved å studere bevegelsesmønsteret til dyrene er det ikke utenkelig at man kan tilpasse plassering av, og størrelse på, områdene noenlunde deretter. Det er heller ingen nødvendighet at alle hjortedyr skal innenfor gjerdet – det er kun nevnt for å påpeke at gjerdene ikke kun vil ha negativ effekt på hjortedyrene; noe må tross alt rovdyrene spise også.

ii) Hvor store hindringer dette blir for friluftsliv avhenger av antall innhegninger. Det vil uansett begrense seg til å klatre over et egnet kliv. Dette er i bunn og grunn et ikke-problem sammenliknet med konsekvensene av dagens situasjon.

iii) Det ble sagt blant annet i posten over denne at størrelsen på innhegningene må være enorme for å få plass til all sauen hvis man skal unngå høyt smittepress, fordi de da må ha like store områder som i dag. Men det er ikke riktig av minst to grunner. For det første er ikke sauene homogent og isotropt spredd gjennom fjellheimen, men går i mindre flokker. Det er derfor ikke slik at absolutt hele fjellheimen blir beitet på – og langt mindre, trenger å bli beitet på – for å opprettholde et lavt smittepress. For det andre er det fullt mulig å trekke inn poenget fra innmarksbeitepunktet, hvor man har noe mindre områder, slik at sauene går tettere enn de ville gjort i fritt utmarksbeite (men ikke nødvendigvis så tett som i innmarksbeite), samtidig som man bytter på områder fra år til år; med andre ord, man har mange mindre områder hvor kun halvparten av de blir benyttet hvert år. Gjerdene er konstruert for å være lette å ta opp og ned. Det medfører at sauen kan gå tettere uten for stort smittepress – gjerne sammen med kyr, hest, etc. – slik at inngrepet i trekkveier og friluftslivet ikke blir større enn nødvendig. Prisen for dette vil være noe høyere enn å sette opp noen få enorme områder (prisen av dobbelt så mange gjerdestolper), men det bør da altså ikke gå ut over bøndenes økonomi, og så lenge pris for oppsetting og vedlikehold over lang tid ikke overskrider 140 millioner kroner i året vil det fortsatt være rimeligere enn i dag; samtidig som lidelsene hos sau, rovdyr og bønder blir lavere.

iv) Hvis rovdyr kommer seg inn i området har sauen lite den får gjort. Samtidig må man se på dette statistisk – hvor mange sau vil bli tatt på denne måten over tid, satt opp mot dagens modell? Sannsynligvis ikke mange, hvis man skal dømme på statistikk fra Sverige (som har et svært mye større rovdyrtrykk enn oss), ettersom rovdyr meget sjelden klarer å komme seg inn. En mulighet er å kombinere slike områder med vokterhunder og en form for varsling til en sentral ved vedvarende høy fysisk aktivitet/støy.


Man må også huske på at mange områder i Norge ikke er særlig utsatt for rovdyr i det hele tatt, og behovet for sikring i disse tilfellene er mye lavere. Det er også sannsynlig at en del også har mulighet til å drive med gjeting, vokterhunder eller innmarksbeite som alternativ. Det viktige er at dette skal lønne seg for bøndene, og med dagens løsning er det dessverre ikke slik.

Det kreves nok ikke så veldig mye kunnskap om hundehold. Blander du kanskje sammen med gjeterhund? En vokterhund skal alltid gå sammen med sauen, så de skal i utgangspunktet ikke være i hus, men i fjøs, når de ikke går på beite med sauen. De skal anse sauene som sin flokk, ikke menneskene som driver gården. De trenger selvsagt daglig foring, da de ikke spiser gress, men dette kan nok i stor grad løses med foringsautomat. Jeg har som sagt ikke stor tro på denne løsningen annet enn i områder med lite rovdyr av typen som neppe angriper hund, men utgiftene for foring og liknende er selvsagt noe man skulle fått bistand for, som jeg har sagt tidligere. Antall sau per hund må man gå til forskningsrapportene for å kunne gjøre et anslag om.

Det finnes nok mye informasjon om dette fra andre Europeiske land hvor dette er standardløsningen.

Dette kan for eksempel brukes i tillegg til rovdyrsikre gjerder, men som eneste tiltak vil det være helt inkompatibelt med større rovdyrbestand – og mange vil nok si også med dagens rovdyrbestand. Problemet er at man ikke får beskjed før det allerede har gått galt, men har man dette på et lite utvalg av sauen som er i innhegningene så får man en varsling hvis det svært sjeldne scenarioet med rovdyr på innsiden av innhegningen skulle skje.

Jeg må si jeg stiller meg litt skeptisk til uttalelsene til denne Ivar Mysterud:
Man ser altså at han ikke ønsker å prøve forebyggende tiltak, så de ytterligere tiltakene han sikter til må nødvendigvis være å skyte rovdyrene i nærheten når angrep forekommer. Problemet er selvsagt at angrep vil forekomme så lenge rovdyr og usikrede husdyr går på samme sted, og som jeg har vist til er rovdyrbestanden rimelig skjør fra før. Det eneste dette resulterer i er flere skutte rovdyr, og løsningen blir identisk med å senke bestandsmålene drastisk. Derfor ser jeg ikke at dette skal være en aktuell løsning alene.

Det er godt mulig, men NINA har altså uttalt at alle hjortedyrene klarer å hoppe over gjerdene, og rein er en del av denne gruppen.

Dette har jeg allerede forklart grundig flere ganger. Det er ingen grunn til å tro at de genene som bestemmer fluktinstinkt også bestemmer ting som kjøtt og ull. Du får lese litt grunnleggende biologi og genetikk hvis du ønsker mer informasjon om dette.

Det er så lett som å pålegge bønder i områder med rovdyr at de skal foreta nødvendige tiltak for å sikre sauen sin, og det vil meget ofte bestå av en løsning med inngjerding. Det er som sagt tidligere bøndene sitt ansvar at sauen deres ikke lider, og de må ta dette ansvaret, men vi er da samtidig helt nødt til å lage et system som oppfordrer til dette gjennom økonomiske incentiver. Det innebærer at bøndene ikke skal tape økonomisk på å sette opp sikringstiltak, men også at de ikke skal få erstatning for usikret sau som burde vært sikret.