Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  33 2375
Hei.

Noen som har gode råd for og komme over Ex’en sin som en enda elsker og sorger over ?

16år forhold tok slutt 4 mnd siden, og hun er sammen nå med annen.

Har felles barn på 12 år, 50/50, så får en mld av henne her og der. Stikker i brystet hver gang, og kjenner på angst.

Hvor lang tid kan noe slikt ta ?! :-(
Sist endret av Fortvilet; 2 uker siden kl. 15:38.
Det min venn er det tiden som vil ta seg av.
Det gjør veldig vondt og det føles uutholdelig, enn så teit det høres ut så går det over.
Du må finne på noe og ikke bli passiv. Plutselig så har en time, en dag eller en uke gått uten at du har tenkt på det.
Se rett frem og ett steg av gangen.
Trådstarter
45 7
Sitat av Teacherpreacher Vis innlegg
Det min venn er det tiden som vil ta seg av.
Det gjør veldig vondt og det føles uutholdelig, enn så teit det høres ut så går det over.
Du må finne på noe og ikke bli passiv. Plutselig så har en time, en dag eller en uke gått uten at du har tenkt på det.
Se rett frem og ett steg av gangen.
Vis hele sitatet...
Huff… ja det er vell noen jeg inderst inne vet,, kun -tiden»

Men dette føles som vil ta veldig lang tid og akseptere og få ro med. Kjenner på en konstant ubehagelig uro og stikkende angst i kroppen hver dag..

Har mistet matlysten, og har lite og ingen interesse for og gjøre noe.. har klar og gå tur de siste 3 dagene alene.. men det er da kjedelig.

Disse følelsene sitter langt inne og føles konstant med smerte. Er så lei av og ha det sånn, men klarer bare ikke få det ut av kroppen..

Leser at du kan i snitt regne for hvert år en var sammen, vil det ta 1 mnd. I mitt tilfelle betyr det 17mnd. Noen sier også det vil ta halve tiden av det en var sammen, det betyr 8.5år..

Blir helt dårlig av tanken…
Jeg ville anbefalt psykolog privat hvis du har økonomi til det. De er eksperter på å hjelpe deg med teknikker og metoder for å komme igjennom dette på en god og effektiv måte.

Men det er ingen snarvei for å komme igjennom dette, jeg ville satt av tid hver dag til å faktisk kjenne på følelsene dine, men da er det ikke snakk om å la seg drukne i de og bli revet vekk av tankekjøret. Det finnes flere gode videoer på YouTube blant annet som kan hjelpe deg med guidet meditering med fokus på såkalt Mindfullness. Aktivitet er også viktig, tur i naturen kan hjelpe på å bringe deg ut av ditt eget hode når det står som verst.
Trådstarter
45 7
Sitat av Jorg Vis innlegg
Jeg ville anbefalt psykolog privat hvis du har økonomi til det. De er eksperter på å hjelpe deg med teknikker og metoder for å komme igjennom dette på en god og effektiv måte.

Men det er ingen snarvei for å komme igjennom dette, jeg ville satt av tid hver dag til å faktisk kjenne på følelsene dine, men da er det ikke snakk om å la seg drukne i de og bli revet vekk av tankekjøret. Det finnes flere gode videoer på YouTube blant annet som kan hjelpe deg med guidet meditering med fokus på såkalt Mindfullness. Aktivitet er også viktig, tur i naturen kan hjelpe på å bringe deg ut av ditt eget hode når det står som verst.
Vis hele sitatet...

Har sett litt på youtube,, men føler det ikke hjelper.. blir så fjernt nå.

Var hos psykolog idag for første gang, følte det bare gjorde det verre. Pluss han var ikke en sånn psykolog som verken gav råd, eller verktøy, men en jeg kunne snakke ut med, og han kunne sette en diagnose og sende til legen. Så tror ikke jeg går der igjen..

Ja dette skulle i bli lett, i en alder av 43, så skal jeg måtte begynne på ny… deprimerende og ikke minst skummelt..
Du må bare ta tiden til hjelp. Prøv å tenke på andre ting. Det blir bedre etterhvert. Garantert.

Prøv å ikke kaste innpå flere forskjellige piller som du ikke vet hvordan funker.
Trådstarter
45 7
Sitat av Opponent Vis innlegg
Du må bare ta tiden til hjelp. Prøv å tenke på andre ting. Det blir bedre etterhvert. Garantert.

Prøv å ikke kaste innpå flere forskjellige piller som du ikke vet hvordan funker.
Vis hele sitatet...
Håper virkelig dette blir bedre, stoppet alle pillene 9 dager siden, så er nok også de som satt lokk på flere følelser, som nå blir sluppet ut av sekken igjen.. men jeg må bare klare de.. for jeg skal ikke begynne med anti depresive eller beroligende midler og sove medesin igjen, kjente jeg ble bare mer dårlig av det…
Spesielt at hun er i nytt forhold etter 4 mnd når dere var sammen i 16 år. Det hadde plaget meg også. 9 dager siden pille slutt er ingenting. Du må nok være litt til modig i påvente av at ting utligner seg. Hold deg aktiv og gjøre ting du liker. Prøv å lev sunt både med mat og aktivitet. Hold fast!
Sitat av Fortvilet Vis innlegg
Har sett litt på youtube,, men føler det ikke hjelper.. blir så fjernt nå.

Var hos psykolog idag for første gang, følte det bare gjorde det verre. Pluss han var ikke en sånn psykolog som verken gav råd, eller verktøy, men en jeg kunne snakke ut med, og han kunne sette en diagnose og sende til legen. Så tror ikke jeg går der igjen..

Ja dette skulle i bli lett, i en alder av 43, så skal jeg måtte begynne på ny… deprimerende og ikke minst skummelt..
Vis hele sitatet...
Du må ikke gi opp så fort, dette krever innsats fra deg. Det er utrolig tungt og kjipt i starten og virker nytteløst, men trikset er å gjøre det fast hverdag og finne noe som appellerer til deg.
Og det at du ikke fant en passende psykolog på første forsøk er ikke noe uvanlig, leit videre, jeg måtte igjennom tre før jeg fant en jeg er fornøyd med.
Dette er nok ikke for alle, men en av de tingene som hjalp meg over kneika var å huske på at hvis jeg virkelig elsker det mennesket så ønsker jeg hun dit hun har det best, selv om det er sårt å kjenne at det ikke var hos meg.

Tross alt, om man ikke ønsker den man elsker til den beste plassen mulig bør man kanskje stille spørsmål ved sin egen definisjon av kjærlighet
Sist endret av Kloakk; 2 uker siden kl. 17:45.
Det er i ihvertfall bedre å elske noen enn å hate noen.

Kanskje prøve å gå frem med forståelse.

Men at språket i Norge er slikt å rett til psykolog opplevde jeg også en gang og da ble jeg bare klarert til å arbeide og drikke øl.

Sikkert forskjell for alle men jeg var muligens litt snar med mitt besøk til psykiatrien så de fikk sjekket ordentlig på frivilig basis og ferdig med den biten.

Jeg er nok ikke ett godt eksempel til å følge på dette området som dro til mors hjemland og oppkalte ny sønn etter meg selv med mors tilatelse.

Prøv å ha det kult med de ukentlige møtene og stabl ett liv slik. Jeg fikk ikke lov til det en gang så da forstå jeg ingenting. Klarert for andre barn men ikke de jeg hadde laget selv. Klarert for hhele samfunnet men ikke de man hadde 10 år med.

Det er rart og livet går videre.
Trådstarter
45 7
Sitat av Astro Man Vis innlegg
Spesielt at hun er i nytt forhold etter 4 mnd når dere var sammen i 16 år. Det hadde plaget meg også. 9 dager siden pille slutt er ingenting. Du må nok være litt til modig i påvente av at ting utligner seg. Hold deg aktiv og gjøre ting du liker. Prøv å lev sunt både med mat og aktivitet. Hold fast!
Vis hele sitatet...
Det er det som er… jeg vet ikke om jeg har både reaksjon fra pille slutt og kjærlighets sorg, hva som er årsaken til det verste… :-/

Fikk høre det vill ta 3-4 uker med nerver etter pille slutt… så håper om 1 -2 uker til nå, så er ting bedre bare med det. ?
Det er umulig å si hvor lang tid det vil ta. Men det som er sikkert er at det vil gå raskest mulig ved at du får gjenopptatt livet ditt og kommet deg i aktivitet igjen så fort som mulig.
Å bli sittende inne og sture og synes synd på seg selv vil bare gjøre det værre og trekke det ut i tid.
Kom deg opp på hesten igjen, gå i gang med noen aktiviteter eller hobbyer som du kanskje har glemt litt bort.
Det er det beste du kan gjøre for deg selv.
Trådstarter
45 7
Sitat av Fraktalist Vis innlegg
Det er umulig å si hvor lang tid det vil ta. Men det som er sikkert er at det vil gå raskest mulig ved at du får gjenopptatt livet ditt og kommet deg i aktivitet igjen så fort som mulig.
Å bli sittende inne og sture og synes synd på seg selv vil bare gjøre det værre og trekke det ut i tid.
Kom deg opp på hesten igjen, gå i gang med noen aktiviteter eller hobbyer som du kanskje har glemt litt bort.
Det er det beste du kan gjøre for deg selv.
Vis hele sitatet...
Jeg vet, men lettere sakt den gjort.. jeg er nå på grensen til en depresjon, men ønsker ikke ta medesiner for det.

Klarer og komme meg ut de siste 4 dager nå og gå tur, men kjenner det er ensomt og kjedelig. Synes dog ikke synd på meg selv. Men savner ex som jeg pleiede og gjøre disse ting med. Og tur…
Sitat av Fortvilet Vis innlegg
Jeg vet, men lettere sakt den gjort.. jeg er nå på grensen til en depresjon, men ønsker ikke ta medesiner for det.

Klarer og komme meg ut de siste 4 dager nå og gå tur, men kjenner det er ensomt og kjedelig. Synes dog ikke synd på meg selv. Men savner ex som jeg pleiede og gjøre disse ting med. Og tur…
Vis hele sitatet...
Alt du kjenner på nå er helt normalt, og en sunn reaksjon på at et 15+ år langt forhold har tatt slutt. Virker som du er i sjokkfasen fremdeles. Gi det tid. Nå vet jeg ikke hvordan forholdet deres var eller hva som gjorde at hun gikk, men se på dette som en læringsprosess. Livet kan være blodig urettferdig i blant. Noen ganger får man ikke noe svar på hvorfor ting ble som de ble, selv om man gjerne skulle hatt det for å selv komme seg videre. Forson deg med at det er ikke alt man skal fatte og begripe.

Nå er du fri, etterhvert som du blir lettere til sinns kommer du til å sette pris på at du nå kan gjøre hva 17 du vil. Det var ikke hun du skulle bli gammel med, så da er jo den saken grei. Denne dritten kunne ha skjedd om seks mnd eller om ett år. Det skjedde nå, dvs at om ett år har du det helt konge om du er litt smart nå og bearbeider dette riktig og kommer deg ut, møter folk, bruker vennene dine og tar vare på helsa di
Trådstarter
45 7
Sitat av Gingerina Vis innlegg
Alt du kjenner på nå er helt normalt, og en sunn reaksjon på at et 15+ år langt forhold har tatt slutt. Virker som du er i sjokkfasen fremdeles. Gi det tid. Nå vet jeg ikke hvordan forholdet deres var eller hva som gjorde at hun gikk, men se på dette som en læringsprosess. Livet kan være blodig urettferdig i blant. Noen ganger får man ikke noe svar på hvorfor ting ble som de ble, selv om man gjerne skulle hatt det for å selv komme seg videre. Forson deg med at det er ikke alt man skal fatte og begripe.

Nå er du fri, etterhvert som du blir lettere til sinns kommer du til å sette pris på at du nå kan gjøre hva 17 du vil. Det var ikke hun du skulle bli gammel med, så da er jo den saken grei. Denne dritten kunne ha skjedd om seks mnd eller om ett år. Det skjedde nå, dvs at om ett år har du det helt konge om du er litt smart nå og bearbeider dette riktig og kommer deg ut, møter folk, bruker vennene dine og tar vare på helsa di
Vis hele sitatet...
Tusen takk for svar og oppmuntring. Du har nok rett i dette,, jeg er nok i sjokkfasen , fornektelse.
Dette skjedde 8 uker siden jeg fikk vite hun var ilag med en ny nå. Det var da jeg knakk sammen psykisk. Kjente det kom lyn i hjerte akk når jeg hørte det. Det var nok det at jeg da endelig følte dette var ikke kødd, men virkelig slutt!
Uken etter jeg fikk vite dette ble det medesiner for og døyve smarten, men det gikk ut av kontroll, og ble et rent helvette når jeg brått sluttet på disse 9 dager siden. Nå kjenner jeg angsten osv noe jeg ikke hadde før jeg started på medesinene, men det sr viss bivirkningene som kommer når en slutter rett av. Lege mene jeg har ca. 1-2 uker igjen av de bivirkninger.

Så jeg har både det på toppen av sorg. Jævlig.

Hvor lenge kan en forvente en sjokk fase og var, nå har jeg jo satt lokk på alt i meg av følelser når på medesin, men åpnet hjerte boksen igjen når jeg slutter 9 dager siden…

Utholdlig, og det og få ut med venner og hobby, virker milevis unna slik kroppen er nå. Et slik sjokk satt hele nervesystemet mitt ut av balanse føles det som…

Er mildt sakt veldig sjokka av kroppen kan reagere slik den gjør, og du føler du ikke har kontroll.. bare i seg selv gjør angsten verre… :-/

Takk igjen for all støtte !
Kjære deg. Takk for at du deler tankene dine. Har vært gjennom et hardt brudd selv og vet hva du står i, selv om sorg oppleves subjektivt selvsagt.

Strategien din med medisinering er aldri en god idé, så applaus for at du har sluttet med det.

Det er svært individuelt hvor lenge man kjenner på sorg og hvor lenge man er i de ulike fasene. Vi har imidlertid noen tall som peker på at man kan kjenne på tung sorg i 6-18 måneder. Så vil det kanskje alltid kjennes ubehagelig og vondt å tenke tilbake på denne tiden for deg, så følelsen vil kanskje alltid være der og være noe du må lære deg å leve med.

Det å finne mestring og mening i en slik situasjon kan kjennes unødvendig og bortkastet ut.

Mitt tips er å ta vare på smerten og sorgen. Ikke gjem den bort med piller eller distraksjoner. Vær deg selv. Kjenn på sorgen og ta tyren ved hornene. Det kan hjelpe deg fremover.

Smerten vil naturligvis gå over etter en stund. Litt etter litt vil du finne glede i livet ditt igjen. Det er ikke noe jeg tror, det er slik menneske er skrudd sammen og er uunngåelig.

Så vil jeg anbefale deg å presse deg til aktiviteter. Ta deg en treningstur/gåtur med musikk. Ny musikk som skaper nye minner, kanskje en sjanger du vanligvis ikke hører på.

Så må du ut og treffe folk. Sosiale interaksjoner og impulser er god medisin. Kanskje dette er vendingen i livet ditt som skulle gi deg motivasjon til å gjøre noe eller bli noe du alltid har tenkt på? En aktivitet, et mål - eller hva som helst?

Til slutt. Kanskje barnslig og tåpelig i et seriøst råd. Men om noen uker kan det mannlige testosteronet gjøre underverker, if you know what i mean. Gå på byen, Tinder eller what not - og start dating. Treff nye damer uten noe tanke om å erstatte exen din.

Lykke til! Som de sa under korona: Det blir bra!
Sist endret av reklame; 2 uker siden kl. 08:11.
Jepp, jeg føyer meg inn i rekka av de som sier tiden vil lege alle sår. Verre er det når du er tvunget til å ha en relasjon til henne pga barn, men det er for barnets skyld.

Men det VIL bli bedre. Vært gjennom et par runder og det er no helvetes dritt, og jeg hadde hvertfall fordelen av å kunne kutte all kontakt.

Ikke grav deg ned og ikke isoler deg. Spør kompiser, familie eller noen om hjelp. Si hva du går gjennom. De fleste vil skjønne.

Tren, hobby og alt det der. Du vet jo hva som er bra og ikke. Men det er lettere sagt enn gjort.

Men jo mer normalt du klarer å leve og jo mer du klarer å distrahere deg, jo lettere og fortere går det over.

Føler med deg. Men det vil gå bra
Om du seriøst ønsker ett godt liv så gjør som henne.
og bytt ut de følelsene til henne til følelser til en ny.

Jeg måtte kjøre en del bakketrening, løpstrening, push ups, sit ups for å få til det for veldig lenge siden.

Hvis du plutselig går feks 10 år ned på alder og hun ser bedre ut i dine øyne så er det ganske lett å bytte ut de følelsene du sitter med til ny forelskelse men forstår at slike ting er skummelt så jeg tok det over chat i noen måneder før jeg hoppet i det. Og da har man blitt en helt annen.

Tror ikke det er sundt og bare leve for barna sine og tror ikke at det er så mnge mennesker der ute som har det behovet for en annen men at det blir ett laget behov.

Prøv å lær deg litt om psykologi istedenfor å gå til psykolog er ett tips. Start med å lese om string theory feks.
Sitat av Martan Vis innlegg
Prøv å lær deg litt om psykologi istedenfor å gå til psykolog er ett tips. Start med å lese om string theory feks.
Vis hele sitatet...
Kan du forklare meg hvordan strengteori fra fysikk er relatert til psykologi?
Sist endret av Jorg; 2 uker siden kl. 10:01.
Sitat av Jorg Vis innlegg
Kan du forklare meg hvordan strengteori fra fysikk er relatert til psykologi?
Vis hele sitatet...
At det blir streng teorier at man sitter og har så mye følelser som plasseres hos ett annet menneske som ikke tar imot å arbeider med det.

Man kan kalle det ett løpsk mors eller fars innstinkt istedenfor å være forelsket i eks dama.

Så streng teorier mellom mennesker kan ofte være følsomme temaer og det er altfor mye greier på hvem som har skylda istedenfor å jobbe enkelt med det, så når psykologen er en drittsekk så forsøker han å ødelegge en streng teori i mange tilfeller og da er det bedre å vite hva han driver med enn å ikke vite det.

Men jeg forstår at de som sitter med studiegjeld opp etter øra har ett innebygd behov at studiene dems er så viktige og kompliserte at for enkelse må ødelegges i bakgrunn av egen yrkesstolthet, alle de okkuperer og videre lønn.

Jeg er ikke en motstander av psykiatrien så jeg lar det bli med det, noen trenger å bli okkupert hele livet også av de.
Sitat av Martan Vis innlegg
At det blir streng teorier at man sitter og har så mye følelser som plasseres hos ett annet menneske som ikke tar imot å arbeider med det.

Man kan kalle det ett løpsk mors eller fars innstinkt istedenfor å være forelsket i eks dama.

Så streng teorier mellom mennesker kan ofte være følsomme temaer og det er altfor mye greier på hvem som har skylda istedenfor å jobbe enkelt med det, så når psykologen er en drittsekk så forsøker han å ødelegge en streng teori i mange tilfeller og da er det bedre å vite hva han driver med enn å ikke vite det.

Men jeg forstår at de som sitter med studiegjeld opp etter øra har ett innebygd behov at studiene dems er så viktige og kompliserte at for enkelse må ødelegges i bakgrunn av egen yrkesstolthet, alle de okkuperer og videre lønn.

Jeg er ikke en motstander av psykiatrien så jeg lar det bli med det, noen trenger å bli okkupert hele livet også av de.
Vis hele sitatet...
Tror du surrer med begrepene dine her tjommis
Sitat av Astro Man Vis innlegg
Tror du surrer med begrepene dine her tjommis
Vis hele sitatet...
Det er helt sikkert ikke hverken psykologi eller fysikk men ett akseptabelt språk.
Har du noen i livet å støtte deg på i denne tiden? Det har stor verdi i din situasjon.

Når du har kommet deg tilbake til et stabilt og godt liv og følelsene har roet seg, så kan jeg anbefale å få seg hund. Det er herlig i seg selv, både barn og fremtidige dates kommer til å synes det er stas. Men da må livet være på stell, altså. Det kan kanskje være et mål å strekke seg mot?
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Tid og å møte nye mennesker

Det sagt så tror jeg ikke det er menigheten eller naturlig at vi ikke for alltid kjenner sorg eller melankoli over tapt kjærlighet eller et parforhold som tar slutt. En liten flik av hjertet eies forevig av en annen.
At det skal gå helt bort føles ikke helt naturlig. Istedenfor blir det vel heller slik at man likevel slutter å tenke på det eller påminnes ofte.
Sist endret av meaculpaUIO; 1 uke siden kl. 13:33.
Fuck Mr. Plod!
Du har ett barn på 12, snakk litt med hen om hvordan du har det og spør om å dra ut på tur (dagstur til storby, tur i skogen, bade på stranda, cafe++)

Kjærlighetssorg er veldig tungt, så her må man bare la tiden gå.

Barnet ditt syntes jo du er verdens beste, mye bedre å gjøre noe hygge med hen enn å scrolle på Internett

You got this! <3
Sitat av Nøddy Vis innlegg
Du har ett barn på 12, snakk litt med hen om hvordan du har det og spør om å dra ut på tur (dagstur til storby, tur i skogen, bade på stranda, cafe++)

Kjærlighetssorg er veldig tungt, så her må man bare la tiden gå.

Barnet ditt syntes jo du er verdens beste, mye bedre å gjøre noe hygge med hen enn å scrolle på Internett

You got this! <3
Vis hele sitatet...
NEI. Ikke dra en 12-åring inn i det her. Må du ikke finne på å gjøre trådstarter, det kan settes mange griller i hodet på en ung hjerne om de får høre at pappa har det skikkelig fælt etter at mamma ville gå ifra han. Det kan føre til hat mot mor, intriger, splittelse, det er ille nok med 50/50.

MEN ta med deg 12-åringen på tur. Sjekk om det er turgruppe der du bor. Møt nye damer.

Kjærlighetssorg er kjempe tungt, vondt og jævlig men det går over. For en del år siden hadde jeg bunnløs kjærlighetssorg som varte i ett års tid. Har ikke tenkt på han omtrent siden det gikk over. Kjærlighetssorg er "undervurdert", det er ekstremt tøft å stå i men tiden hjelper deg - og nye partnere
Sitat av Alene123 Vis innlegg
NEI. Ikke dra en 12-åring inn i det her. Må du ikke finne på å gjøre trådstarter, det kan settes mange griller i hodet på en ung hjerne om de får høre at pappa har det skikkelig fælt etter at mamma ville gå ifra han. Det kan føre til hat mot mor, intriger, splittelse, det er ille nok med 50/50.

MEN ta med deg 12-åringen på tur. Sjekk om det er turgruppe der du bor. Møt nye damer.

Kjærlighetssorg er kjempe tungt, vondt og jævlig men det går over. For en del år siden hadde jeg bunnløs kjærlighetssorg som varte i ett års tid. Har ikke tenkt på han omtrent siden det gikk over. Kjærlighetssorg er "undervurdert", det er ekstremt tøft å stå i men tiden hjelper deg - og nye partnere
Vis hele sitatet...
Uenig. TS er i krise, det vil en 12-åring merke. Å forklare barnet at man er trist må vel være mye bedre enn å la det ligge en uforklarlig grunn til hvorfor pappa er annerledes for tiden-rett etter mamma fant en ny kjæreste. Det kan potensielt være mer skadelig.

Det forutsetter selvsagt at man snakker med ansvar og på en voksen måte om det, som ikke fremmer partiske tanker hos barnet.
Sitat av reklame Vis innlegg
Uenig. TS er i krise, det vil en 12-åring merke. Å forklare barnet at man er trist må vel være mye bedre enn å la det ligge en uforklarlig grunn til hvorfor pappa er annerledes for tiden-rett etter mamma fant en ny kjæreste. Det kan potensielt være mer skadelig.

Det forutsetter selvsagt at man snakker med ansvar og på en voksen måte om det, som ikke fremmer partiske tanker hos barnet.
Vis hele sitatet...
Vi kan være enige om å være uenige. Det er ingenting galt i å si at man er trist fordi mamma og pappa gikk ifra hverandre. Det er viktig å ordlegge seg slik at man ikke putter skyld på noen av partene for å unngå splid.

Man er ikke brutalt ærlig med unger. Jeg er fullstendig for en pedagogisk barneoppdragelse men foreldre må slutte å behandle ungene sine som voksne. Er vel en grunn til at det er mye vold, utagering og mobbing i skolene i dag, i tillegg til uregjerlige tenåringer og barn med mange diagnoser.
Fuck Mr. Plod!
Sitat av Alene123 Vis innlegg
NEI. Ikke dra en 12-åring inn i det her. Må du ikke finne på å gjøre trådstarter, det kan settes mange griller i hodet på en ung hjerne om de får høre at pappa har det skikkelig fælt etter at mamma ville gå ifra han. Det kan føre til hat mot mor, intriger, splittelse, det er ille nok med 50/50.

MEN ta med deg 12-åringen på tur. Sjekk om det er turgruppe der du bor. Møt nye damer.

Kjærlighetssorg er kjempe tungt, vondt og jævlig men det går over. For en del år siden hadde jeg bunnløs kjærlighetssorg som varte i ett års tid. Har ikke tenkt på han omtrent siden det gikk over. Kjærlighetssorg er "undervurdert", det er ekstremt tøft å stå i men tiden hjelper deg - og nye partnere
Vis hele sitatet...
Din egen kid merker på sekundet at noe ikke er bra.
Åpen og ærlig kommunikasjon er gull verdt.

Mye bedre å snakke enn at barnet må tenke seg til selv hva som skjer, en 12åring tåler absolutt å snakke om følelser. De tåler det bedre en voksene mener no jeg.
Trådstarter
45 7
Hei alle.

Gutten min vet jeg kunne hatt det bedre, og han vet hvorfor. Dette er livet, og noe av alle sider barn må kunne se er en virkelighet også. Verden er ikke bare rettferdig.
Han har det veldig bra, og ikke tunget. Men han har fått forklet at slike ting tar tid. Og hvis jeg ser litt lei meg ut, så er det bare vanlig og allt bra for det, kroppen må gjennom det.

Skal ta han med på mye tur når jeg bare kommer meg litt mer, tenker ut denne mnd, alle medesiner tok en orntlig knekk på nervesystemet mitt..
Kanskje spørsmålet er feil. Spør heller hvordan du kan finne ro med at du ikke er med den du elsker lenger. Å komme over det gjør man kanskje aldri. Om man blir helt ferdig med tankene eller ikke så vet jeg hvertfall at tid skaper distanse i seg selv. Man må bare fortsette å ta en time om gangen.
Sist endret av Astro Man; 1 uke siden kl. 01:22.
Trådstarter
45 7
Sitat av Astro Man Vis innlegg
Kanskje spørsmålet er feil. Spør heller hvordan du kan finne ro med at du ikke er med den du elsker lenger. Å komme over det gjør man kanskje aldri. Om man blir helt ferdig med tankene eller ikke så vet jeg hvertfall at tid skaper distanse i seg selv. Man må bare fortsette å ta en time om gangen.
Vis hele sitatet...
Du har nok rett, men tiden går så sent. Det hjelper heller ikke at jeg gikk på en sobril smell, 4 uker strekk med 30-45mg pr dag, for så og bråslutte. Rent helvette siste 7-8 dager, men roet seg litt, men idag dag 12, og kan ta 2-4 uker totalt.. håpe det gir seg snart.. angst og panikk konstant.

Og ja, på toppen, sitter jeg og får flash bilder av henne i hode som trigger bivirkningene enda mer..
Førstefiskevasker
Barte-Sam's Avatar
Kjære Fortvilet. Mine kjærlighetssorger blir vel ingenting i forhold til de du opplever, men likevel... Tiden leger alle sår. Det viktigste er uansett at dere har et barn sammen, og at dere begge fortsatt er foreldre til dette barnet. At dere kan ha et godt forhold til hverandre selv om dere ikke lenger er sammen, er gull verdt. Du vil alltids finne deg en ny hjertevenn, sann mine ord. Ønsker deg alt godt.