1. Hva er Ipv6?
Alle damaskiner har en adresse som identifiserer den på nettverket/internett. Dagens adresseringssystem heter Ipv4, og har vært i bruk siden internetts spede barndom. Ipv4-adresser består av 4 bolker med tall, adskilt med punktum. En typisk «global» IP-adresse er 81.191.244.22. En lokal IP-adresse ser ofte ut som for eksempel 192.168.0.1 eller 10.0.0.1.
Som vi ser, er det ganske begrensa hvor mange unike IP-adresser man kan lage med Ipv4, og det finnes allerede mange flere datamaskiner enn det Ipv4 har kapasitet til. En løsning, eller egentlig en utsettelse, på dette problemet, var å innføre NAT (Network Adress Translation). Det betyr at mange datamaskiner kan dele en og samme globale IP. Ulempen med NAT, er at man må styre med port forwarding etc.
Nå har vi klart oss med NAT i mange år, men det begynner igjen å spøke, siden flere og flere kobler seg på internett, og de siste store kakestykkene med Ipv4-adresser er delt ut til ISPer, universiteter etc.
Den langsiktige løsningen på problemet er å erstatte Ipv4 med et nytt adressesystem, nemlig Ipv6. Ipv6 har et adresseområde som burde holde iallefall de neste hundre årene.
En Ipv6-adresse kan se ut slik: 2001:0db8:85a3:0000:0000:8a2e:0370:7334
Den består av 8 deler adskilt med kolon. Man kan bytte ut en lang rekke nuller med dobbel kolon, ::, og man trenger ikke å ha med nullene i begynnelsen av hver bit. Denne adressen kan altså skrives slik: 2001:db8:85a3::8a23:370:7334
2. Hvordan få Ipv6?
Ipv6 kommer til å bli standard i hele verden om få år, men hvorfor ikke være litt tidlig ute? Nei, du kommer ikke til å oppleve store forskjeller når du surfer med Ipv6 kontra Ipv4, så dette er mest for moro skyld.
Ipv6 kan du få gjennom for eksempel SixXS. Tjenesten er gratis – du trenger bare en begrunnelse for hvorfor du ønsker en Ipv6-adresse. Jeg begrunnet det med at jeg har IT som jobb og hobby, drifter et lite kontor, og vil lære mer om Ipv6/prøve det ut i praksis. Få timer senere fikk jeg tilgang.
3. Få Ipv6 gjennom SixXS
Først må du gå inn på https://www.sixxs.net/signup/create/ og registrere deg her. Når du (eventuelt) får tilgang, logger du inn, går til kontrollpanelet ditt og velger «request subnet».
Dersom du har statisk IP, bør du velge static Ipv4 endpoint. Har du, som de fleste forbrukere, dynamisk IP, anbefaler jeg at du velger «Dynamic NAT-traversing IPv4 Endpoint using AYIYA». Installer deretter AICCU, og konfigurer det.
Under installasjonen vil du få spørsmål om brukernavn og passord. Her taster du inn det du fikk av SixXS.
4. Få et eget subnet
Herifra antar jeg at du har valgt AICCU-løsningen, og at du kjører Ubuntu eller annen Debian-basert Linux.
Når du har en tunnel oppe og går, vil du etterhvert tjene ISK (dette er «kreditten» til SixXS, og har ingenting med islandske kroner å gjøre). Med en dynamisk tunnel vil du tjene 5 ISK for uke 1 og 2, deretter 5 ISK for hver andre uke (4, 6, 8...) så lenge tunnelen er operativ. Det koster deg kreditt for å opprette tunneler, subnett etc.
Når du har 15 ISK kan du søke om et subnett. Dersom det blir innvilget, vil du få et adresseområde som 2001:16d8:ee00:14d::/48, der du kan bruke alt fra 2001:16d8:ee00:14d::1 til 2001:16d8:ee00:14d:ffff:ffff:ffff:ffff. Det holder for de fleste.
For at de andre maskinene på nettverket skal få beskjed om at Ipv4 er tilgjengelig, må du ha en tjeneste som annonserer maskina med Ipv6-tunnelen som en ruter, her bruker jeg radvd.
Radvd må konfigureres før du kan bruke det. Opprett /etc/radvd.conf og putt inn dette:
Her må du putte inn prefixen til det subnettet du har blitt tildelt. Du må også åpne /etc/sysctl.conf og fjerne «#» fra linjen «net.ipv6.conf.default.forwarding=1».
Nå skal du ha en fungerende Ipv6-router. Lykke til!
Alle damaskiner har en adresse som identifiserer den på nettverket/internett. Dagens adresseringssystem heter Ipv4, og har vært i bruk siden internetts spede barndom. Ipv4-adresser består av 4 bolker med tall, adskilt med punktum. En typisk «global» IP-adresse er 81.191.244.22. En lokal IP-adresse ser ofte ut som for eksempel 192.168.0.1 eller 10.0.0.1.
Som vi ser, er det ganske begrensa hvor mange unike IP-adresser man kan lage med Ipv4, og det finnes allerede mange flere datamaskiner enn det Ipv4 har kapasitet til. En løsning, eller egentlig en utsettelse, på dette problemet, var å innføre NAT (Network Adress Translation). Det betyr at mange datamaskiner kan dele en og samme globale IP. Ulempen med NAT, er at man må styre med port forwarding etc.
Nå har vi klart oss med NAT i mange år, men det begynner igjen å spøke, siden flere og flere kobler seg på internett, og de siste store kakestykkene med Ipv4-adresser er delt ut til ISPer, universiteter etc.
Den langsiktige løsningen på problemet er å erstatte Ipv4 med et nytt adressesystem, nemlig Ipv6. Ipv6 har et adresseområde som burde holde iallefall de neste hundre årene.
«While IPv4 allows 32 bits for an Internet Protocol address, and can therefore support 232 (4,294,967,296) addresses, IPv6 uses 128-bit addresses, so the new address space supports 2128 (approximately 340 undecillion or 3.4×1038)»
Vis hele sitatet...
Den består av 8 deler adskilt med kolon. Man kan bytte ut en lang rekke nuller med dobbel kolon, ::, og man trenger ikke å ha med nullene i begynnelsen av hver bit. Denne adressen kan altså skrives slik: 2001:db8:85a3::8a23:370:7334
2. Hvordan få Ipv6?
Ipv6 kommer til å bli standard i hele verden om få år, men hvorfor ikke være litt tidlig ute? Nei, du kommer ikke til å oppleve store forskjeller når du surfer med Ipv6 kontra Ipv4, så dette er mest for moro skyld.
Ipv6 kan du få gjennom for eksempel SixXS. Tjenesten er gratis – du trenger bare en begrunnelse for hvorfor du ønsker en Ipv6-adresse. Jeg begrunnet det med at jeg har IT som jobb og hobby, drifter et lite kontor, og vil lære mer om Ipv6/prøve det ut i praksis. Få timer senere fikk jeg tilgang.
3. Få Ipv6 gjennom SixXS
Først må du gå inn på https://www.sixxs.net/signup/create/ og registrere deg her. Når du (eventuelt) får tilgang, logger du inn, går til kontrollpanelet ditt og velger «request subnet».
Dersom du har statisk IP, bør du velge static Ipv4 endpoint. Har du, som de fleste forbrukere, dynamisk IP, anbefaler jeg at du velger «Dynamic NAT-traversing IPv4 Endpoint using AYIYA». Installer deretter AICCU, og konfigurer det.
Under installasjonen vil du få spørsmål om brukernavn og passord. Her taster du inn det du fikk av SixXS.
4. Få et eget subnet
Herifra antar jeg at du har valgt AICCU-løsningen, og at du kjører Ubuntu eller annen Debian-basert Linux.
Når du har en tunnel oppe og går, vil du etterhvert tjene ISK (dette er «kreditten» til SixXS, og har ingenting med islandske kroner å gjøre). Med en dynamisk tunnel vil du tjene 5 ISK for uke 1 og 2, deretter 5 ISK for hver andre uke (4, 6, 8...) så lenge tunnelen er operativ. Det koster deg kreditt for å opprette tunneler, subnett etc.
Når du har 15 ISK kan du søke om et subnett. Dersom det blir innvilget, vil du få et adresseområde som 2001:16d8:ee00:14d::/48, der du kan bruke alt fra 2001:16d8:ee00:14d::1 til 2001:16d8:ee00:14d:ffff:ffff:ffff:ffff. Det holder for de fleste.
For at de andre maskinene på nettverket skal få beskjed om at Ipv4 er tilgjengelig, må du ha en tjeneste som annonserer maskina med Ipv6-tunnelen som en ruter, her bruker jeg radvd.
Radvd må konfigureres før du kan bruke det. Opprett /etc/radvd.conf og putt inn dette:
Kode
interface eth0 {
AdvSendAdvert on;
prefix 2001:ffff:ffff::/64 {
AdvOnLink on;
AdvAutonomous on;
};
};
Nå skal du ha en fungerende Ipv6-router. Lykke til!