Sitat av
Hempz
Dette.. Jeg og en kompis skulle ha det litt gøy, og fant en flaske rødsprit..
Utrolig nok har jeg ikke fått noen varige mèn, og ingen arr.
Wow, nasty.
Jeg har delt med meg på andre forum, men hvorfor ikke her og. Små uhell fra min pyro- og potetkanon-karriere:
1. Som så mange andre pyroer gikk jeg igjennom fyrstikkhode-stadiet i yngre dager. Første element i uhellet var da en fyrstikkeske halvfull med hodesmuler. Andre element var en liten bit papirlunte, fra tiden før visco ble obligatorisk overalt (for de som ikke har sett den, er det helt enkelt krutt rulla inn i tynt papir). Dette var i gutterommet i kjelleren hjemme. Tredje elementet var min egen nysgjerrighet ("hvordan brenner denne lunten?") og ett stykk uflaks: lunten brant fint den, til en centimeter gjensto - da ville den slett ikke ligge stille, uten gjorde en elegant liten looping gjennom rommet - og rett ned i den millimeterstore sprekken i den ikke 100% lukkede fyrstikkesken.
Resultat: RØYK.
Jeg hadde flaks at inget annet tok fyr, da det lå noen små raketter litt lenger bort. Fikk henge opp en vifte i kjellervinduet for å lufte ut.
2: Min potetkanon besto av et avløpsrør og en 1.5-liters brusflaske av den tykke typen. Med lightergass kunne denne pælme poteter og gulrøtter gjennom det åpne kjellervinduet og ut på naboens jorde (godt å bo på landet med slike interesser).
Kanonen har gått igjennom mange stadier og er nå portabel og enkel å bruke, men på den tiden fikk jeg holde fast røret, med bunnen av flaska mot skulderen, og slå på strømmen til tennkretsen for å fyre av. Det fungerte greit nok - til det gikk galt.
Min egen uoppmerksomhet var skylda. Dagen før hadde jeg skutt en klinkekule gjennom en av disse flaskene, så bunnen hadde sprukket. Og det var akkurat den flaska jeg prøvde å bruke som kammer til kanonen. PFFF sa det og tøyet i t-skjorten der jeg hadde støttet flasken forsvant. Det tok et sekund for meg å oppfatte hva som hadde skjedd, så kan jeg si jeg fikk hastverk inn til badet for å rette dusjen mot min svidde hud.
Jeg skjulte skaden for mor og far, jeg fikk ingen blemmer ettersom det øverste hudlaget var svidd vekk, isteden oppsto noe lignende en sårskorpe snart, og det leget fint.
3. Dette skjedde en tid etter at jeg hadde flyttet hjemmefra. Jeg hadde tenkt å oppgradere potetkanonen litt, ved å montere en vifte i kammeret for å blande luft og gass mer effektivt. Så jeg skar opp en passende flaske på langs, en som hadde en kant der den ble litt tynnere slik at delene kunne puttes inni hverandre. etter å ha montert viften, tilkoblingene og tennpunktene, limte jeg omhyggelig sammen de to delene av flasken med superlim. de overlappet kanskje en centimeter.
Jeg tenkte at jeg måtte teste om flasken virkelig holdt som kammer, så når limet hadde tørket rigget jeg opp en tennkrets, fylte på lightergass og skrudde på korken. Jeg hadde nemlig før opplevd at prosjektiler jammet, og ville være sikker på at flasken klarte en slik situasjon.
Tok på hørselvern, i tilfelle den ikke skulle klare det, støttet bunnen mot stueveggen, og trykket på knappen.
BANG!
Man kan trygt si at flasken ikke klarte trykktesten. Og det gjorde ikke veggen heller. Jeg trodde jeg hadde satt flasken opp mot en solid trevegg, slikt jeg var oppvokst med, og dette ble min første erfaring med gips-skiver. Et pyntelig rundt flaskebunnsstort hull i veggen til min fine leilighet
Siden det har jeg lært hvor dårlig superlim duger for plast, og det var tydelig fra restene av mitt eksperiment at det hadde festet meget dårlig.
Til historien hører at jeg aldri ble nødt til å betale for skaden. Jeg valgte nemlig å teipe over den godt og ta bekymringa når tia kom, og før det bestemte seg utleieren for å rive huset, så vi fikk flytte ut (flere ombestemmelser senere er det nå ombygget til gamlehjem).
3. En av mine første erfaringer av benzolift var når jeg prøvde å bruke det for å lage et lite romersk lys. Stjernene var en knapp centimeter dia, røret var et sammenrulla og trelimt A4, og jeg hadde gjort dette før med svartkrutt. Jeg laget disse uten delay, så jeg fikk en fin "maskingevær"-effekt.
Jeg hadde brent litt benzolift løst og sett at det var en del kjappere enn krutt, så "jeg tar vel halvparten så mye da".
Joda.
BA-BAM! Det var så det gjoma mellom blokkene. Røret var konfetti. Stjernene mest sannsynlig pulver. Og der sto jeg og venta på at det skulle si futt-futt-futt. Joda. Jeg lærte da ihvertfall veldig kjapt hva benzolift egentlig går for. Og det er et under at ingen kom og lurte på hvem det var som skjøt med dobbeltløps hagle i et boligområde...
4. Eller ja, lærte og lærte. Ettersom benzolift var såpass mye enklere for meg å lage enn bra krutt (ingen plass for kvern=CIA) ble det brukt en del steder der krutt hadde klart seg. En starmine som jeg lagde for en kompis var ikke akkurat så lavmælt som jeg hadde tenkt (men den fungerte og var veldig fin), blandt annet. Men denne hendelsen var en test der jeg hadde tenkt å lage noen ghostmines (ildkuler med metanol og metallsalter, for å få forskjellige farger).
Jeg måtte jo først teste om min ide fungerte. Løftladningen var min (u)venn benzolift. Fulgte anbefalingen for mengde lift for krutt (bad idea), syntes det så fært mye ut og halverte det (better idea, but...).
Dro ut til en overgitt badestrand, en enorm sandstrand noen kilometer bort. Dette var sent på både kvelden og høsten, så det var ikke en sjel i sikte. Ladningen var teipet fast og sikret mot væske i bunnen av et litermål i rustfritt. Lunta var den også både lang og forsvarlig sikret. Ildkulen skulle være rødsprit (etterpå fant jeg ut at det kosta 2.5 ganger så mye som metanolen, jaja).
Så jeg laget en finfin grop for litermålet og pakket godt med sand rundt, la ut lunta og helte i rødsprit til toppen. Tente lunta og sprang bortover, en femti meters vei og venta.
Dere vet hva som kommer...
BLAMMO!
På under en halv sekund var all rødspriten forbrent i en skuffende kortvarig ildsky. Mange fler sekunder tok det før ekkoet døde ut rundt sjøen. Jeg gikk fram og gravde ut litermålet, som av rekylen hadde gravd seg enda lenger ned i sanden. Den nederste desiliteren av litermålet fantes ikke - rekylen hadde presset sammen metallen , omtrent som når man drar opp et buksebein.
Jeg har spart litermålet som en påminnelse, bilde kan skaffes.