Sitat av
mentalmelt
Isåfall bør det være lett å sette seg inn i hvordan pedofile kan skape seg en fantasiverden, hvor det å ha sex med barn kunne være uproblematisk.
Du skal få rett i at jeg kan tenke meg til at en pedofil kan fantasere om dette, men jeg klarer ikke i mitt sinn å forstå og ønsker heller ikke å vite hvordan de får det til. Om jeg gjør meg forstått?
Slik tror jeg de fleste pedofile, som alle andre mennesker, også føler det. Er man følelsesmessig tiltrukket av barn, så vil vel man neppe ønske å se dem lide på noen som helst måte.
Sikkert i mange tilfeller, men det finnes utallige eksempler på hva mennesker er villig til å gjøre i affekt, som for eksempel ved kjærlighetssorg. Så jeg ser fortsatt ikke helt tyngden i argumentet om at pedofile er så glad i barn, at de derfor bryr seg ekstra mye om barns ve og vel, for som du selv også sier, det gjør vel de fleste av oss. Det har alltid vært kvinner og barn som skal reddes først, i verste fall bare barna, så det ligger innprentet i de fleste av oss å bry seg ekstra mye om barn, i hvertfall i meg.
Jeg ville selv aldri voldtatt en kvinne og kan forstå at pedofile på lik linje, aldri ville overgrepet seg på et barn, men akkurat som det finnes voldtektsforbrytere, Finnes det barne-overgripere. Overgripere er det jeg ikke kan fordra, spiller ingen rolle om du er hetro, homo elle pedofil, så om det fantes en metode å luke ut disse i tidlig alder. Slik at disse fikk hjelp, behandling, hva det skulle være, så kunne vi kanskje så å si bli kvitt overgrep, men dette er jo bare fantasi.
Så inntil vi vet hvordan vi skal "utrydde" alle overgrepsformer, tror jeg det er sunt for samfunnet generelt, at ikke alt er helt akseptert å fantasere om, at det faktisk er noe som er tabu. Jeg tror ganske enkelt ikke samfunnet vårt, eller verden for den saks skyld, er moden nok.
Det kommer ingenting godt ut av å fornekte deler av sin personlighet, og forsøke å late som om det ikke finnes.
Nei, og det forventer jeg heller ikke at de skal gjøre, men jeg forventer at pedofile må ha forståelse for at ikke alle synes det er greit å fantasere om barn.
Akkurat som jeg har tanker og meninger jeg ikke deler med hvem som helst. Personlig er jeg en ganske åpen fyr, men jeg ser da fortsatt an folk jeg prater med og vurderer hva jeg kan og ikke kan si.
Jeg tror man kan leve et sunt liv med en hvilken som helst legning så lenge man klarer å akseptere seg selv, og forsone seg med virkeligheten. Gjør man ikke det, så vil livet konstant være preget av en hard psykologisk knute i følelseslivet, som setter farge på hele tilværelsen.
Veldig enig i det du sier, men jeg tror at man som pedofil vil ha ett savn i livet uansett, det vil da selvfølgelig være lettere om man kan være åpen sammen med venner og det er det jeg ønsker, at pedofile kan fortelle det til en venn, men vurdere i forkant hvem.
Og i ditt tilfelle ville han forsatt hatt en venn, i mitt tilfelle ikke fullt så sikkert, men jeg ville uansett ikke prøvd å gjøre livet surt for vedkommende.
Tja, jeg synes det er et litt underlig standpunkt. For min del har legning ingen verdens ting med et vennskap å gjøre. Hva folk tenner på er for meg revnende likegyldig så lenge de er bra folk, og har noe interessant å bidra med i vennskapet. Sex er på ingen måte et så betydningsfullt samtaleemne for min del at jeg vektlegger det som grunnlag for et vennskap.
Nei, sex i seg selv er ikke en stor del av et vennskap (alt avhengig av typen vennskap
), men min legning og sexualitet er en stor del av min identitet og jeg har ingen nære venner jeg ikke har diskutert sex med, derfor ville jeg fått litt problemer når det kom til den biten i et vennskap, da jeg hele tiden ville tenkt på hvordan denne andre tenkte og kanskje ville dele tanker med meg, som jeg da måtte ta inn over meg, men ikke ønsket å ha i hode, jeg ville da til en vær tid unngått temaet, enten av hensyn til h*n eller meg. Noe som ville blitt veldig kunstig og unaturlig for meg.
Med forholdene jeg lever under mener jeg min ytre virkelighet. Altså den som jeg til en viss grad deler med alle andre. Det er denne virkeligheten jeg mener at fantasien kan løsrive seg fra, noe du ser ut til å være enig i.
Ja.
Og på samme måte som at du fantaserer om noe som ikke går an, så kan andre mennesker ha seksuelle fantasier som heller ikke lar seg gjennomføre.
Ja, men om jeg synes det blir for sært, må ja da ha lov til trekke meg unna. Akkurat som det finnes garantert mennesker du ikke ville hatt som venner?
Det er klart, man påvirkes av alt man opplever. Går man med masse negative tanker dagen lang, så vil det selvsagt være gunstig å jobbe for å tenke i andre baner. Seksualitet derimot, er ikke noe man kan tenke bort. Det er et biologisk, hardkodet begjær med sterke bånd til følelseslivet, som på en eller annen måte er nødt til å komme til uttrykk.
Hva da med de som velger å avstå fra all form for sex?
Hvordan den enkelte løser sine problemer, er i utgangspunktet meg knekkende likegyldig, så lenge det ikke går utover noen andre, og helst ikke en selv. Det eneste jeg egentlig har protester littegrann på, er at det skal være helt greit å fantaser om barn.
At noen gjør det, får ikke jeg gjort noe med, men jeg vil slippe å høre andres sexfantasier om barn.
Sist endret av Veggen; 22. juni 2010 kl. 01:56.
