...Men man må jo få gå på ungdomskolen!

Da vender ein tilbake til spørsmålet om skulen er ein oppbevaringsplass eller ein læringsinstitusjon. Ein som ikkje kan å lese eller elementære rekningsartane har vel strengt tatt lite på ungdomsskulen å gjere? Læringsutbyttet blir jo minimalt, og det blir lett frustrasjon for alle parter. Er det då rett å nekte nokon det inntil dei har dei grunnlagskunnskapane som må til? Eg haller mot ja. Og som del av det betinga JA-et er det eit krav om styrka spesialisert og tilpassa undervisning for alle gjennom grunnskulen - både dei svake og dei skarpe elevane.

Jeg mener at foreldre som ikke kan de 4 regneartene ( - som de har på barneskolen) må møte på et kurs læreren holder for å lære foreldrene det de trenger for å følge opp barnet sitt. Hvis det er for flaut for foreldrene å innrømme dette så kan det feks være obligatorisk alle foreldrene eller at læreren sender fasiten til alle elevenes lekser til foreldrene :P
Jeg syns uansett det er forderdelig å innse at ikke alle foreldre kan de 4 regneartene :'(

Detter igrunn et vanskelig tema, vi MÅ gjøre noe med skolen siden norge har noen av de dårligste resultatene av OECD landene.

Men er det veien å gå å presse unge barn, stresse pga prøver, depresjoner fordi de føler deg dom, eventuell mobbing så ta fra dem sommerferiene som er noe av den viktigste tiden du har som barn ?

Så blir det selfølgelig den gamle Norge Vs Finnland delen, Vi har mye dårligere resultat på skolen, mer uro, MEN vi har mye høyere trivsel og mindre depresjoner.

Er det mulig å finne Aristoteles gyldne middelveg ?

Det er et vanskelig tema, og det er ikke bare elevene som nødvendig vis er problemet. Ofte er det dårlige lærere.
Jeg tror ikke presset mot barneskole elever er veldig stort i utgangspunktet, så om man har ett mål å jobbe mot, så tror jeg det kan motivere mange til å kanskje legge inn litt mer innsats.
Det ble også foreslått, på Høyres landsmøte, at man skal gjøre lærerutdanningen til ett 5 årig studie, med ett års spesialisering. Husker ikke om dette ble vedtatt.

Tror ikke det ble det, (fant ikke noe om det)

Men forskning på forskning viser at jo bedre utdannede lærerene er jo bedre blir resultatene. Vil vise til at alle Finlands lærere har mastergrad fra universitetet, og en artikkel i dagens næringsliv. (http://www.dn.no/forsiden/politikkSa...cle1308151.ece)

Husker også av egen erfaring en lærer som måtte gå å hente en annen lærer når jeg spurte om hjelp til en vanlig 8.klasse ligning! det vill si ikke engang andregrads...

Og jeg er en stolt innbyger av verdens rikeste land, Norge.

Vi må "Tenke Sjæl" (Takk Trond-Viggo). Det nytter ikke å bare kopiere fra USA, Hvis det ikke funker her. I Norge mener man at unger er unger, og at ungdommer er ungdommer. Skolemessig er de ikke det i USA, et er de i Norge, og det må de fortsette å være!

Hvorfor skal foreldre fungere som mattelærere? Min mor kan fint regne, men hun er helt grusomt dårlig til å forklare bort denslags. Men så valgte hun da for pokker ikke å bli lærer heller.
Lær barna det de skal lære på skolen, så kan barn faktisk få litt kvalitetstid med foreldrene når det først er tid til overs. Javel, så må barna kanskje være på skolen til tre, men når foreldrene ikke slutter på jobb før fire, kan jeg ikke skjønne at det er problematisk.

Man kan ikke frita seg for vurdering - Nei. Men man har da tester hvert år. At det skal få så radikale konsekvenser blir jo bare dumt?

Hva med barn som kommer til Norge?

Da er vi over til en annen diskusjon - Det med at innvandrere/Tilflyttende må tilpasse seg norske forhold

Genetic: At det har radikale konsekvenser, vel, det er bedre å ha en viss standard når man kommer på ungdomsskolen. Er ikke vits i å gå på ungdomsskolen hvis man ikke skjønner noe av det som foregår der. Da er det kanskje bedre å gå ett år til på barneskolen og tette hull som man har. Uansett, slik er det i resten av livet også, er man ikke kvalifisert for noe, så får man ikke være med! Life's a bitch.

Halalgeir: Det blir vel kanskje en ordning for de også, men som det er med utenlandske studenter så må de ta en test på norsk før de får begynne å studere i Norge. Om innvandrere ikke klarer barneskoletesten/innvandrerbarneskoletesten så har de kanskje godt av å gå ett år til på barneskolen?

Nei, det er samme diskusjonen. Lekser skaper sosiale skilnader. Vil vi unngå dei sosiale skilnadane må vi legge opp til at fag blir undervist av skulen, og at foreldra får ta seg av sosial opplæring til ein viss grad, eller fagleg opplæring utover det skulen kan tilby.

Alle fortjener en sjanse, og som jeg sa lengre opp: Bruk sommerskolepengene på hjelpelærere!

"Sånn er det bare". Hvorfor?
Lekser er bevist å hovedsaklig gavne elever med ressursterke foreldre og øke sosiale forskjeller. (Kilde 1, kilde 2.)
Skal barn tas fra alle ressurssvake foreldre som ikke kommer fra det øvre laget av samfunnet, eller skal skolen legge til rette for at også sistnevnte barn kan gjøre det bra? Å diskutere tiltak som nærmest straffer de som henger etter, fremfor å diskutere tiltak som kan hjelpe elever før de begynner å henge etter, er å starte i feil ende.

jeg synes vi skal gjøre som i 300 og se på alle barna da de blir født om de har noen god oppbygning hvis ikke skal vi bare drepe dem da har dem null rett til og leve. dette synes jeg var en god i de. og for dem som ikke skjønte det det er ironi

fabianca:
Det tviler jeg ikke på, at barn med ressurssterke foreldre får bedre oppfølging i hjemmet, men det er mange skoler som tilbyr leksehjelp før, etter eller i lunsjen. Det gjør de også på skolen til Genetic, sa han.
Ved karakterer fra 5. klasse kan man også se om eleven klarer seg. På den måten kan man tidlig starte en dialog med hjemmet, eller skaffe ekstra hjelp til den eleven.

Fabianca: Jeg skjønner hva du mener og jeg sier meg enige at det kan være vanskelig for noen foreldre å ha like god oppfølging av barna sine som andre. Det kan være alt i fra yrke til egen kunnskap.

Men da må det vel gå ann å få en bedre dialog mellom skole og foreldre. Der de barna med mer ressurssterke foreldre trenger mindre oppfølgin av skolen, mens de som ikke har like god oppfølging får mer hjelp fra skolen sin side.
Kanskje med bruk av leksehjelp o.l?

Jeg bare lufter tankene mine.

Interessant å lese de forskjellige innleggene her. Dontomaso sitt innlegg var jo det som jeg er mest enig i som vanlig, men Slashdots innlegg var også interessant. Norge har et problem når det kommer til utdanning. Vi ligger ikke akkurat på topp, selvom vi absolutt burde gjøre det mtp. alle pengene og ressursene vi har. Vi har et enormt forbedringspotensiale her, og det må utnyttes! Men om man skal gjøre det på denne måten er jeg uenig i. Jeg tror ikke at selve undervisningen er problemet her, men jeg tror det ligger i holdningen til eleven.

Hva er det som gjør at norske elever er så utrolig lei av skolen og "ikke kan vente til ferien" osv, når andre barn rundt omkring i verden elsker skolen? Det er noe galt med holdningen til barna her, og den må endres. Hvordan vi skal gjøre det er jeg ikke sikker på, da jeg ikke er helt inni disse systemene, men i 6.klasse hadde jeg et fag som handlet om etikk og moral, og kanskje dette er løsningen? Barn er tross alt enkle å "manipulere" og kanskje vi skulle dunke litt etikk inn i skallene dems?

Slashdots innlegg var som sagt et interessant innlegg, for Høyre tar jo faktisk tak i problemet, i motsetning til regjeringa nå. Det jeg tror vi trenger er en regjering som faktisk tar tak i problemet, og gjør noe med det, og her er faktisk høyre flinke, selvom de gjør det på feil måte etter min mening.

Problemet er at dei store faglege skilnadane kjem godt fram gjennom objektive tester. Det sosiale læringsmiljøet og mogelegheitene for å lukkast kjem derimot dårleg fram. Det har ført til at finsk skulesystem står fram som den store vinnaren i Europa, utan at vi har spurt oss om kvifor dei har hatt skuleskytinger, noko vi ikkje har hatt. Høgre går for den løsninga; det er vel rimelig typisk høgrepolitikk å settje til side sosiale vinningar.

SV har derimot markert seg som det motsette - eit parti med fokus på det sosiale i skulen. Når så sv blir den sterke på skule i regjeringa, og vil markere seg som motpol til høgre går det til helvete. Det blir ein rævva skulepolitikk. Kanskje litt rart mtp. at SV tiltrekk seg såpass mange akademikarar?

Så ja, venstresida må ta eit oppgjer med eige syn på utdanning etter mi meining. Einaste partiet på venstresida som torer det er Raudt.

Vår noverande minister har rett nok vist innsatsvilje, men eg er usikker på om han har politisk tyngde nok til å gjere innsatsviljen om til handling.

Hva mente du med akkurat den setningen?

Ellers er jeg veldig enig med deg, selv er jeg sosialist, men det betyr ikke at jeg er enig med hva de sier uansett hva, faktisk så tror jeg ikke det er noen som er 100% enig med et parti. Men kanskje vi kunne gjort en blanding av forslagene? SV er kanskje for "bløte" mens Høyre er for "harde" og ser forbi de sosiale problemene som kan oppstå. Hvis vi hadde lagd et støtteprogram for mennesker som datt ut av skolen, uten å sette de i en bås, så kunne dette fungert. Slik som DonT foreslo, at man har en spesiell oppfølging av elevene som ikke klarer skolen så veldig bra. Og så kunne vi satt kravene litt høyere? Det tror jeg ville fungert godt.

Samtidig syns jeg vi skal være forsiktige med å gjøre livene til barn og unge så altfor viktig. Barn skal lære og være flinke på skolen, ja, men det er vel også viktig å bevare barnets natur, nemlig rampestreker og leke ute i det fri? Hvis man skal ha karakterer så tidlig som Høyre foreslår tror jeg det kan ødelegge barndommen til mange barn, uten at jeg har noe tall på det.

At eg ikkje greier å vere einig i synet SV ser ut til å ha på skule som ein oppbevaringsplass og sosial arena - læring skal stå i høgsetet, og så får andre ting vere underordna det. Regjeringspartia ser ut til å meine at varm mat på skulen er viktigare, for å uttrykke det litt tabloid.
Eg støtter på ingen måte høgre sitt forslag om det kan virke sånn. Men Noko Må Gjerast(TM), men kva er ikkje eg rett person til å uttale meg om i veldig stor grad.

Vi må stille krav til kva ein skal lære, og eg trur ein må satse på det motsette av i dag. I dag blir mange problem oppdaga i det folk byter frå barneskule til ungdomsskule, og det er for helvete for seint å oppdage at folk ikkje les på eit funksjonelt nivå i 8. klasse. Det er problem som må plukkast opp langt tidlegare. Så eg er for ei styrking av spesialisert undervisning så tidleg som råd, før problema baller på seg til skuletrøttheit og oppgitthet hos alle parter.

Som vanlig er du fullstendig unyansert. Du ignorerer galant grunnlaget for oppførsel, som stortsett er meir interessant enn oppførselen. Trur du at å måtte gå eit år opp igjen vil verke spesielt motiverande? Og motivasjon er vel ein viktig faktor for å gidde å møte opp på skulen. Det du foreslår vil med andre ord forsterke dei faktorane, og resultatet blir at folk dropper totalt ut av skuleverket. Då er vel dagens situasjon trass alt betre?

At du i heileteke vil legge lista på ting som banning og røyking seier vel strengt tatt at du ikkje viser evne til innsikt i saka. Kva faen har banning med evne til å greie skulegang å gjere?

Testen må jo ha en viss vanskelighetsgrad for å kartlegge "evnene".

Det er ikke snakk om å kunne eller å ikke kunne, men at alle skal ha like muligheter. Skulle de med lite IQ for alderen, ikke få begynne i 1.?

Blå Gummitenner: Hva faen? Skal det ikke være lov å banne eller å legge seg når det passer en nå plutselig. Det er VÅRE liv, og VI som bestemmer over dem.

Jeg mistenker sterkt at dette er en fullstendig klassisk kasualitet/korrelasjonsfeil. Kildene du viser til er jo også aviser og ikke seriøse utgivere.

Min egen høyst personlige erfaring er iallefall elever med selvdisiplin takler lekser. Dette er i stor grad. men ikke alltid, de samme elevene med ressursterke, oppegående foreldre som har et godt og sunt forhold til barnet sitt.

Problemet er dermed at vi har en stor gruppe barn og unge som desperat trenger trening i grensesetting og konsekvenser. Å foreslå å fjerne alle situasjoner disse elevene ikke mestrer synes jeg er rimelig søkt. Det de trenger er jo nettopp mer trening på at sluntrer man unna får det faktisk konsekvenser. En helvetes kjip sommerskole ville nok gjort underverker på motivasjonen til de elevene som lå i faresonen.

Løsninga på dårlig kondisjon er faktisk ikke å unngå alle situasjoner du hadde blitt sliten av :-)

Helt klart, men da ville nok selvtilliten deres kommet på høyde med en normal promille på Lørdagskvelden, og jeg mener enda at folk som enda går på barneskolen ikke burde bli straffet på den måten.

Hehe, å linke til avisartikler og ikke primærkilden var et bevisst grep. Min erfaring tilsier at mange her gidder ikke å lese statistikk, men jeg burde vel linket direkte til den også.

Jeg har dog aldri ment å fjerne disiplin, fokus på rutiner og selvdisiplin i skolen, men evnen til å arbeide selvstendig er ikke noe som kommer av seg selv for alle. For de yngre, som det hovedsaklig er snakk om her, mener jeg det derfor bør foregå en mer gradvis overgang til hjemmearbeid. Øving på skjønnskrift og innhenting av prosjektmateriale er f.eks. oppgaver barn fint kan gjøre alene hjemme, mens matematikk brått kan kreve hjelp av en voksen.

Ja, skolen skal være utfordrende, hvis ikke lærer man ingenting, men én treningsform passer ikke nødvendigvis for alle, og noen har god nytte av en personlig trener i startfasen...

Skolen er et bedre sted å jobbe i noen tilfeller. Tro meg

Leste ikke igjennom hele tråden, så vet ikke om det er nevnt, men hva med å bare flytte forslaget opp et klassetrinn? Dvs., at man kan måtte gå en klasse på nytt igjen på ungdomsskolen hvis man ikke gjør det bra nok.

Jeg tror det å skulle ha en stor test på slutten av barneskolen ville vært et fryktelig press å legge på barna. Spesielt siden det blir en kulminering av hele barneskolen. Hva med å bare bruke det eksisterende vurderingsrammeverket man allerede har på ungdomsskolen med litt strengere konsekvenser?

Jeg tror det er mange, mange andre tiltak man kan gjøre på barneskolen for å få opp kunnskapsnivået til elevene, uten å innføre prøver/tester. Det virker for meg som en lat og ugjennomtenkt løsning.

Nå skal jeg si noe som kanskje får en del av dere til å bli irritert. Jeg synes ikke problemet i skolen ligger i at de "svakeste" ikke henger med, men at de som har evner aldri får brukt dem. Med en enhetsskole der alle bare skal lære seg det absolutte minimum uten utfordringer eller muligheter for å komme på et høyt nivå, er dette landet på vei til å bli et land uten folk med evner.

Ta f.eks en klasse på 30 stykker. 3 i klassen er virkelig smarte og 5 stykker har adferdsproblemer og lærevansker. Hvordan tror dere det er i denne klassen? Jo, ALT er på et middels nivå. Når de flinke er ferdige setter de to streker under svaret og drømmer seg vekk. Læreren bruker hele timen på å motivere og hjelpe de 5 svake, og de på midten klarer seg alltids alene.

Jeg mener løsningen på dette er å fra 5-klasse dele inn klassen i 3 nivåer. Ja, faktisk være helt ærlig og teste elevene og samtale med de, plassere de i forskjellige nivåer. De svakeste lærer uansett aldri sammen med normalen, og de med høyt nivå kommer aldri lenger enn normalen.

Engasjer de motiverte og smarte til å delta i konkurranser, løse spesielle oppgaver, skrive oppgaver og prosjekter om spennende tema, bruke dataverktøy til å komme til et nytt nivå.

Jeg vet ikke om en eneste lærerstudent som ikke deler dette synet med meg. Mange av mine slektninger jobber som lærere og er frustrerte over hvordan skolen er og kommer til å bli. Enhetsskolen gjør alle barn mindre engasjerte og vi fostrer ikke opp talenter.

Oppsummert forslag:
1, 2, 3 og 4 klasse: Elevene går gjennom standard skolegang slik som i dag. Mye fokus på trivsel og læremiljø. Fokus på mobbing, samarbeid og det å gi hver elev et ønske om å lære noe. Lærerens ansvar ligger i å gjennom skoledagen notere og merke seg hvordan nivået er, og bruke notater i samtale med foreldre og elev, for å finne ut om det er noen lære/konsentrasjonsvansker. Prøver skal avlegges i fag for å motivere elevene til å ønske å prestere. Resultatene skal ikke brukes til noe annet enn evaluering.

5. klasse: Gjennom høsten skal det avlegges skriftlige prøver i undervist pensum. Resultatene skal legges frem på konferansetime med foreldre - og resultatet av samtalen skal bli hvilket av de 3 nivåene barnet skal havne i.
1. nivå: Undervisning i sakte og grundig tempo med tilrettelagt undervisning for barn med lærevansker.
2. nivå: Standardundervisning. Middels vanskelighetsgrad.
3. nivå: Avansert undervisning. Elevene jobber med vanskeligere oppgaver og prosjekter.

6 og 7 klasse: Elevene i de forskjellige nivåene skal fortsette i nivået sitt. Det er mulig å ønske å komme i den andre gruppen, det gjøres ved å få avlegge noen prøver, samtale med lærer og forelder.

Detaljer jeg ikke har tenkt gjennom enda. Kanskje noen innspill?:
- Problemer med for få lærere. Det er nødvendig at nivå 1 og 2 har flere lærere enn nivå 3. Det er få ressurser i skolen, så denne reformen må gjennomføres samtidig som det økes antall årsverk i skolen.
- Hvor mange skal være i hver klasse?
Det blir jo selvsagt en nøyanse i hvor skillet går mellom hvert nivå. Problem oppstår hvis det bare er for få folk til de forskjellige nivåene. Alternative løsninger kan opprettes etter behov. På store skoler med hundrevis av elever kan dette gjennomføres smertefritt. Men på små skoler må en gjerne la nivåene bare være innad i klassen i type oppgave, lekse og prosjekter.


Motivasjon for dette:
Tror du en elev blir lei seg for å bli satt i den laveste gruppen? Jeg tror at hvis skolen er gjennomført slik, vil en få det en vil i det nivået en havner i. Havner man i laveste nivå vil en mestre oppgaver og trives bedre på skolen. Når en er kommet i 5.klasse er det så store forskjeller på elevene at det er viktigere for hver elev å kunne mestre tildelte oppgaver og lekser enn å vise medelever at de er like gode. Dette vet jeg ikke av noe erfaring, men det er mange skoler som har snikinnført nivåinndeling, med gode resultater på elevers trivsel.

Viktig forutsetning:
Ikke tenk at dette systemet skal innføres uten nødvendig antall lærere, oppgaver, prosjekter osv. Tenk deg at skolen hadde planlagt dette i mange år, hatt systemer og oppgaver tilrettelagt hvert nivå. Lærebøker for hvert nivå. Forskjellige typer lærere i hvert nivå.

Er dette systemet da tiltalende?

Matthiesen: Hva med de som ikke er så flinke, høres neste ut som du mener de ikke har evner/talent i det hele tatt.

Uansett, jeg mener dette passer bedre inn på ung.skolen. På barneskolen synes jeg ikke karakterer skal være hovedfokus. Det sosiale spiller også en stor rolle for barn i den alderen.

Er enig med både Matthiesen og Pixelmade her. Jeg mener fortsatt at det blir å sette folk for mye i bås, men samtidig kunne det vært en fin måte å dekke opp for de forskjellene det tross alt er på folk. Som pixel sa: Karakterer er ikke hovedfokus på barneskolen.

Jeg må skrive litt mer om dette her skolesystemet vårt..

Hva er det DU hukser fra barneskolen? Hva er det som brenner igjen som "dette var god undervisning"? Jeg har et par episoder som jeg synes burde brukes på alle skoler:

- Lesekonkurranse:
Som liten (og i dag) var jeg aldri noe glad i å lese. I beste fall tillot jeg min mor å lese for meg, men jeg gadd aldri lese selv. Jeg var mer en tv-unge og var mest ute i skogen og løp. Men på skolen hadde vi i 3 uker en stor intensiv fokus på å lese. Da skulle man telle antall sider man leste, notere det i en skrivebok vi fikk hver. Hver gang man kom til 100 ord fikk man en premie for det da. Premien var at man klippet ut et fotavtrykk fra et ark som man fargelagte og teipet på veggen i klasserommet. Poenget var at alle elevene sammen utgjorde et langt spor av fotavtrykk som gikk rundt og rundt i klasserommet. Da var det om å gjøre å vinne over paralellklassen, noe vi ikke klarte. Det jeg sitter igjen med er en fin opplevelse av å se at andre unger leste, og det motiverte meg til å gjøre det samme.

- Anbefalte bøker:
Vi dro på turer til biblioteket og bokbussen. Der ble vi anbefalt bøker og det var fokus på at å lese er gøy. Dette gjorde at vi leste bøker som "gummitarzan", "dustene" osv osv.

- Turer i skogen:
Vi dro til et telt vi hadde i skogen. Der laget vi bål, slengdisse, hadde rebus og konkurranser. Bare dumt vi bor i Bergen og det alltid regnet.

- Skrive rapport om film:
Vi ble utfordret til å anmelde filmer og skrive detaljert hvorfor filmen var bra eller dårlig.

- Mattenøtter:
En av lærerne våre utfordret oss med "ukens nøtt" i mattetimen. Den som klarte den først ville få en valgfri sjokolade. Dette motiverte meg noe helt sykt, og jeg spiste en del sjokolade på vei hvem.


Hva var det som fikk deg til å ville lære? Hvilke metoder brukte lærerne som gjorde at du fulgte ekstra godt med?

Sånne ting er det som skal til! I dag står bokbussen og filmanmeldelse igjen. Forrige telttur hadde jeg i barnehagen

Er sykt glad i sjokolade, så det med mattenøtten likte jeg godt

Alle evner ikke det samme. Jeg skal ikke nekte på at jeg mener mange elever forpester læremiljøet i klasserommet. De trenger tilrettelegging, oppdragelse, kjefting osv osv. Jeg tror disse elevene selv vil ha stor nytte av å få et nivå de kan mestre og trives i, også kommer det noe så kjempepositivt ut av det som at de med høyere nivå får konsentrert seg bedre.

Kritiser mitt forslag, fortell meg hvorfor alle må være i samme klasse. Jeg vil gjerne få innspill som kan endre mitt syn på hvordan ting burde være. Har i mange år vært støttekontakt for barn og undommmer med lærevansker, og jeg kan med den kjennskapet si at jeg tror de ville hatt glede av en nivåinndeling.

Vi kjenner vel alle en som skal begynne på ungdomsskolen og må lære seg klokken i sommerferien? Hvor mye har ikke denne eleven gått glipp av ved å være i en klasse der det meste blir for vanskelig?

Ja Matthiesen gode forslag det der, men jeg er ikke i tvil om mange av de brukes enda. (skal ikke snakke for høyt heller :P) Alt dette må selfølgelig vinkles slik at det tilpasses barn og ikke ungdommer. Derfor synes jeg den historien som trådstarter forteller ikke passer inn. Minner meg litt om tiden tilbake da Hitler hærjet.

Når det kommer til de som er litt mer "pøblete" så jeg en episode av.. var det supernanny? der hun fikk en aggresiv gutt til å starte med kampsport. Fordi han var svært aggresiv hjemme. Fikk ikke sluppet løs energien hjemme men fikk det på kampsporttreningene, ble en annen gutt etter hvert. DER er jeg enig at nivåinndeling er bra. Men det må ikke settes i spissen slik at det bare gjelder å få beste karakterer.

Er vel strengt tatt ikke alt du skal lære på skolen. Ting som klokken lærte hvertfall jeg av mine foreldre

Det å tvinge et barn til å måtte gå om igjen mener jeg er farlig for barnets sosiale liv. Det å skulle si adjø til sine venner og starte i en ny klasse vil ikke føre til at eleven "skjerper seg", men at barnet kan slite med sosiale problemer og depresjoner. I Tyskland holdt de på slik, og vet ikke om de gjør det enda, men mange barn tok selvmord, og etterlatte har sagt at presset på skolen var grunnen. Det er mye for et barn å skulle jobbe for å få være med videre.

Så det de i Høyre ville foreslå, går ikke. Det ville jeg stemt i mot med all min makt.

På skolen hadde vi om klokken. Matteoppgaver som forutsetter at man kan klokken.

Alt dette som man mener at en 12-13åring skal besitte av kunnskap som et absolutt minimum. Hvordan kan vi sørge for at dette blir lært? Hvordan kan skolesystemet garantere at alle skal kunne dette minimum?

Sett i mine øyne ser det ikke ut som enhetsskolen satser på å ha "et minimum" som mål, men snarere et gjennomsnitt som skal besitte så og så mye kunnskap. De svakeste faller av, de sterkeste får ikke dra fra.

Helt enig. Blir for stor belastning for barn.

Jeg vil konkludere fra mitt synspunkt at denne saken faktisk hadde prinsippielt funket mye bedre på ungdomsskolen. Hvor et menneske faktisk er bedre rustet til å ta valg og stå for dem.

Så du mener at det ikke er for seint? Jeg merket i hvertfall på de rundt meg på ungdomsskolen at alle ble på status quo. Man er liksom allerede formet på barneskolen, og de som falt av da, har for mye å lære for å ta igjen de andre. En som går i 4,5,6-klasse på barneskolen har faktisk mye selvinnsikt og evne til å ta valg om deres læresituasjon. Jeg føler at jeg nesten er for "snill" ved å si 5.klasse, når det ofte da også er for seint.