Hei, alle freaks!
I denne tråden vil jeg ta for meg
[COLOR="Indigo"]Antikolinergika/Deliriske substanser. [/COLOR]
[COLOR="Purple"]Forord: [/COLOR]
Selv om disse stoffene vanligvis ikke regnes som psykedeliske har de har mye felles historisk, kulturelt og farmakologisk med andre substanser som tas for sine bevissthetsendrende kvaliteter. De kalles antikolinergisk fordi de blokkerer virkningen av acetylkolin (en nerve transmittersubstans). Denne spiller også en viktig rolle i kjemien i hjernen. De kalles delirisk fordi effektene ved høye doser gir noe man kan sammenligne med frivillig schizofreni. Usammenhengende tale, ekstrem forvirring, vrangforestillinger og hallusinasjoner. Gjerne også etterfulgt av depresjon, hukommelsestap for perioden man var beruset. De klassiske antikolinerge deliriske stoffene er belladonna alkaloider:
Disse tropanderivatene, som den kraftigste og viktigste av disse er skopolamin. Dette kan man finne i blant annet ulike konsentrasjoner i forskjellige planter av «Nightshade Familien» eller «Solanaceae», blant dem er også Belladonnaurt (Atropa belladona), Mandrake (Mandragora officinarum), svart henbane (Hyoscyamus niger) , jimsonweed (Datura stramonium), og over tjue andre arter av henbane og Datura. For tusenvis av år på mange bebodde kontinenter har Belladonna alkaloider vært et redskap for blant annet sjamaner og trollmenn brukte disse utnytter til å forlate sine kropper, sveve gjennom luften, eller endre seg til et dyr i sin indre fantasi. Problemet er at disse stoffene produserer giftige, organiske symptomer som hodepine, tørr hals, tap av motorisk kontroll, tåkesyn, og i stor grad økt hjertefrekvens og kroppstemperatur, død fra lammelse og luftveiene kan forekomme. Deliriske stoffer tilhører en undergruppe av hallusinogener som tilbyr kraftige hallusinasjoner.
Disse hallusinasjonene viser seg i en våken bevissthet som drømmer/mareritt eller vrangforestillinger. Substanser med antikolinerge egenskaper hemmer binding av acetylkolin til muskarinreseptorer (finnes i perifert nervevev, glatt muskulatur osv). Acetylkolin (ACH) er den primære budbringer til hjernens kolinerge system og er viktig for modulering av hukommelse, søvn og drømmer. Ved langvarige undertrykkelse av kolinerge aktiviteter og REM-søvn på grunn av deprivasjon eller misbruk av amfetamin, skapes psykotiske episoder som kan defineres som utbrudd av drømmeaktivitet i våken tilstand. Deliriske stoffer kan derfor anses å utløse en lignende tilstand ved å blokkere acetylkolin, og undertrykke kolinerg systemaktivitet. Noe som forårsaker brukere til å begynne å drømme samtidig som de opprettholder bevisst oppmerksomhet.
Deliriske stoffer skaper dysfori, en sterk kontrast mot eufori. Dette er en følelse av emosjonelt og mentalt ubehag som angst, depresjon og rastløshet. Det finnes ikke et eneste delirisk stoff som ikke har flere negative bivirkninger som av og til kan få deg til å føle deg helt forferdelig. Disse effektene dabber av på høyere doser. Men dette er kun fordi du rett og slett glemmer hvordan du føler deg på grunn av de overveldene, kraftige hallusinasjonene. Effekten har også blitt sammenlignet med søvngjengeri, en endret bevissthetstilstand der man kan bevege seg rundt og snakke selv om man ikke er bevisst eller en psykotisk episode (spesielt hvis personen har minimal kontroll over sine handlinger og lite/ingen erindring av opplevelsen). Noen av bivirkningene kan være:
Sensitivitet til sollys, tap av motoriske ferdigheter, hjertebank, tørr munn, trang til å urinere hvert femtende minutt, muskelkramper, svimmelhet, sløvhet og kvalme/oppkast
Den mentale tilstanden denne klassen hallusinogene stoffene setter deg inn i er klassifisert som "delirisk". Noe som i beste fall er nøytralt, og ekstremt negativt i verste fall. De psykiske komponentene som finnes under en delirisk tur kan ofte oppleves som:
Mild/ekstrem panikk, delevis/totalt tap av ferdighet til å snakke, nervøsitet, agitasjon, hukommelsestap, tap av ferdigheter til å resonnere, depresjon og ekstrem forvirring.
Selv om alle disse virkningene er ganske markant, og har en stor innflytelse på selve turen, er tapet av evnen til å resonnere en av de mest definerende aspektene ved delirium. Dette tvinger deg til å akseptere hallusinasjonene og vrangforestillingene uten å stille spørsmål ved det hele. Akkurat på samme måte som vi godtar de bisarre og meningsløse drømmene våre, til tross for hvor irrasjonelle de kan synes å være ved nærmere ettertanke.
Selve hallusinasjoner man opplever under en delirisk trip er definitivt en av de mest overveldende og fascinerende. Hallusinasjoner følger faktisk et identisk systemnivå som i andre psykedeliske stoffer. Der deliriske substansene er altså mer av den eksterne typen og delirisk i stedet for intern og klar. Hvilket medfører noe helt forskjellig fra alle visuelle opplevelse du kan få på et psykedelisk eller dissosiativt stoff.
Den deliriske, hallusinatoriske tilstanden kan deles inn i tre grunnleggende nivåer.
Forbedring av mental visualisering - Det laveste nivået av hallusinasjonene. Beskrevet som en kraftig forsterkning av en persons evne til å mentalt visualisere konsepter. Denne indre visualiseringen vil føles som en ekstremt levende dagdrøm.
Uberegnelige hallusinasjoner - Består vanligvis av bevegelser i sidesynet samt dårlig definert og flyktige hallusinasjoner som raskt forsvinner.
Definerte hallusinasjoner – Livaktigheten og intensitet øker. Turen blir til slutt så overveldende og helt realistiske. Hallusinasjonene er statiske. Disse er generelt ansett som hundre prosent overbevisende.
Gjennombrudd hallusinasjonene - Når hallusinasjoner blir til slutt helt altomfattende. Korte gjennombrudd i delirium begynner å starte. Hyppigheten og lengden øker etterhvert som man redoserer. Det er vanlig å få tilfeldige glimt av at du har utført hverdagslige handlinger som å låse døren for å gå på jobb. Bare for å plutselig innse at ingen av det noen gang skjedd, og du faktisk sitter på sengen din. Etter hvert øker dette til permanent, og man trer stadig inn i skiftende, alternative realiteter. Man oppnår en fullstendig frakobling fra den virkelige verden. Mange opplever særlig disse hallusinasjonene, men merk dere at det på ingen måte er begrenset til dette:
Edderkopper og insekter, skyggemennesker, stemmer og innbilte lyder, katter og hunder du ikke eier, røyking sigaretter og spliffs som ikke er der, drikking av imaginære kopper med vann, krusninger og merkelige bevegelige teksturer i visse objekter, røyk og forvrengning i luften, flytende livløse objekter som f.eks en tv-kontroll som vises ut av ingenting for så å bare for å forsvinne etter at hånden din går direkte gjennom objektet mens du prøver å få tak i den. Samt samtaler med venner, familiemedlemmer og fiktive personer som egentlig ikke er der.
Ja, egentlig bokstaveligtalt alt fantasien din kan fremkalle. Rotete områder har for øvrig en tendens til å produsere hallusinasjoner best. En mørk eller dimmet lyssetting er å foretrekke. Mørket produserer mye mer hallusinasjoner og vil resultere i mer en slags marerittaktig stemning. Lyse i et svakt opplyst rom vil derimot få deg til å se mindre, men mer detaljerte hallusinasjoner.
[COLOR="Purple"]Magi og forestillinger om Alrune (M. officinarum)[/COLOR]
Slik som med mange deliriske stoffer inneholder også alrunen atropin, hyoscyamin og andre svært giftige alkaloider. Planten er faktisk siden oldtiden blitt brukt til bedøvelsesmiddel (en del av roten gitt til pasienten å tygge før under operasjone). Den er i slekt søtvierfamilien, og vokser vilt i Sør-Europa og i Orienten. Ved forsiktighet kan disse også drives frem lenger nord. Botanisk hage på Tøyen i Oslo har eksemplarer om noen skulle være spesielt interessert. Over jordoverflaten har Alrune en krans av store blader. Kransen blomstrer, og senere utvikler dette seg til bær. Roten til alrunen kan i grunnen ligne på et lite menneske, og det er antakeligvis en av grunnene til at akkurat denne planten er blitt tillagt magiske egenskaper.
Alrunen skulle aller helst plukkes på kirkegårder eller galgebakken ved fullmåne. Man kunne binde en svart hund til planten, slik at man selv var på trygg avstand for å så rope på hunden. Alrunen var nemlig kjent for å gi fra seg et diabolsk, dødbringende skrik hvis den ble trukket opp. Så å få tak i en slik var ikke lett! Alle trodde at når en rot ble trukket ut av bakken, og den skrek, ville alle som hørte skriket dø! Så når en heks gikk på plukking, hun alltid gjorde sitt beste for å beskytte seg selv. Det er jo intet nytt at disse urtene ble brukt i wicca, trolldom og heksekunst av ulike slag.
Noen som kjenner igjen dette fra litteratur som Margit Sandemo i bokserien Sagaen om Isfolket, og J.K. Rowling i bøkene om Harry Potter? Alrunen skulle helst plukkes på kirkegården eller galgebakken ved fullmåne. Man bandt en svart hund til planten, gikk på trygg avstand og ropte på hunden. Alrunen var nemlig kjent for å gi fra seg et dødbringende skrik når den ble trukket opp.
Latinsk navn: Mandragora officianarum (Solanaceae)
Andre navn: Mandragora, Satans Apple, Love Apple, Dudaim, Ladykins, Mannikin, Racoon, Berry, Bryony roots, The devils Testicles
Familie: Nightshade
http://i40.tinypic.com/9rlyfo.jpg
http://i42.tinypic.com/5pijqe.jpg
Mer kommer. Her er en god, velkjent rapport fra forumet. http://freak.no/forum/showthread.php...ghlight=datura
Mvh
Lucy
I denne tråden vil jeg ta for meg
[COLOR="Indigo"]Antikolinergika/Deliriske substanser. [/COLOR]
[COLOR="Purple"]Forord: [/COLOR]
Selv om disse stoffene vanligvis ikke regnes som psykedeliske har de har mye felles historisk, kulturelt og farmakologisk med andre substanser som tas for sine bevissthetsendrende kvaliteter. De kalles antikolinergisk fordi de blokkerer virkningen av acetylkolin (en nerve transmittersubstans). Denne spiller også en viktig rolle i kjemien i hjernen. De kalles delirisk fordi effektene ved høye doser gir noe man kan sammenligne med frivillig schizofreni. Usammenhengende tale, ekstrem forvirring, vrangforestillinger og hallusinasjoner. Gjerne også etterfulgt av depresjon, hukommelsestap for perioden man var beruset. De klassiske antikolinerge deliriske stoffene er belladonna alkaloider:
Disse tropanderivatene, som den kraftigste og viktigste av disse er skopolamin. Dette kan man finne i blant annet ulike konsentrasjoner i forskjellige planter av «Nightshade Familien» eller «Solanaceae», blant dem er også Belladonnaurt (Atropa belladona), Mandrake (Mandragora officinarum), svart henbane (Hyoscyamus niger) , jimsonweed (Datura stramonium), og over tjue andre arter av henbane og Datura. For tusenvis av år på mange bebodde kontinenter har Belladonna alkaloider vært et redskap for blant annet sjamaner og trollmenn brukte disse utnytter til å forlate sine kropper, sveve gjennom luften, eller endre seg til et dyr i sin indre fantasi. Problemet er at disse stoffene produserer giftige, organiske symptomer som hodepine, tørr hals, tap av motorisk kontroll, tåkesyn, og i stor grad økt hjertefrekvens og kroppstemperatur, død fra lammelse og luftveiene kan forekomme. Deliriske stoffer tilhører en undergruppe av hallusinogener som tilbyr kraftige hallusinasjoner.
Disse hallusinasjonene viser seg i en våken bevissthet som drømmer/mareritt eller vrangforestillinger. Substanser med antikolinerge egenskaper hemmer binding av acetylkolin til muskarinreseptorer (finnes i perifert nervevev, glatt muskulatur osv). Acetylkolin (ACH) er den primære budbringer til hjernens kolinerge system og er viktig for modulering av hukommelse, søvn og drømmer. Ved langvarige undertrykkelse av kolinerge aktiviteter og REM-søvn på grunn av deprivasjon eller misbruk av amfetamin, skapes psykotiske episoder som kan defineres som utbrudd av drømmeaktivitet i våken tilstand. Deliriske stoffer kan derfor anses å utløse en lignende tilstand ved å blokkere acetylkolin, og undertrykke kolinerg systemaktivitet. Noe som forårsaker brukere til å begynne å drømme samtidig som de opprettholder bevisst oppmerksomhet.
Deliriske stoffer skaper dysfori, en sterk kontrast mot eufori. Dette er en følelse av emosjonelt og mentalt ubehag som angst, depresjon og rastløshet. Det finnes ikke et eneste delirisk stoff som ikke har flere negative bivirkninger som av og til kan få deg til å føle deg helt forferdelig. Disse effektene dabber av på høyere doser. Men dette er kun fordi du rett og slett glemmer hvordan du føler deg på grunn av de overveldene, kraftige hallusinasjonene. Effekten har også blitt sammenlignet med søvngjengeri, en endret bevissthetstilstand der man kan bevege seg rundt og snakke selv om man ikke er bevisst eller en psykotisk episode (spesielt hvis personen har minimal kontroll over sine handlinger og lite/ingen erindring av opplevelsen). Noen av bivirkningene kan være:
Sensitivitet til sollys, tap av motoriske ferdigheter, hjertebank, tørr munn, trang til å urinere hvert femtende minutt, muskelkramper, svimmelhet, sløvhet og kvalme/oppkast
Den mentale tilstanden denne klassen hallusinogene stoffene setter deg inn i er klassifisert som "delirisk". Noe som i beste fall er nøytralt, og ekstremt negativt i verste fall. De psykiske komponentene som finnes under en delirisk tur kan ofte oppleves som:
Mild/ekstrem panikk, delevis/totalt tap av ferdighet til å snakke, nervøsitet, agitasjon, hukommelsestap, tap av ferdigheter til å resonnere, depresjon og ekstrem forvirring.
Selv om alle disse virkningene er ganske markant, og har en stor innflytelse på selve turen, er tapet av evnen til å resonnere en av de mest definerende aspektene ved delirium. Dette tvinger deg til å akseptere hallusinasjonene og vrangforestillingene uten å stille spørsmål ved det hele. Akkurat på samme måte som vi godtar de bisarre og meningsløse drømmene våre, til tross for hvor irrasjonelle de kan synes å være ved nærmere ettertanke.
Selve hallusinasjoner man opplever under en delirisk trip er definitivt en av de mest overveldende og fascinerende. Hallusinasjoner følger faktisk et identisk systemnivå som i andre psykedeliske stoffer. Der deliriske substansene er altså mer av den eksterne typen og delirisk i stedet for intern og klar. Hvilket medfører noe helt forskjellig fra alle visuelle opplevelse du kan få på et psykedelisk eller dissosiativt stoff.
Den deliriske, hallusinatoriske tilstanden kan deles inn i tre grunnleggende nivåer.
Forbedring av mental visualisering - Det laveste nivået av hallusinasjonene. Beskrevet som en kraftig forsterkning av en persons evne til å mentalt visualisere konsepter. Denne indre visualiseringen vil føles som en ekstremt levende dagdrøm.
Uberegnelige hallusinasjoner - Består vanligvis av bevegelser i sidesynet samt dårlig definert og flyktige hallusinasjoner som raskt forsvinner.
Definerte hallusinasjoner – Livaktigheten og intensitet øker. Turen blir til slutt så overveldende og helt realistiske. Hallusinasjonene er statiske. Disse er generelt ansett som hundre prosent overbevisende.
Gjennombrudd hallusinasjonene - Når hallusinasjoner blir til slutt helt altomfattende. Korte gjennombrudd i delirium begynner å starte. Hyppigheten og lengden øker etterhvert som man redoserer. Det er vanlig å få tilfeldige glimt av at du har utført hverdagslige handlinger som å låse døren for å gå på jobb. Bare for å plutselig innse at ingen av det noen gang skjedd, og du faktisk sitter på sengen din. Etter hvert øker dette til permanent, og man trer stadig inn i skiftende, alternative realiteter. Man oppnår en fullstendig frakobling fra den virkelige verden. Mange opplever særlig disse hallusinasjonene, men merk dere at det på ingen måte er begrenset til dette:
Edderkopper og insekter, skyggemennesker, stemmer og innbilte lyder, katter og hunder du ikke eier, røyking sigaretter og spliffs som ikke er der, drikking av imaginære kopper med vann, krusninger og merkelige bevegelige teksturer i visse objekter, røyk og forvrengning i luften, flytende livløse objekter som f.eks en tv-kontroll som vises ut av ingenting for så å bare for å forsvinne etter at hånden din går direkte gjennom objektet mens du prøver å få tak i den. Samt samtaler med venner, familiemedlemmer og fiktive personer som egentlig ikke er der.
Ja, egentlig bokstaveligtalt alt fantasien din kan fremkalle. Rotete områder har for øvrig en tendens til å produsere hallusinasjoner best. En mørk eller dimmet lyssetting er å foretrekke. Mørket produserer mye mer hallusinasjoner og vil resultere i mer en slags marerittaktig stemning. Lyse i et svakt opplyst rom vil derimot få deg til å se mindre, men mer detaljerte hallusinasjoner.
[COLOR="Purple"]Magi og forestillinger om Alrune (M. officinarum)[/COLOR]
Slik som med mange deliriske stoffer inneholder også alrunen atropin, hyoscyamin og andre svært giftige alkaloider. Planten er faktisk siden oldtiden blitt brukt til bedøvelsesmiddel (en del av roten gitt til pasienten å tygge før under operasjone). Den er i slekt søtvierfamilien, og vokser vilt i Sør-Europa og i Orienten. Ved forsiktighet kan disse også drives frem lenger nord. Botanisk hage på Tøyen i Oslo har eksemplarer om noen skulle være spesielt interessert. Over jordoverflaten har Alrune en krans av store blader. Kransen blomstrer, og senere utvikler dette seg til bær. Roten til alrunen kan i grunnen ligne på et lite menneske, og det er antakeligvis en av grunnene til at akkurat denne planten er blitt tillagt magiske egenskaper.
Alrunen skulle aller helst plukkes på kirkegårder eller galgebakken ved fullmåne. Man kunne binde en svart hund til planten, slik at man selv var på trygg avstand for å så rope på hunden. Alrunen var nemlig kjent for å gi fra seg et diabolsk, dødbringende skrik hvis den ble trukket opp. Så å få tak i en slik var ikke lett! Alle trodde at når en rot ble trukket ut av bakken, og den skrek, ville alle som hørte skriket dø! Så når en heks gikk på plukking, hun alltid gjorde sitt beste for å beskytte seg selv. Det er jo intet nytt at disse urtene ble brukt i wicca, trolldom og heksekunst av ulike slag.
Noen som kjenner igjen dette fra litteratur som Margit Sandemo i bokserien Sagaen om Isfolket, og J.K. Rowling i bøkene om Harry Potter? Alrunen skulle helst plukkes på kirkegården eller galgebakken ved fullmåne. Man bandt en svart hund til planten, gikk på trygg avstand og ropte på hunden. Alrunen var nemlig kjent for å gi fra seg et dødbringende skrik når den ble trukket opp.
Latinsk navn: Mandragora officianarum (Solanaceae)
Andre navn: Mandragora, Satans Apple, Love Apple, Dudaim, Ladykins, Mannikin, Racoon, Berry, Bryony roots, The devils Testicles
Familie: Nightshade
http://i40.tinypic.com/9rlyfo.jpg
http://i42.tinypic.com/5pijqe.jpg
Mer kommer. Her er en god, velkjent rapport fra forumet. http://freak.no/forum/showthread.php...ghlight=datura
Mvh
Lucy
Sist endret av exocytose; 26. mai 2013 kl. 21:45.
