Sitat av
Gabriel89
Slik jeg trodde det teoretisk sett var, er slik at sosialismen er et steg på vei til kommunismen.
Avskaffelsen av kapitalismen, og dette må gjøres via en revolusjon for deretter må nasjonen styres av en sterk stat(sosialisme) og når det klasseløse samfunnet er nådd forsvinner staten og man kommer over i kommunisme!?
Hvordan kan man da si at Tsjekkoslovakia og Russland med Lenin og Stalin var kommunise? Med den sterke staten de hadde vil det vel mere være sosialisme i et forsøk på å oppnå kommunismen ?
Eller er jeg helt på jordet nå?
Hovedtrekk:
Marxisme er en økonomisk og sosiopolitisk ideologi som er tuftet på en materialistisk tolkning av historien og en bestemt kritikk av kapitalismen som bygger på en såkalt «dialektisk analyse» av samfunnet, sosiale klasser og sosial utvikling. (Mye av det filosofiske grunnlaget for marxismen – f.eks det som kalles «dialektikk» - kommer fra tolkninger av og reaksjoner på den tyske idealistiske filosofen Hegel, derfor kalles marxister også for
venstrehegelianere – i motsetning til f.eks endel konservative og senere fascistiske filosofer, som kalles for
høyrehegelianere. Hvis du vil studere jordsmonnet som både marxismen og endel fascisme vokste ut fra: les Hegel!)
Sosialisme er betegnelsen på et økonomisk system basert på felles eierskap av produksjonsmidlene og en kooperativ styring av økonomien. «Felles eierskap» defineres veldig forskjellig innenfor de ulike sosialistiske ideologiene – det kan variere fra statlig eierskap til desentraliserte kommuner (råd).
Kommunismen er en revolusjonær sosialistisk doktrine/bevegelse som har som mål å skape et klasseløst og statsløst samfunn – kommunisme. I marxistisk teori (ikke alle sosialister og/eller kommunister er marxister) er sosialismen et steg på veien, en overgangsfase mellom kapitalismen og den endelige kommunismen.
Lenin introduserte ideen om en revolusjonær elite som måtte styre under den sosialistiske fasen som et «proletariatets diktatur». Lenins logikk var at borgerlige, kontrarevolusjonære og idealistiske ideer måtte undertrykkes og utryddes fra samfunnet for at det endelige målet (kommunismen) kunne realiseres – noe som krevde en sentralisert diktatorisk statsmakt. Derav navnet marxist-leninister på kommunister som følger denne ideologiske varianten av marxismen. Derfor kalles også det statlige sovjetiske diktaturet kommunistisk – ikke fordi de realiserte kommunismen, men fordi de arbeidet for å realisere kommunismen.
Omriss av videre utvikling:
Trotsky mente at sosialistisk revolusjon måtte foregå internasjonalt.
Stalin mente derimot at sosialistisk revolusjon måtte ta utgangspunkt i det enkelte folk, i den enkelte etniske nasjon (altså en nasjonal sosialisme – og dette er grunnen til at de tyske nasjonalsosialistene, dvs nazistene, ikke kalles nazister, men fascister i sovjetisk terminologi, da sovjeterne under Stalin referte til seg selv som nasjonale sosialister.)
Den siste omdreingen på det kommunistiske teoretiske hjulet var
Mao – som i tillegg til Stalins konsept om nasjonal sosialisme reviderte og utviklet andre deler av marxist-leninistisk teori, med fokus på folkekrig og geriljadoktriner, anti-imperialisme og tre-verdener teorien osv.