Sitat av
sjuken
Dette reguleres av tilbud og etterspørsel min venn.
Jeg er helt enig med deg for øvrig, men det betyr lite for utleiers premisser. Har hatt utleiebolig selv, og det lønte seg ikke til slutt uten å makse prisene. Jeg hadde ikke samvittighet til å kreve gjengs leie av mine leieboere som bodde billig, så jeg solgte.
Man kan ikke protestere mot tilbud og etterspørsel. En vare eller tjeneste er verdt det folk betaler, og dersom folk betaler leieprisen blir den slik. Flytter folk på bygda stiger prisene på boliger der. Problemet er at det er for lite boliger i forhold til befolkningsvekst og eventuelle transportmuligheter inn fra nærliggende strøk.
Lite vits i protest her, det er som å rope i skogen og håpe på svar.
Men jeg skjønner deg, jeg gjør det.
Der jeg bor nå (borettslag) er det 6000 kr mnd i fellesutgifter, opp nesten 2000 siste 2 år. Har man da boliglån på leiligheten i tillegg så er det klart at det river litt. Vi er heldige og berger fint.
Fritt boligmarked kun regulert av tilbud og etterspørsel er ikke den eneste standard selv i ikke i vestlige land, og heller ikke i det frie markeds høyborg USA. Selv i USA er det fortsatt områder der utleiere er begrenset av en satt makspris på utleie. Feks i kaptialismens mekka New York er det tusenvis av leiligheter som leies ut på regulerte leiepriser, der det offentlige setter maksprisen.
Danmark, Frankrike, Spania og iirc enkelte områder i Berlin har eksperimentert med offentlig regulerte makspriser på utleie.
At vi lar markedskreftene ha monopol på boligmarkedet er ingenting annet enn politisk unnfallenhet og mental latskap. Vi beveger oss med sjumilssteg vekk fra fordelingssamfunnet våre forfedre har bygget siden andre verdenskrig. Velferdsstaten outsurces sakte men sikkert til private og veldedige organisasjoner og kirkesamfunn, selv psykiatri og rus pakkes inn i private initiativ eller overlates i større grad til veldedige.
Norge hadde verdens beste el-marked, til vi lot markedskrefter, export til utlandet og strømbørs styre. Nå sliter de som har minst, og bedriftene som for bare noen få år siden hadde ett stort konkurransefortrinn tross i enorme lønnskostnader i Norge, fordeler gjennom billig og stabil kraft, De er nå spilt ut på sidelinjen og konkursene øker. Det er ikke bare kraftinntensive bransjer som sliter, selv feks butikker med stort strømforbruk kan risikere å gå konk.
Prisregulerte boliger til de som har minst står kun på politisk vilje og politisk djervhet. Dessverre mangler vi begge deler for stort nok flertall til at vi kan regne med at det skjer.
Selv kommunale boliger har en heftig prisøkning nå, fordi de har mandat til å leie ut til gjengs leie, altså markedspris. Noen kommuner har i denne heftige dyrtiden skånet eksisterende leietakere for økning dette året, men straks kommunale boliger i disse kommunene får nye leietakere så betaler disse nå gjengs leie.
Forskjellene i vårt samfunn har vel aldri økt så raskt og så markant som det som nå skjer. Og selv med en AP regjering skjer altså dette. Og partiene på venstresiden må jo bli kjempesvære for å kunne få på plass en ny kurs, og det skjer vel neppe?
For den store velgermassen eier jo bolig allerede, og vil at ting skal gå sin skjeve gang for de elsker følelsen av at boligprisene stiger. Det gir muligheter for rammelån, og det gir en god følelse i kroppen når de vet at for hver dag som går blir de litt rikere.
Mens de som leier bare har fått dårligere og dårligere kjøpekraft de siste årene. Og verre skal det bli.
Sist endret av _abc; 1 uke siden kl. 21:57.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
