Gode spørsmål, Kinseek! Gode spørsmål krever skikkelige svar, så det blir noe utbroderende, men jeg skal prøve å holde meg i skinnet
For det første er intelligens hos hunder svært vanskelig både å definere og måle. Hvordan skal man egentlig definere det? Hva gjør en hund smartere enn en annen? For å måle intelligensen hos mennesker kan man gi abstrakte oppgaver spesialdesignet for å ikke avhenge av kunnskap — for eksempel figurserier hvor man skal angi hvilken figur som skal etterfølge serien — men ettersom man ikke kan anta at hunder er kapable til vesentlig abstrakt tenking, samt at kommunikasjon av selve oppgaven vil by på innlysende problemer, vil ikke den typen testing være aktuelt. Da må man over på konkret og praktisk problemløsning. En slik type problemløsningstest for hvilken som helst dyreart må være tilpasset det naturlige atferdsmønsteret til dyret — det skal godt gjøres å finne en type problemstilling som passer for både hunder, aper, løver, mus og bier. Det igjen er et problem med tanke på at de forskjellige hunderasene er avlet på en slik måte at de fremhever og undertrykker spesielle atferdsmønster arvet fra dens forfar, ulven.
Det vil være vesentlig lettere for en retriever enn en Akita å løse en oppgave som går ut på å hente en gjenstand, og det vil være lettere for en Border Collie enn en terrier å løse en oppgave som går på å gjenkjenne mønster. Og, det som gjør det hele relevant:
det er lettere å lære en hvilken som helst hund å gjøre noe på kommando, enn det er å lære en ulv det samme, på tross av at ulven har 30% større relativ hjernestørrelse og mer eller mindre følgelig er regnet for å være mer intelligent enn hunder. Ulver er også bedre på å lære via observasjon, mens hunder er mer mottagelig for operant betinging, som er vesentlig i en lydighetstreningsammenheng.
I tillegg til dette er en hunds første leveår oppdelt i flere
definerte og forskjellige kritiske perioder som påvirker både atferd, muligens intelligens, og ikke minst evnen til og/eller interessen av å lære — noe som ville påvirket intelligenstestene du refererer til kraftig, uten at det kan sies å være utelukkende genetisk påvirkning.
Mange av de samme problemene dukker opp når man skal undersøke eventuell genetisk betinget aggresjon på tilsvarende vis: hva er egentlig aggresjon — hunder kan utvise atferd som av mange misforstås som aggresjon, og aggresjonen i seg selv kan være vanskelig å både definere og isolere; har hundene fått lik oppdragelse fra tidlig av, og er samtidig flere oppdragelsesmetoder forsøkt; har man stor nok sample size til at oppdretterenes og oppdragerenes personlighetstrekk påvirker alle hunderasene i lik grad?
Sitat av Kinseek
Siden metoden var å bruke hundetrenere så antar jeg at vi kan utelukke "nurture" som variabel?
Egentlig ikke. For eksempel: Var hundene utsatt for like mye stimuli i de kritiske periodene? Roterte rasene mellom de forskjellige trenerne? Benyttet de forskjellige treningsmetoder for å utelukke varianser i forskjellige metoders effektivitet mellom rasene?
Sitat av Kinseek
Riktignok så sies det ikke at noe om agressivitet om noen av disse hundene, men jeg ville mistenke at hvis hunden hadde problemer med å følge menneskers ordre så har den også problemer med å la være å angripe fremmede.
Her er jeg helt uenig. Aggresjon kommer ikke av evne til å lære kommandoer, og kommandoer hjelper null og niks mot en aggressiv hund. Når du ser skarptrente hunder som slipper på kommando, så er dette fordi de ikke handler i aggresjon. Argumentet ser ut til å ta utgangspunkt i at det kun er evnen til å handle på kommando mot sin ellers frie vilje som forhindrer en hund fra å "slippe aggresjonen løs" og gå til angrep. Det er mulig jeg misforstår deg, men dette er uansett ikke riktig. Ettersom jeg mistenker at jeg misforstår deg skal jeg ikke utdype for mye rundt dette nå.
Sitat av Kinseek
Jeg vet ikke om jeg er enig i logikken din. Hvis vi legger til grunn at noen hunder er verre enn andre; så kan ikke du henvise til "slippery slope" som argument for at ingen begrensinger burde foreligge. Ved et forbud så vil en jo kunne ta vekk et visst segment av de verste hundene. (såfremt det er en slik forskjell).
Jeg vil absolutt si det er en slippery slope, spesielt med utgangspunkt i ledende forskningsresultater. Så lenge ingen hunder blir aggressive hvis de oppdras riktig (med unntak av de med nevrologiske skader, selvsagt) — noe som ikke er en heksekunst hvis man bare får en form for opplæring på forhånd — vil det være en slippery slope å starte med å forby enkelte hunderaser. Og det ser man allerede. Pitbull ble forbudt, og da ble amstaff forbudt senere fordi den ser ut som en pitbull. Det er som å forby tunge biler fordi de kan gjøre skade på folk hvis de brukes feil. Men alle biler kan gjøre skade på folk hvis de brukes feil, så hvis man skal begynne å forby enkelte bilmodeller, hvor skal grensen gå?
Poenget er, som vi ser også fra
Nederland og Italia, at problemet hverken forsvinner eller svekkes av å forby enkelte hunderaser. Problemet ligger hos de kunnskapsløse og de uinteresserte eierne, og så lenge man fokuserer på påstått problematiske hunderaser så vil man alltid ha det samme problemet med hundebitt. Alternativet er da å ha obligatorisk kurs før man skaffer seg hund, og kanskje ekstraopplæring hvis man vil ha en hund av en kraftigere rase, akkurat som man trenger førerkort for å kjøre bil, og ekstraopplæring for å kjøre tyngre biler.
Før dette skjer vil de potensielle hundeeierne som hadde endt med en aggressiv amstaff i stedet ende med en aggressiv hund av en rase som ikke foreløpig er regulert, og problemet lar seg følgelig ikke løse på denne måten. Dette er de store dyre- og hundeorganisasjonene jevnt over enig i —
NKK,
AKC og
AVMA er noen av svært mange eksempler.
Den store variasjonen mellom de forskjellige land på hvilke hunderaser som er forbudt, viser også tydelig mangelen på vitenskaplig fundament i saken. Det samme gjelder mangelen på norsk statistikk over hundebitt både før og etter forbudet, samt saksgangen i nedfellingen av hundeloven i sin helhet.
Sitat av Kinseek
Har du en kilde? Er den statistikken korrigert for hvor mange individer av hver art det er? Jeg antar at det er mange flere Golden Retrievere enn det er Mastiffer i verden og hvis de da var like agressive arter så ville det alene bety flere totale hendelser med Golden Retrievere.
Dessverre finner jeg ikke igjen den statistikken — det kan være at jeg har lest det i en bok jeg har uten å huske akkurat hvilken. Noe av poenget jeg forsøker å få frem er at statistikk og undersøkelser som angår "mest aggressive raser" varierer i så stor grad at det er vanskelig å trekke noen konklusjon ut av det. Vektingen er også, som du sier, et problem, ettersom få land faktisk har oversikt over hundepopulasjonen.
Australia har det, og dens vektede statistikk setter Doberman Pincher på topp, etterfulgt av Schæfer. Ganske ulikt konklusjonen man ser fra "uvektet" amerikansk statistikk hvor pitbull ofte er overrepresentert — dette skyldes også at
pitbull i den sammenheng ikke er en rase, i motsetning til Amerikansk pitbullterrier, men en type hund som det finnes veldig mange av. Det finnes også forsøk som forteller at
Dachs er den mest aggressive hunderasen. Forskerne i denne undersøkelsen antok at forskjellen skyldtes genetikk, men
andre omfattende forsøk utelukker genetikk i aggresjonssammenheng og konkluderer med at ingen raser er mer aggressive enn andre.
Sitat av Kinseek
Greia er at hunder har jo blitt selektert for både utseende og personlighetstrekk opp gjennom tidende. Jeg kan ikke så altfor mye om hunder så det kan være fordommer hos meg som går, men jeg tror Mastiffer f.eks. har blitt avlet for agressive trekk. Da kan vi kanskje forvente tat den naturlig sett oppfører seg mer aggresivt også selv med en dyktig eier.
For det første, som du kan se blant annet av undersøkelsen jeg linket til, og uttalelsene fra autoritetene innen hund og hundeatferd, så er det lite trolig at aggresjon følger av genetikk, og forbud av raser skaper bare en illusjon av trygghet i stedet for å hanskes med det faktiske problemet. Deretter er det viktig å påpeke at disse typiske "kamphundene" alltid har vært avlet med tanke på å være minst mulig aggressive mot mennesker, men ikke gi seg i en hundekamp. Det er svært viktig å huske på, ettersom det medfører at selv om genetikk skulle spille inn er de ikke avlet for aggresjon mot mennesker.
Enkelte hunderaser kan være mer disponert for dominans, og er derfor mer avhengig av tydeligere regler og mer konsekvent lederskap, og eieren trenger dermed mer kunnskap og erfaring for å sørge for at hunden er rolig og balansert. En del hunderaser er også svært sterke og kan derfor forårsake mer skade på kortere tid, hvis det først skulle oppstå et angrep. Like fullt ligger problemet hos eieren, og ikke hunden, og å forby hunden vil derfor ikke føre frem. Det vil derimot bedre oversikt over hundepopulasjonen og strengere regler rundt kunnskap før anskaffelse av hund.
I tillegg vil jeg gjerne påpeke at et forbud mot enkelte hunderaser bidrar til å skaffe disse hunderasene et rykte som farlige, og i tillegg til å mane frem engstelighet hos folk som naturlig nok blir redd utseendemessig liknende hunder, vil det gjøre hundene mer attraktive for enkelte kriminelle "tøffinger". Ved å opplyse om realitetene — at dette er helt vanlige hunder — vil svekke dette ryktet og gjøre hundene mindre attraktive for disse folkene. Ta Schæferen som eksempel. En Schæfer kan skarptrenes og har mulighet til å påføre store skader på et menneske — minst like mye som en pitbull. Likevel har ikke Schæferen det samme "farlig hund"-ryktet som f.eks. pitbuller har, og de er ikke på langt nær så ettertraktet av de kriminelle, ei heller fryktet av mannen i gata.
Så, et par andre ting..
Sitat av jonsenkarl
jeg tar meg en joggis for å koble av etter jobb, ikke for å drive veldedighet...er det en løsning at vedkommende bruker munnbind på bikkja?
Så det du lurer på er hva bør du rope etter eieren i det du jogger forbi? Hvis det er kriteriet så vil nok ingenting du sier ha noen effekt. Hvorvidt hunden burde hatt munnbind er en avgjørelse om til syvende og sist er opp til eieren, og hva enn du roper i forbifarten kommer neppe til å påvirke eierens avgjørelse. På hva du har sagt i denne tråden virker det på meg som at du er overdrevent bekymret, og hvis jeg var deg ville jeg konsentrert meg om å bekymre meg mindre og jobbe for å få et mer avslappet forhold til hunder. Det gjør tilværelsen din både tryggere og mer behagelig.
Sitat av HStern
Eh.. jo?
Forskjellige hunderaser har ulike instinkt.
En Rottweiller er f.eks mye mer beskyttende ovenfor sitt territorie eller sin famile enn en Labrador.
Å ha sterkere anlegg for å markere eierskap av territorie er ikke det samme som aggresjon. For at hunden skal angripe folk som går inn på dens territorie må den enten trenes til det eller neglisjeres av eieren. Forskningen jeg viser til over fant ingen forskjell i aggresjon hos de forskjellige rasene, og der var sample sizen betydelig. Rottweilere er dessuten ikke ulovlig i Norge, og de rasene som er ulovlige her er gjerne ikke de samme som er ulovlige i de andre land som har raseforbud. Å da si at en ulovlig hund er farligere enn en lovlig hund er ikke riktig.