Haha helt enig.
Avisene smører all slags dritt på forsidene bare for å selge.
Dagbla' og VG minner mer om se og hør/her og nå enn aviser.

"Heia Tufte medlem Petter kommer ut av skapet, s, 1 , 2 , 3 , 4 , 5 og 6."

"Svenn O har fått seg ny cowboy dame* osv.osv."

Jeg vil vel tro at mediene ikke bare er samfunnsinstitusjoner, men også kommersielle foretak som lever av inntekter fra et marked som er villig til å betale. Men det virker som det kommersielle tar helt over. Bare se på avisene for noen tiår tilbake. Det var aviser som forstod samfunnsansvaret sitt i mye større grad en avisene nå til dags.
Hvis det er slik at pressen tyr til kjendisstoff, skandalesaker og sexartikler for å få gode inntekter, hva går da de over 200 mill. årlig som pressen mottar i pressestøtte og indirekte støtte via offentlig annonsering?

Har fundert en del over dette...

Siden vi snakker mye om aviser her er det vel én ting det er greit å ha klart for seg: Vi deler aviser i to deler: Tabloid-aviser og abbonementsaviser.

VG og Dagbladet er eksempler på tabloider. Disse selger i utgangspunktet etter forsiden. Deres distribusjonsmetode er løssalg i kiosker og butikker, og man er derfor avhengig av å ha en forsside som gjør at vi som lesere blir interesserte, og velger å kjøpe avisen. Det er også derfor alfa/omega å ha en forside som gjerne skriker sladder. De magiske ordene i tabloidjournalistikken er vel sex, drugs & rock 'n roll.

Et eksempel på abbonementsavis er Adressavisen, som kan drite i dårlig sladder på forsiden skrevet med enorme og skrikete bokstaver. Disse kan istedet konsentrere seg om skikkelige nyheter, fordi leserne sjeldent kjøper avisen på impuls hver dag, men istedet abbonerer fast på avisen.

Det som er debattert i denne tråden så langt minner mest om tabloidaviser, og er kun en del av avisverdenen.

Er mest tabloid-avisene jeg har i tankene ja, men også journalistikk i andre store massemedier.

Forresten..hørte denne av en VG-ansatt. VGs drømmeoverskrift er :
"Naken neger drept i badekar med øks"