Men! Man trenger jo en motsats for å skape friksjon....så...ja....gruble...gruble..

Ajajaj, her er det mye misforståelser..

Folk flest har en tendens til å skille mellom "teori" og "praksis". Vitenskapen består da følgelig av "teorier", mens verden består av "praksis". Dette er ikke riktig. Vitenskapen består riktignok av en del teorier, men disse blir også behandlet om omtalt deretter. Når en teori blir bevist, via matematikk og empiri, heter det et teorem. Man kan derfor ikke avfeie alle vitenskapelige fakta som "bare teorier".

Vitenskapelig forskning er i enkelte tilfeller tilknyttet kapitalistiske firmaer, men disse driver ikke vitenskapelig forskning i den forstand. Disse driver med forskning som "hvordan øke transistortettheten i silisiumskiver", "hvordan øke effektiviteten til antenner" og denslags mer eller mindre direkte forbrukerrettede undersøkelser. Virkelig vitenskapelig forskning, som har ført til oppdagelsen av evolusjon og arvemateriale, universets opprinnelse, standardmodellen osv, er støttet av offentlige midler enten via institusjoner som forskningsrådet, eller (og som oftest) universiteter rundt i verden, og aldeles ikke av industrien, som Grønnkål hevder. Disse institusjonene har ingen ønsker om kapitalistisk vinning i seg selv.

Når en forskergruppe foretar forsøk for å teste en hyptose eller teori, er det alltid rom for støy. Ettersom man skal teste ett eneste enkelt adskilt fenomen, vil det alltid være ting som ikke har noe med saken å gjøre, men kan føre til små avvik i resultatene. Gjennom fastsatte regler for statistikk vil man klare å se gjennom denne støyen, men det betyr ikke at helt uventede resultater forkastes. La meg forklare med et eksempel:

Du skal teste om Ohms lov gjelder i en kobberledning. Du kjører en fast og visst strøm gjennom ledningen, og måler resulterende spenning. Du forventer et forhold som sier at U=R*I, noe som vil videre si at forholdet mellom strøm og spenning er lineært i et ohmsk materiale, og du forventer å se en spenning som er direkte proporsjonal med strømmen du sender inn, noe du kan finne ut ved å endre strømmengden. Når du sender inn en strøm, samme hvor perfekt og støyfri denne strømmen er, vil det oppstå termisk støy i ledningen som en følge av tilfeldige bevegelser blandt elektronene i ledningen, som igjen gir utslag i hvit støy i den målte spenningen. Man vil observere denne støyspenningen, men ser også at den er i nanovolt-området og uavhengig av strømmen du fører inn. Selv om målingene vil ha små avvik vil velanvendt statistiske metoder sørge for at du "fjerner" støyen og sitter igjen med det endelige svaret, at Ohms lov gjelder i kobberledninger. Hvis du derimot ved et spesiellt tidspunkt målte en tre ganger så høy spenning som du forventet, og alt deretter gikk tilbake til normalen, er ikke det noe som hadde blitt forkastet. Tvert i mot ville det blitt nøye undersøkt og forsøkt reprodusert. Er det reproduserbart vil det være grobunn for et helt nytt forskningsprosjekt som forskerene ville gått på med stor iver. Er det derimot umulig å gjenskape situasjonen, slik at det skjedde kun den ene gangen, vil det bli merket, notert og grundig kommentert i rapporten, men er ikke noe bevis i seg selv for at Ohms lov ikke gjelder.

Det største for en vitenskapelig forsker må vel være å bli kjent for å oppdage og kanskje til og med forklare et helt nytt fenomen. Å påstå at disse gjemmer resultater for redde ansikt er bare tull. Poenget er at i vitenskapen trenger man bevis! Bevis, bevis, bevis. Ting må være reproduserbart. Si du står i garasjen, og akkurat i det du tramper i gulvet hører du et knepp i treveggen. Er det da nok for å bevise en direkte sammenheng med tramping i betonggulvet og knepp i veggen, eller hadde du prøvd noen ganger til for å se om det var noen sammenheng? Vitenskapelige forskere prøver et utregnet antall ganger for å kunne benytte statistiske metoder og se om det er såkalt korrelasjon mellom hendelsene, altså om de har noen sammenheng eller er helt tilfeldige og ikke har noe mer hverandre å gjøre. Poenget er altså at ting må være reproduserbare. Hvis ikke har det ingen verdi i den sammenheng.

Hvis en idé fremlegges og har utgangspunkt i noe som strider med fundamentale beviste sammenhenger, slik som å få energi ut av ingenting, kan den forkastes. Vi har ikke kommet så langt teknologisk fordi vi har brukt masse tid og krefter på å undersøke teorier som har blitt tilbakevist for flere hundre år siden. Er det motbevist, så er det motbevist, og med mindre noen kan komme med et velbegrunnet forslag om en måte å omgå det som allerede er bevist (og da mener jeg ikke antatt i en vag teori) er det bare dumt å bruke enda mer tid på det.

Forskjellen mellom å tro på vitenskap og å tro på guder og spøkelser (no offense, seriøst), er at man kan ta for gitt at vitenskapen har gjennomgått ekstremt strenge undersøkelser for å kunne bli vedtatt som en sannhet. Det andre er basert på ting som hittil ikke har latt seg bevise, og gjerne på hva den høyestlønnede presten som uttaler seg om emnet mener om saken. Jeg mener ikke at det er tåpelig å tro på en gud, eller på spøkelser for den saks skyld, jeg bare mener det ikke kan sidestilles med vitenskap. Vitenskap og religion er ikke konkurrenter, det har seg bare sånn at vitenskap ikke hanskes med ting som religion, ettersom det er ubeviselig i begge retninger, men tar for seg det som lar seg bevise. Fundamentale religiøse har da en tendens til å behandle vitenskap som en konkurrent fordi dens egne grunnlag blir rokket ved, uten å tenke på at religiøse skrifter ble skrevet av helt vanlige mennesker gjerne for et par tusen år siden, og følgelig er dens grunnlag basert på daværende vitenskap. Grunnen til at vitenskapen er mer til å stole på nå enn før, er reglene som har kommet for at ting skal kunne etableres som sannheter.

At enkelte ting i vitenskapen kan være feil, er sannsynlig. Det betyr ikke at evolusjonen ikke nødvendigvis eksisterer, at termodynamikkens lover er feil, at Ohms lov ikke gjelder, osv. Dette er grunnleggende byggestener som har vært kjent og bekreftet i lang tid. Dette gjelder i så fall betraktelig mye mer avansert og grensesprengende teorier som standardmodellen, string teori osv.