Unforgiven III er veldig omdiskutert, og jeg syntes ikke at det er den beste introen ihvertfall. Den er herlig, det er jeg helt enig i, men er det en intro som virkelig gir meg reisning både i håret og andre steder er det The Ecstasy of Gold. Den spilles alltid før de kommer på scenen, og å lene meg tilbake, lukke øynene og høre på den låten er helt fantastisk. Tilbake til The Unforgiven III, jeg syntes nesten at låten kunne hatt en annen tittel (selvom det ville blitt for dumt med den teksten), fordi den føyer seg ikke like godt inn i rekken som I og II. Den har for få likhetstrekk og høres for annerledes ut i forhold til forgjengerene.
Jeg er veldig fornøyd med albumet, men jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk. St. Anger var ikke et super-dårlig album, men det var ikke så likt Metallica slik verden kjenner dem. Trommene ble feil og det passet kanskje imaget til Metallica og det de ønsker å ha, men det var ikke helt deres stil. I dette albumet har de helt klart gått tilbake til tiden før St. Anger, og det liker jeg virkelig. Etter å ha hørt en del på albumet denne uken liker jeg spesielt godt "All Nightmare Long", "Cyanide", "The Day That Never Comes" og "Suicide & Redemption". De andre sangene er ganske bra de og, og de innfrir til de grader.
Jeg gleder meg til å høre noen av sangene live, om det noen gang skjer. De vil garantert fortsette å spille det gamle på konsert ihvertfall, det er vel det som gjør seg best, men å høre en av de nye golåtene hadde ikke skadet heller. Jeg har aldri hørt dem spille en låt fra St. Anger live ihvertfall, men har kun vært på dem på Valle Hovin i fjor sommer og Koengen denne sommeren, sistnevnte var hakket bedre enn den første, litt for mye bass på Koengen. Jeg er ihvertfall der neste gang de kommer til Noreg!
Albumet er godkjent i min bok ihvertfall, og stilles stolt ut i samlingen min i lag med de forrige albumene. Coveret var rett og slett rått også, det var enda et feilsteg de gjorde på St. Anger mener jeg. Coveret på Death Magnetic er stylish, og at hullet går gjennom alle sidene og bir en kiste bakerst er kreativt og stilig. Godt jobbet Metallica, rock on!
Jeg er veldig fornøyd med albumet, men jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk. St. Anger var ikke et super-dårlig album, men det var ikke så likt Metallica slik verden kjenner dem. Trommene ble feil og det passet kanskje imaget til Metallica og det de ønsker å ha, men det var ikke helt deres stil. I dette albumet har de helt klart gått tilbake til tiden før St. Anger, og det liker jeg virkelig. Etter å ha hørt en del på albumet denne uken liker jeg spesielt godt "All Nightmare Long", "Cyanide", "The Day That Never Comes" og "Suicide & Redemption". De andre sangene er ganske bra de og, og de innfrir til de grader.
Jeg gleder meg til å høre noen av sangene live, om det noen gang skjer. De vil garantert fortsette å spille det gamle på konsert ihvertfall, det er vel det som gjør seg best, men å høre en av de nye golåtene hadde ikke skadet heller. Jeg har aldri hørt dem spille en låt fra St. Anger live ihvertfall, men har kun vært på dem på Valle Hovin i fjor sommer og Koengen denne sommeren, sistnevnte var hakket bedre enn den første, litt for mye bass på Koengen. Jeg er ihvertfall der neste gang de kommer til Noreg!
Albumet er godkjent i min bok ihvertfall, og stilles stolt ut i samlingen min i lag med de forrige albumene. Coveret var rett og slett rått også, det var enda et feilsteg de gjorde på St. Anger mener jeg. Coveret på Death Magnetic er stylish, og at hullet går gjennom alle sidene og bir en kiste bakerst er kreativt og stilig. Godt jobbet Metallica, rock on!
