Har fordampa cannabis av og på i 8 år nå, og daglig hvertfall de to siste årene. Bruker det bare på kveldstid, sånn 20:00 og utover vanligvis.

Synes at livet har stått stille en stund nå. Kjenner ikke noe særlig driv eller lyst til å holde på med noe? Ingen ambisjoner osv. Har vel blitt litt for komfortabel med min daglige rutine. Legger merke til at jeg følger med på klokka hver dag for å se om det er på tide med litt grønt. Dagens høydepunkt, selv om jeg ikke blir noe spesielt rusa av det lengre.

Har hørt at cannabis gjør deg "lat" og alt det der. Er det det jeg muligens føler på? Manglene motivasjon og glede av hverdags ting? Synes helt ærlig at cannabis ikke er noe gøy lenger heller, får fort mye angst av det og blir bare sittende å glane på YouTube o.l. Likevel så fortsetter jeg, vanskelig å bryte vanen!

Folk som kjenner seg igjen? Har det hjulpet å legge cannabisen på hylla? Var nylig borte i ca 2 uker og fikk en smak av det edrue liv da, men er så forbanna vanskelig å ikke bli høy når man er hjemme og det ligger klart i skuffen

Nå sier du svaret selv, kutt ut. Driver ikke med dette selv, men hørt folk sier de som røker for mye får ikke gjort noe. Går i evig runddans og "tiden" står stille

Er ikke det hele poenget i den ene South Park episoden? At weed ikke er farlig men det gjør at å sitte på sofaen er alt man trenger liksom.

Jeg kjenner meg igjen i det du sier og regner med mange andre gjør det også. Jeg holdt vel på daglig i 10år. Det tok vel tre måneder uten før ting løsna og jeg klarte å kose meg uten en spliff.

Savner den hasj bobla innimellom. Jeg ser tilbake på den tiden med blandede følelser. På den ene siden så er det sykt chill å bare røyke og se på tv men man koser seg med smokken sin. Den eneste bekymringen var om man hadde papir og røykings.

På den andre siden så er det litt trist. Jeg stagnerte i alt annet enn jobb. Der gikk det stødig fremover men som du sier så sjekket jeg ofte klokka og gledet meg til jeg kunne gå hjem å røyke. Mange venner forsvant også og beveget seg fremover mens jeg satt og rulla spliffs.

Men kan ikke si at jeg angrer. Nå klarer jeg med en sjelden gang og det er mye nicere. Blir mongostein og får noia men det er verdt det hehe.

Det er 100% det du føler på. Rusmisbruk ødelegger hjernens naturlige dopamin og serotonin produksjon, glede og lykkeshormonene som gir følelse av tilfredshet og mening. Disse stoffene skilles ut når du ruser deg så derfor føles jointen ut som dagens høydepunkt, men det setter deg i en ond sirkel hvor du ikke ellers føler mening og særlig lykke og hvor lykke og tilfredshetsfølelsen når du er ruspåvirka også blir svakere og svakere pga toleranse og misbruk.

Jeg brukte cannabis som selvmedisinering (trodde jeg) i mange år hvor jeg syntes livet sugde. Jeg var helt i mot "streitingpropaganda" som sa at cannabis ikke var bra for deg. På grunn av en lang fengselsdom og div andre greier (ruspsykose noen måneder etter jeg slapp ut og begynte å røyke tett som før) måtte jeg stoppe helt å røyke, og jeg veit det høres helt kleint ut men det var først da livet mitt sakte men sikkert begynte å komme igang og falle på plass. Mening i hverdagen, følelse av oppriktig lykke, planlegging, stod på for å nå mål i stedet for å bare tenke at livet var fucket og sugde uansett hva man gjorde.
De 15-20 åra jeg var stoner føltes som en evighet å stå i, følte og håpet at livet snart var over osv. Nå som rusfri har livet og psyken min forbedret seg til et nivå jeg ikke trodde var mulig engang. Den livlige og lidenskapelige personligheten jeg hadde som barn og ung kom sakte men sikkert tilbake igjen og den monotone gifaen personligheten forsvant.
De første åra sleit jeg med å finne en identitetsfølelse, alt ved meg hadde handla om hasj og fuck livet innstilling, men nå på 6-7 året rusfri føler jeg meg som meg selv igjen og finner mening og inspirasjon i hver dag. Nå høres jeg sikkert ut som på nivå med en slitsom jesusfrelst, er heldigvis ikke det men forskjellen inni meg fra før og nå er ganske stor. Om du vil slutte så bestem deg, ikke lur deg selv med "pause". 2 uker er ikke nok til å normalisere hjernen, det skjer først sakte men sikkert mot ett års merket. For meg var det på ca 3 måned at jeg la merke til at jeg koste meg skikkelig og lo genuint edru, ikke den høhø stoner latteren som vekker lite følelser og går fort over. Følte at livet var ganske greit og ikke et meningsløst ork hver dag.

Gjør alt for å unngå situasjoner som du vanligvis hadde røyka deg fjern i, se på andre tv serier enn de du ser fjern, heng med andre folk enn de du røyker med eller finn på ting aleine, få nye vaner som trening, matlaging, tur, tegning eller whatever som du kan finne på rundt de tidspunktene du vanligvis ville røyka. Og sett deg et 6mnd mål, og når du kommer dit lover jeg at du kjenner en endring og bedring som motiverer deg til 6mnd til. Jeg savna hasjen hvertfall de 2-3 første åra men for hvert år som gikk jo mer normal ble hjernen min og livet mitt og de fordelene holdt meg disiplinert. Hadde jo prøvd pauser mange ganger før eller å trappe ned men alltid falt tilbake til daglig røyking så det er bedre å bestemme seg for å slutte helt.
Joa jeg kan fortsatt tenke at det var digg å sitte på kaia og se på stjernene med en spliff i hånda, deler av meg skulle ønske at jeg kunne gjøre det en gang eller to i året men jeg veit at det hadde gått to uker så hadde jeg vært stoner igjen. Unngå å ha noe i skuffen din for da går det ikke unnvære å røyke det hehe

Det er derfor det er viktig med noen pauser en gang i blant på minst 2 uker men helst lenger.

Røyka fast 1g om dagen ca i 3 år og følte det samme som deg. Har ikke røyka på 2mnd nå, og atferden har ikke endra seg. Har ingen trang for hobby, går på jobb, ligger i senga/sofa i 2-3 timer å ser på youtube, står opp for å lage middag, så ligge å daffe fram til klokka 00:00 for å legge meg igjen til jobb dagen etterpå. Eneste som var greit med weed var at tida gikk fortere, så føltes ut som om det var mindre tid til jeg skulle legge meg igjen

Tar et år for hjernen å reparere seg etter rusavhengighet. Hang in there

Kjenner meg så igjen i alt dere skriver, og blir fylt med håp. Samtidig tøft å lese at det kan ta flere år før man er "seg selv" igjen. Det er så lenge og selv om motivasjonen er der så er livet så dritt ellers utenom også at jeg kommer sikkert til å knekke. Særlig når man mangler støttespillere og folk som kan hjelpe.

Det er veldig forskjellig, noen bruker noen år, mens andre spretter tilbake etter 6 måneder.
Det viktigste er hvordan du selv ser på situasjonen din, klarer man å tvinge seg selv til å se ting i et positivt lys så er mye gjort.

Veldig individuelt, var du ikke sånn før du begynte så er det flere grunner enn selv et moderat misbruk til at det gikk slik. My5nok

Jeg tror ikke nødvendigvis man blir fysisk lat av å røyke mye cannabis, men evnen til å utfordre seg selv og gå utenfor komfortsonen svekkes betraktelig i henhold til hvor mange underliggende problemer man har, tror jeg.

Noen trener masse, røyker masse, også stopper det liksom der.

Andre kan røyke masse, og gjøre masse nye ting.

Folk er forskjellige.


Når alt kommer til alt så tror jeg uansett i ditt tilfelle, og i de fleste andres, at det er irrelevant og sammenligne seg med andre.

Du kjenner at du trenger endring?