Hvorfor ikke si dritt tilbake?

Si 10x det han sier, si det HVER gang sjansen byr seg, si det selv når han ikke sier en dritt til deg. Fortsett slik hele året og gjerne alle skoleår du har igjen med han. Øv deg på ting du kan si til han før du legger deg å sover, bruk gjerne litt mindre tid på PCn på kvelden og legg deg litt tidligere for å finne svakheter/dritt du kan si til han.

Flyr han på deg har du vunnet. Hvis drittkastingen fortsetter resten av tiden dere går på skole sammen har du ihvertfall ikke noe å angre på så lenge du har gitt igjen med samme mynt. Slutter han gir du faen i å slutte selv, fortsett å snakk dritt om/mot han.

Men nå som media har tatt opp mobbing mer enn noensinne tror jeg du kun trenger å gå til en lærer og si ifra. Lærern din setter da eventuelt opp et møte meg deg og han, alt ordner seg som regel etter det.

Vinn-vinn uansett.

Hva som skjer? Gi han en solid omgang juling, det han driver med kalles terror. Hvorfor la seg pisse på i oppveksten? Det vil helt sikkert gagne deg seinere i livet hvis du ikke får en stopp på det. Finnes det virkelig folk der ute som tror at en liten koseprat med rektor og mobber vil få slutt på mobbinga? Nei, spør du meg så er det eneste som hjelper å gå fysisk til angrep. Den sterkeste overlever er det noe som heter. Knekk en kjeve eller to på'n, så skal du se det gir seg. Sann mine ord.

Det kommer fra ukjente kilder, og med varierende kvalitet: Visdom fra dypet av internett...

Mange her mener fysisk avstraffelse er det eneste som kan få en person til å forandre seg, og ikke gjøre det samme igjen og igjen.

En ting jeg lurer på, er dere for det samme når det gjelder "drittunger" i klasserommet, som igjen og igjen viser at de ikke greier å innrette seg, men til stadig oppfører seg dårlig så det går ut over undervisningen til de andre. Mener dere fysisk avstraffelse er det eneste som kan forandre en person så må det også være greit for lærer å gi en ørefik eller spanskrør osv? Eller mener dere disse personene forandrer seg med snakk?

Hva med personer i fengsel, som til stadig viser at de slår ned folk på byen osv, hvordan skal vi få disse til å stoppe? fysisk avstraffelse her også?

Jeg er overbevist om at drittunger som ikke oppfører seg på ungdomsskolen, uavhengig av mobbing eller bråk timen, hadde hatt godt av en smekk eller ti på stumpen. Idag virker som om elever rundt omkring har mistet all troverdighet/respekt ovenfor rektor/lærere, sitter man hos rektor for en "alvorsprat" angående bråk i timen eller mobbing, så går den praten inn det ene øret, og ut det andre.
Folk gir faen, folk glemmer, og fortsetter faenskapet etterpå. Hadde man gått inn for fysisk avstraffelse iform av spanskrør, er jeg sikker på at man ikke hadde gitt så mye faen etterpå.
Man hadde nå istedenfor tenkt over hvor jævlige konsekvenser som venta om man gjorde faenskap, hvem faen er det som gruer seg til alvorsprater med rektor og lærere nå for tida?
Ingen. Fordi i dagens samfunn, er, som nevnt over, respekten ovenfor rektor og lærere totalt fraværende. Ikke kom og si noe annet.

Når det gjelder voldsmenn som sitter inne for det dem har gjort, snakker vi ikke om 15-åringer som blei pælma i fengsel for å ha lappa til han andre på fest. Disse går fortsatt på skole for å lære, 99% av dem bor fortsatt hjemme hos foreldrene, med andre ord så er ikke oppdragelsen ferdig ennå. Disse kan fortsatt lære at mobbing av medelever faen ikke er akseptabelt.
Kan voksne menn, som for lengst har flytta hjemmefra og er ferdig med skolen, lære det? Ikke gjennom skole og oppdragelse hjemmefra iallfall, her må andre virkemidler, som jeg forøvrig ikke gidder å gå mere innpå, til.
Dette er ofte folk som har hatt en steinhard oppvekst, hvor igjen vold blir sett på som akseptabelt.
Så faller det kanskje tilbake på det jeg skrev i forrige post, men en som lar seg mobbe, og har latt seg mobbe over lengre perioder, veit godt at vold er siste utvei, akkurat som personen som jeg quota på i forrige innlegg veit.

Hva mener du han skal gjøre? Stå og se på, miste selvtilliten, og over tid bygge seg opp et såpass stort sinne, så bobla til slutt sprekker?
Stopp heller den som mobber før det ødelegger livet ditt totalt, ved å knekke en nese eller en kjeve.
Se bare på skolemassakrene i statene. Historien til dem som begynte å skyte antar jeg du kjenner jævlig godt. Dette var folk som ble plaga, plaga, og atter plaga i oppveksten og på skolen, helt til nok fikk være nok.

Håper alle er klar over at verbal/fysisk mobbing over tid gjør den som blir mobba sliten, aggressiv og nedfor.

Spanskrør inn i skolesystemet skoleåret 2011/2012!!

Blir lillebroren min mobbet, skal jeg passe på at mobberne blir matet med sugerør en god stund for å si det sånn.

Du sier at det er for lite respekt for rektorer og lærere, og at løsningen er vold mot unge mennesker, en opplevelse som for dem vil være ydmykende, skremmende og muligens traumatisk. Respekt skal fortjenes, og dersom en utøver vold mot unge mennesker, ja da fortjener man noe helt annet enn respekt...

Tror folk misforstår det der med vold for å få slutt på mobbing.
Jeg selv har trua på 2 ting som kan få slutt på mobbing. Enten at offeret og mobberen får en felles venn, eller at offeret banker dritten ut av mobberen.
Har lite trua på at "systemet" skal bruke vold mot mobberen. Det må vere mobbeofferet selv som gir mobberen rundjuling. Hvis systemet skal bruke vold mot mobbing, så blir det slik at mobbeoffert sladrer, så mobberen får smekk, fordi mobbeofferet ikke tør å ta igjen selv. Hvis mobbeofferet selv klarer å gi mobberen rundjuling, så er det mobbeofferet mobberen blir redd for, og ikke systemet.
Men så er jo problemet at offeret som oftest er svakere fysisk, eller har dårligere selvtillit enn mobberen, så dette er kanskje ikke så lett. Da gjelder det å tenke ut ei plan på forhånd, og å bruke skitne triks. Det er viktig at offeret ikke må komme i slåsskamp med mobberen. Offeret må rett og slett banke dritten ut av mobberen, uten at mobberen har en sjangs.

Holdningskampanjer og elevsamtaler har jeg ikke trua på. Jeg vil påstå at det er patetisk å satse på at slikt noe skal fikse alt.

Noe sånt du mener?
http://lastopp.no/3/cc120a901b8aa39ae07860a3c4a1d985.jpg


Ble mobbet selv før, det hjap ikke å si ifra til lærere eller noe sånt.

Det som måtte til for at dem skulle slutte var å true den på livet,
det hjalp, men anbefaler ikke å gå til det steget der.

Vold er det eneste som fungerer mot mobbing i ung alder, dessverre.

Når man er 14-17 er man ikke voksene man har ikke den erfaringen, derfor føler man at det eneste som funker er og slå Ogja det funger jo også da

Har blitt mobbet selv, på barneskolen. var noen jævlige år men gikk greit. Ga ikke noen bank men det endte med at alle "mobberne" på skolen ble sendt vekk når vi begynte på ungdomskolen, og da ga det fri bane til at vi andre kunne oppføre oss normalt og jeg endret livsholdningen min og ingen har mobbet meg siden

Jeg har ingen særlig erfaring med mobbing, men etter en trøblete barndom med veldig mye flytting / skolebytte etc vet jeg en del om alenegang i livet. Jeg innser at jeg har vært heldig da dette har gjort meg sterk som voksen, men dette visste jeg selvfølgelig ikke da.
Jeg tror ikke det å ty til vold (bortsett fra i rent selvforsvar) nødvendig vis er en heldig løsning. Derimot tror jeg den som mobbes burde sette mye inn på å finne seg tilhørighet i et miljø der h*n finner likesinnede. Styrke gjennom samhold er verdifullt, og styrker identitet og gjør en mindre sårbar. Enten det er sjakk elle bueskyting fører miljøtilhørighet til nettverk, selvbekreftelse og tilhørighet. Jeg tror mange som blir mobbet kan ha mye å vinne på en sånn strategi, som et godt fundament. Det gjør det også lettere å ta opp mobbekampen mer konkret.

Det synes jeg er en hårreisende holdning. Det er dessuten ikke sant. Hvis det du mener å si er at man i enkelte tilfeller kan ta igjen - noe man selvsagt kan - bør du ikke på generell basis sanksjonere voldsbruk som virkemiddel i noen sammenheng.

For det første: Det er ikke opp til deg å på noen måte bestemme hva jeg skal diskutere og ikke.
For det andre: Når jeg sier "særlig erfaring" kan det for alt du vet bety at jeg vet mer om mobbing enn hva du gjør - for eksempel ved at jeg har eller har hatt en nær relasjon til noen som mobber eller som har blitt mobbet. At jeg selv ikke er en mobber eller har blitt utsatt for mobbing betyr ikke at jeg ikke vet hva jeg snakker om.
Og for det tredje: Du må gjerne gå rundt og innbille deg at "vold er det eneste som nytter". Jeg sier at det ikke er det. Jeg vet mer enn nok om vold til å uttale meg om det. Hvis din holdning til verden rundt deg er at noe så sammensatt og så alvorlig som mobbing "bare kan løses med vold", da skal du være veldig glad for at noen forteller deg at det ikke er sånn det funker. Går du ut på gata med den holdningen der er det bare et tidsspørsmål før du eller noen i din nærhet opplever hverdagen og kanskje resten av livet snudd totalt på hodet. Det synes jeg du burde ta inn over deg. Legg også merke til at jeg ikke snur din egen kanon mot deg og fraråder deg å diskutere dette temaet.

Har vell en mobbe-gjeng i klassen, om du prøver og banke de, slår de hardt tilbake ..
Er 99% sikker på att det ikke fins en måte og stoppe mobbing.

Der er jeg altså helt uenig med deg. Jeg hevder ikke å kunne 100% sette meg i et mobbeoffers sted. Det er heller ikke det jeg diskuterer. Det jeg diskuterer er om man i fullt alvor kan hevde at DEN ENESTE LØSNINGEN PÅ ET PROBLEM ER VOLD. Som jeg skrev i en tidligere post; jeg er helt enig i at vold er helt på sin plass i f eks selvforsvar, men det er fortsatt på siden av det vi snakker om her. For å skjære litt igjennom og bli litt privat, i håp om at det kan sette meningene mine i perspektiv: jeg har vært vant til voldsbruk hjemme, men jeg har aldri - og fortsatt ikke - tenkt at vold er det eneste svaret på en slik situasjon. Det ER det nemlig ikke. Man kan tenke det og ønske det, noe man naturlig nok gjør når man føler hat og frykt, men jeg fastholder at det er et totalt blindspor som kan få utilsiktede konsekvenser som ALDRI kan reverseres. Derfor angriper jeg også holdningen "vold er eneste løsning".
Tankeeksperiment: En blir mobbet, plaget, over tid, kanskje ikke fysisk, men selvfølgelig ille nok. Så leser vedkommende seg f eks opp her på at vold nytter. Ikke bare nytter, det applauderes. Vedkommende samler mot en ukes tid og ender med å klinke til mobberen av full kraft. Mobberen går i gulvet på skolen med hodet først, får hjerneskade og blir pleietrengende resten av livet. Dette er et tankeeksperiment du må akseptere hvis du hevder at vold er eneste løsning. Er det fremdeles greit, ønskelig og verdt å anbefale?

Det er uansatt absolutt verdt risken x10. Og han må ikke bare kline til en gang, man må sparke å slå jævelen flere ganger etterpå

Sorry, du har sikkert dine grunner, men jeg synes ikke det lenger er en saklig diskusjon når man vil sette folk i rullestol for resten av livet (f eks en 12-åring), "inferno av raseri og dødsforakt", "kreftsvulster" osv. Vi får heller erkjenne at vi lever i to forskjellige virkeligheter og er uenige.

Jeg får bare si til deg som jeg sier til den andre debattanten her, at hvis du mener det alvorlig er våre respektive holdninger til folk rundt oss for ulike til at vi kan ha en saklig diskusjon.

Men, LilleNikotin, i og med at du innfører en slags moderasjon i det du skriver - hvordan skal vi da forholde oss til at vi vet at de fleste mobbere enten har vært mobbet selv eller på annen måte utsatt for grove ting, f eks hjemme? Hvis vi tar vår fiktive venn som til slutt ødelegger hjernen og blir grønnsak i en alder av 13 eller 14 - har han altså "fått som fortjent" hvis hans idiot-oppførsel mot andre er et resultat av at han selv har vært utsatt for vonde ting? Mobbeofferet som slår ham ned, har ikke han da plutselig blitt like hensynsløs som mobberne selv? Altså at de har "vunnet" over ham? Hvor stopper det? Kanskje med at mobbeofferet - i stedet for å ty til vold - stiller med fem-seks av sine nye venner (som han kan finne hvis han går inn for det), ringer på mobberens dør og forteller ham og hele familien hans at "jeg velger å drite deg ut og avsløre deg foran dine nærmeste, selv om jeg godt kunne knust trynet ditt"? Jeg tror det ville svidd adskillig verre for mobberen og føltes adskillig bedre for "offeret" både på kort og lang sikt.

Jeg har sett dette bli forsøkt, og feilet. Det er tydeligvis en svært populær misoppfatning at dette handler om å vinne eller tape. Det gjør det ikke. Det handler om å få stoppet svært stort problem, som i 98% av tilfellene ødelegger offerets psyke over lengre tid. Og hvis mobberen har vært flittig nok, vil ikke offeret klare å få seg nye venner. Enten det er fordi vår felles fiktive venn bor på et lite sted, eller fordi psyken allerede er så uttafor at h*n rett og slett ikke tør.

Protip: De fleste foreldre som har barn som mobber er allerede fullt klar over det. Problemet er at overraskende mange av dem driter i det. Du har jo også de som rett og slett gir en lang faen i hva foreldrene sier.

Joda. Jeg skjønner deg, men velger å fastholde at vold ikke er den eneste løsningen på vonde ting som dette. Det kan nok også ha med å gjøre at jeg er av eldre årgang og ser på de fleste mobbere som barn (nå snakker vi ikke mobbing på arbeidsplasser etc). Igjen, avmakten, frykten og hatet forstår jeg til fulle, og jeg synes det er et vanvittig svært og vanskelig problem. Så får jeg heller bli den som står utenfor og gir stemme til håpet om at endring gjøres bedre med hodet enn med nevene - som regel, og på lang sikt.

Problemet når du tar igjen er at det ofte er du som får problemer. Tar du igjen ordentlig kan mobberen vinne i retten osv. Men som oftest blir du ikke mobba mer da

Det er egentlig essensen i det jeg mener også. At i det øyeblikk man mener vold er eneste løsning åpner man for uforutsette konsekvenser som kan forverre situasjonen for seg selv i stedet for å forbedre den. Man har jo heller ingen garanti for at man ikke kan bli utsatt for ny og verre hevn igjen heller. Derfor mener jeg "alt" annet må prøves først. Det er ikke feighet eller unnfallenhet, det er smartness.
Men med dette setter jeg strek for min deltagelse i debatten for godt