Det første lobotomiinngrepet i Norge
Førjulsvinteren 1941 ble det første lobotomiinngrepet i Norge - og Norden - utført ved Gaustad Asyl. Direktøren ved sykehuset, overlege dr. med. Ørnulv Ødegård (f. 1901), betraktet operasjonen som et nødvendig onde i kampen mot sinnslidelsene. Senere skulle han bli en av landets fremste talsmenn for lobotomi som behandlingsmetode i psykiatrien. I alt ble lobotomi praktisert ved 19 psykiatriske institusjoner i Norge. Den siste operasjonen ble foretatt i 1974.
En stund siden sist det ble utført noe slikt i Norge.
Men sier vel litt om legen å vil jeg si.. "Betraktet operasjonen som et nødvendig onde i kampen mot sinnslidelsene"..
Hva om han hadde levd i dag ? Ville han jobba for å få stikke pinner opp i nesa på syke folk da? :P
http://home.online.no/~ol-enge/art/01-4Gaustad.htm
7. mai 1996 la Aud Bodil Øyhus og Harald Viborg Martinsen ned krans på de ukjente taternes massegrav på Ris i Oslo. Dette var den første offisielle markering av taterfolket som døde under den store forfølgelsen. NB! I massegraven finnes også andre forsvarsløse mennesker som bl.a. Lebensbornbarna og lobotomiofre, - sikkert også andre forsvarsløse ofre for Gaustads grusomheter!
Ni av de første 15 pasientene døde på operasjonsbordet, eller straks efter. Tilsammen ble omlag 480 mennesker lobotomert ved Gaustad Sykehus. I perioden fra 1941 til 1950 døde hver fjerde pasient av inngrepet
Sykt! Enda folk døde i hyttågevær, så fortsatte de med shit'n
Ørnulv Ødegaard lot seg ikke affisere nevnelig av at folk kreperte som følge av inngrepet. I 1949 tok han tvert i mot til orde for at man herefter også burde lobotomere kriminelle medlemmer av samfunnet, særlig «de anspendte og dysforiske samfundsfiender».
Noe som faktisk ble utført på Lier også
De fleste av pasientene på Lier pr.dagsdato, er kriminelle med forstyrrelser av noe slag. Derfor de har luftegårder omgitt av svære gjærder.
I begynnelsen foregikk det ved at man førte man en sløv kniv, fremstilt av firmaet Plesner i Oslo, syv centimeter inn gjennom hjernebarken, for så å føre den i vifteform opp og ned. Knivens sløvhet var ikke resultat av noen for for slendrian. Tanken var at man da ville strekke blodårene så meget før endelig overskjæring at de ville tvinne seg sammen som strikker. Som alle moderne gavemottagere vet; det er tanken som teller. Utført efter denne oppskrift tok inngrepet et par timer. Ble blødningene svært store, stakk man en loddebolt inn. I håp om at blodet ville koagulere. «Vi hadde en nokså grov teknikk», fastslo Ødegaard da han fylte 70 år.
Ville det ikke føre med en hel del smerter i ettertid ? Det er jo vondere å skjære seg på en sløv kniv, enn en skarp en :P ?
Å man kan neppe strekke blodårer som om det var strikk ?
Sist endret av Pumpkin; 14. mars 2007 kl. 21:32.