Nå må du stå for det du har sagt, nå da. Jeg har ingenting i mot at noen vil dra på surfetur til australia eller dra på loffetur i sør-amerika, men du har gjentatte ganger snakket nedlatende om de som velger å la være. I omvendt kronologisk rekkefølge:

Du sier at de tar en annen avgjørelse enn deg fordi de er feige og ikke innser at det har et valg:
Du kommer med sarkastiske kommentarer om de som har tatt et tidlig karrierevalg:
Du stiller deg totalt uforstående og skeptisk til de som vet hva de vil bli når de er 18, og mener at de som studerer noe de ikke får direkte nytte av i arbeidssammenheng "spyler deler av livet ned i dass", som om studieperioden skulle vært blottet for evne til å gi livserfaring:
Du synes det er "skummelt" med de som velger å ikke reise, velger å ikke ta pauser i utdanningen sin og/eller velger får barn i ung alder:
Skjønner du nå hva jeg mener? Du skriver aggressivt om de som rakker ned på mennesker som velger å ta noen år på safari/surfetur/loffetur/alpetur/etc., mens du selv rakker minst like mye ned på de som enkelt og greit velger å la være. Poenget mitt er at folk har forskjellig oppfatning om hvordan de helst vil leve, og det ene valget er ikke noe dårligere enn det andre.

Hvis du ikke tåler å få stilt spørsmålstegn ved spesifikke anbefalinger av svært tvilsomme metoder for livsveiledning så foreslår jeg at du ikke nevner de i det hele tatt.

Hvordan i alle dager skal du klare dette uten penger?
Og hvist du klarer og spare opp penger, så suger det jo og blåse alt vekk så kommer du hjem til kalde norge uten penger, og må få deg jobb.

Hvorfor ikke jobbe hardt i noen år, og starte for seg selv feks, eller få seg en fin utdannelse hvor du tjener flesk oghar mye mer fleksibel arbeidstid, en en trist håndtverker som må jobbe fra 7-15.
Jobb hardt, men husk og jobb smart.

""Jobbe hardt for og slappe av, slappe av for og kunne jobbe hardt""

Morsomt med folk som kommer med en påstand og så legger bevisbyrden over på andre. Og når det da fremlegges informasjon, så avfeies det med at det er for mye til at de orker å lese det...

Du har i famlende søken etter mening med livet blitt grundig lurt av en klassisk svindelform lille venn. Bare vær glad at det ikke var alternativet du bet på, religion.

Man vet man er middelklasse når man synes livet er for enkelt og planlegger å "dra ut" for å "oppleve verden" og få seg livserfaring. Livet er så bekymringsløst og man har all verdens muligheter og alt er tilrettelagt for en, og i tillegg har man mulighet til å sette livet på pause og dra på loffen i Asia i årevis uten å måtte bekymre seg for at livet løper fra en hjemme. Når man blir blakk eller har "funnet seg selv" så er det bare å sette seg på første flyet hjem og melde seg opp på et universitet så står lånekassa klar til å øse penger på deg. Jeg tror de fleste kjenner seg igjen i at livet kanskje kan være litt ensformig, litt for tilrettelagt og uten mening, særlig når man er 18 år og har ingen bekymringer i livet, men det er luksusproblemer. Det er ikke som om du vil finne meningen med livet eller utrette noe stort om du suser rundt i Asia i et par år. Du er ikke den første og du er ikke den siste. Det er sikkert fett, men ikke lur deg selv til å tro at du har funnet noen sannhet, noen mening eller løst koden. Alt du gjør om du drar på loffen er å ha det fett i det bekymringsfrie middelklasselivet ditt. Når du kommer tilbake så er du fremdeles bare et tannhjul i maskineriet.

Kjenner igjen tankene dine her. Gikk ut fra videregående i fjor, og har arbeidet siden da. Kjedelig som faen, men man får jo tid til å legge litt planer da. Eller ihvertfall til å tenke på at man ska legge planer! Haha. En dag for ikke så lenge siden løsna det litt oppi hodet mitt, og jeg begynte å se på backpacking. Det endte med at jeg bestilte billett til Australia. Avreise er om 3 mnd. Fylte ut visumsøknad i helga, og det er faktisk på vei til å skje. Uten at jeg egentlig har tenkt videre gjennom det. Sekken på ryggen, verden for mine føtter, sant?

Jeg prøver å ikke tenke for mye på at det er ukjent og skremmende. Jeg skal reise mutters alene, kjenner ingen som er der nede foreløpig, men jeg er innstilt på at dette skal bli en jævel av en tur. Dykkekurs og surfekurs skal gjennomføres. De beste strendene skal besøkes, naturen oppleves. Jess

Trådstarter: http://www.kilroytravels.no/Jorden+R...rden_rundt.htm

Ville bare si at min søster opplever dette nå.

Hun reiser verden rundt på et par måneder.

:-)

Jeg står absolutt for hva jeg sier. Jeg tror at om ikke samfunnet var så basert på at man har så fryktelig dårlig tid, så hadde ikke så mange følt dette presset som noen føler de faktisk har med å velge utdanning i ung alder. Tallet på studenter som dropper ut eller bytter utdanning har aldri vært så høyt som de siste årene. Ellers vil jeg påpeke at jeg skrev _TROR_ i både innlegget her og det foregående innlegget du har quotet. Tror som i at det er min personlige mening, akkurat som du har din.

Det er omtrent like sarkastisk som dine skildringer av det å dra på jordomreisning. Du kaller det å loffe småblakk i ett sør-amerikansk land i åresvis _ISTEDET_ for å ta utdanning. Jeg gjentar meg selv for 3 gang og finner fram en ennå litt større skje en forrige gang. Det er på ingen måte sagt at om man drar på jordomreisning i noen år at man ikke har tenkt å utdanne seg. Hvor du har dette fra det vet jeg ikke. Det jeg derimot vet er at gjennomsnittsalderen på en student i Norge er 28 år.

Om du hadde lest alt jeg har skrevet i denne tråden samt tatt den ene hånda opp av pakken med bokstavkjeks og ikke tatt alt så bokstavelig så hadde du sluppet å sitte her å argumentere på noe som er dine ord lagt i min munn.

Om du skal ha dette til å være totalt uforestående så foreslår jeg du leser det jeg skriver og ikke leser mellom linjene slik det passer deg, samt quoter noe og utelater andre ting. Ellers så håper jeg alle som har 300 000 i studielån fra en utdanning de til slutt fant ut ikke passet er like positive som deg.

Jeg _SYNS_ det er trist at det finns folk som ikke har vært lenger enn til Danmark og det står jeg for oppriktig. Er det helt ubegripelig at jeg faktisk _SYNS_ noe slikt? Jeg har heller aldri sagt noe om utdanning annet enn at jeg faktisk syns det er skummelt at man skal velge seg en utdanning for livet i en alder av 18 år (i de fleste tilfeller). Hvorfor jeg syns det har jeg allerede svart på rett over her. Det at mennesket i 2010 får barn mye tidligere enn før er noe som er tatt opp i media som en skremmende utvikling gang på gang. Så at jeg syns det kan umulig være noe du ikke har hørt før. Og igjen så påpeker jeg at jeg skriver _SYNS_ , det er mine meninger og intet annet enn det.

Om jeg var enig i måten du fremstiller det jeg skriver på så hadde jeg vært enig, men det er jeg ikke. Det aller meste er skrevet med verbene tror og syns foran seg. Jeg ytrer mine meninger om hvordan jeg ser samfunnet i 2010 mens andre (deg selv inkludert) skal ha det til at om man drar utenlands ett par år, så er man ikke interessert i utdanning senere. Man har altså tatt ett valg for resten av livet. Og det er det jeg reagerer på. Selv har jeg prøvd opptil flere ganger å nevne det at man faktisk kan lykkes med å velge utdanning i ung alder. Dette velger du å overse og istedet quote steder der jeg har forklart kort om hva jeg mener og unnlate de stedene der jeg har forklart _MINE_ synspunkter grundigere.

Man vet man er bedreviter når man velger å sette folk i bås utifra valg folk tar over sine _EGNE_ liv. Valg som omfatter en brøkdel av ett langt menneskeliv. Det er også morsomt at du kaller det å sette livet på pause (noe det forsåvidt også er på noen måter), men da spørr jeg deg, du som vet alt. Hva med de som tar seg ett friår her i Norge og jobber på kiwi, H&M, 7 eleven og så videre, hva er forskjellen? Vil du påstå at dette er en mer ''læringsrik'' livserfaring enn å bli kjent med nye kulturer, mennesker og nye land? Er det virkelige bedre å jobbe i Norge i en ''lavstatus'' jobb hele uken lang, for så å dra på helgefylla hele helgen lang i påvente at man finner ut hva man skal studere?

Eller mener du at _ALLE_ som ikke starter høyere utdanning umiddelbart etter videregående er ''middelklasse'' som du så fint sier det? Jeg skulle gjerne likt å sett statistikken over antall elever som droppet ut eller endret studieretning om noe slikt skjedde. For ikke å nevne en total overkill av allerede overfylte skoler som allerede har hundrevis på venteliste.

Dette er vel strengt talt akkurat de samme pengene som blir gitt til de som tar utdanning rett etter videregående. Mener du at en på 22 år har mindre rett til hjelp fra lånekassen enn en på 18?

Dette blir nesten for dumt til at jeg engang gidder å svare på det, men jeg skal gjøre det.

Alt her i livet handler ikke om å opprette noe, det handler også om livskvalitet og det å ta de valgene som er riktig for akkurat deg til en rett tid. Ett riktig valg i forhold til ett feil valg kan bety ganske mye. Tar du det riktige valget så vil dette være behjelpelig med å hjelpe deg som person til å senere ''opprette'' de rette tingene i akkurat ditt liv. Men alt til sin tid. Om man skal velge ett studie bare på trass, for så å håpe på det beste så kan man fort ende opp med å gå på en smell og måtte starte fra starten av igjen.

Ellers er det få eller ingen som har sagt de drar på jordomreisning for å finne seg selv eller finne opp kruttet på nytt. Om det er det du tror så tror jeg du har sett for mye film eller lest for mye Donald. Praten din om middelklasse er ikke annet enn flaut å se på. Jeg jobber på en arbeidsplass hvor jeg har truffet massevis av folk fra ''overklassen'' og de regelrett ler av folk som deg. Om du prøver å hinte til at du tilhører overklassen så bør du se å lære deg litt etikette. Folk som setter andre i bås etter klasser er enten idioter eller nyrike russere eventuelt tullinger som liker å gjemme seg bak ett tastatur og leke tøff. Jeg antar du tilhører den siste kategorien.

Dette er noe jeg har fundert på mange ganger selv. "Hva er egentlig meningen med livet?" Det er ingen mening med livet, annet enn å holde seg i live, og reformere seg. Utover dette er det ikke noen annen mening med livet. Det er ingen som kan fortelle deg hva du skal gjøre. Det er ingen usynlig kraft som stopper deg i å gjøre tingene du har lyst til. Hvis du har lyst til å dra på en skole og plaffe ned 20 elever, så kan du gjøre dette. Selvfølgelig vil du bli kastet i fengsel, av den menneske-skapte staten. Det er kun menneske-skapte ting, som staten, politiet og loven, som stopper deg fra å gjøre hva du vil. Men det betyr ikke at du ikke kan.

Det jeg prøver å si er at hvis du holder deg i live og får kids, så har du utført den lille meningen vi faktisk har her i livet. Du kan gjøre hva du vil! Livet er bare et øyeblikk i universets historie. Du er bare en patetisk liten mygg i forhold til resten av universet. Bruk livet ditt på ting du har lyst til, og ikke bruk det på ting du ikke har lyst til !

Det er strengt tatt ikke sarkastisk. Det er den faktiske virkeligheten at man sjelden er stinn av penger på slike turer, spesielt når de tas rett ut av videregående eller etter et år med arbeid. Mange synes det er feiende flott, og jeg har aldri hatt noe i mot at enkelte velger dette. Når jeg sier "i stedet" så er det i den betydning at jeg går på skole i stedet for å dra til utlandet og "oppleve verden", som du sier, fordi begge deler ikke kan gjøres samtidig. Det ene ekskluderer ikke muligheten for å gjøre det andre på et annet tidspunkt, uansett hvilken rekkefølge man skulle velge å gjøre det i.

Hvis det er et forsøk på fornærmelse, så bør du nok prøve litt hardere. Uansett forholder jeg meg til det du har sagt, og ikke hva du kanskje muligens mente bak dine utsagn som definerer "A4"-mennesker som feige, og deres valg som "skumle". Interessant, forresten, at du her beskylder meg for å ta det du skriver altfor bokstavelig, mens du under her beskylder meg for å "lese mellom linjene" og ikke se hva du faktisk har sagt:
Ikke bare trist, men "skummelt". Du sa heller ikke at det er skummelt å velge utdanning når man er 18, men at det var skummelt at mange gjorde det. Med andre ord skremmer det deg at mange gjør dette valget da. Akkurat som det skremmer deg at noen velger å få barn på et annet tidspunkt enn deg. Og nettopp det at du synes det, er det vi diskuterer, og jeg prøver altså å få deg til å innse at du er akkurat like fordomsfull som de du kritiserer. Du slipper ikke unna alt ansvar med å forsvare dine utsagn selv om du påpeker at det er noe du "synes". Er det for eksempel riktig at rasister skal slippe å forsvare sine utsagn fordi de "bare synes" at mørkhudede er mindre verdt enn lyse? Kommer du med uttalelser på et diskusjonsforum så må du dessverre tåle å få de diskutert.

Nå tror jeg du skal telle til ti og trekke pusten dypt, også prøver du å finne hvor jeg har sagt at man ikke er interessert i utdanning etter man har kommet tilbake. Faktisk, prøv å finne hvor noen som helst har skrevet det! Det er svært få, om noen, som har på generell basis rakket ned på å velge og dra til utlandet etter videregående som en pause før studier, jobb, e.l. Den som virkelig har satt i gang kritikkmaskineriet her er deg! Du fyrer jo løs mot alt og alle om at de rakker ned på deg og ditt, men det er jo du som rakker ned på alle andre! Jeg har aldri sagt eller ment at noen av disse valgene er dårligere enn noe annet - det er jo faktisk hele poenget mitt! Hvis du slapper litt av så ser du det kanskje.


Du har nok misforstått commie sitt innlegg totalt. Han sparker ikke nedover, men oppover. Igjen: les før du fyrer av.

Jeg kjenner meg igjen i mange av innleggene her.
Jeg hadde akkurat de samme tankene og følelsene da jeg gikk på gymnaset på 90-tallet, alt var meningsløst og A4. Drømte om å få meg jobb, legge opp penger og så reise langt vekk på ubestemt tid. Da skoleslutt endelig kom, satt jeg med et vitnemål som fortalte at jeg hadde strøket i biologi, og knapt bestått engelsk og matte. Ikke mye å slå i bordet med overfor en fremtidig arbeidsgiver, men det var nå engang det jeg satt igjen med etter å ha slauret gjennom tre år på gymnaset, der jeg bare levde for helgene.
Uansett, etter å ha avtjent verneplikten (gikk rett inn i førstegangsjeneste etter skolen) fikk jeg meg en drittjobb på en lokal bedrift. Nå skulle jeg tjene penger og reise!! Skitt òg. Det første jeg måtte gjøre var å kjøpe meg bil for å komme til og fra arbeid. Ikke en dyr bil, bare 50 000,- med en nedbetalingsplan på fem år. Så måtte jeg jo få meg et eget sted å bo, maktet ikke å bo hjemme på gutterommet lenger. Forsikringer, strømregninger, telefonregninger osv spiste opp pengene mine fortere enn jeg klarte å tjene dem. Før jeg visste ordet av det var jeg havnet i det A4-livet jeg tidligere hadde foraktet. Tiden gikk og jeg ble mer og mer fanget i rutinene, helt til en dag jeg fikk permiteringsvarsel. Hva ville skje nå? Jeg hadde regninger å betale, en bil og en leilighet jeg ville beholde!
Samme kvelden ringte ei venninne fra gymnastiden. Hun kunne fortelle at hun nettopp hadde bestilt flybillett til India og skulle reise om 14 dager. Hun skulle være vekke minst et halvt år. Hun ringte bare for å høre om jeg hadde mulighet, og lyst, til å være med? Plutselig følte jeg det som dette var et avgjørende øyeblikk, nå måtte jeg ta et standpunkt.
"OK" sa jeg "må bare ordne opp litt før jeg reiser"
Så jeg solgte bilen, betalte ned bil-lånet, sa opp leieavtalen (huseier var veldig forståelsesfull, sa hun skjønte at dette var en reise jeg måtte gjøre og hun ville ikke legge hindringer i veien for meg) sa opp strøm og telefon, solgte alle ting som fjernsyn, stereo,møbler osv. Etter at alt var unnagjort satt jeg igjen med 40 000,- Dette skulle dekke billetter, forsikringer (reiseforsikring er et must!) og opphold.
Jeg husker ikke helt hvor mye forsikring og flybillett kostet, men jeg klarte å reise til India, fra India til Nepal og fra Nepal til Thailand og hjem for dette beløpet. Jeg var på tur i 9 mnd før pengene tok slutt, de tre siste dagene i Thailand hadde jeg ikke en krone (baht) og måtte sove ute og tigge mat av andre backpackere, men det gikk på et vis det òg =)
Uansett, erfaringene og opplevelsene jeg fikk på turen har forandret meg og gjort meg mer ydmyk. Jeg klager ikke lenger over A4-livet mitt. Jeg er takknemlig for at jeg har et rutinpreget liv, at jeg har den luksus å stå opp hver morgen og gå til en trygg arbeidsplass der jeg får lønn til den samme datoen hver måned, at jeg kan gå til legen når jeg eller mine er syke, at politiet faktisk er her for å opprettholde et (noenlunde) trygt samfunn, istedet for å være korrupte og utnytte de svake i samfunnet, at jeg kan spise meg mett hver eneste dag, at jeg har en varm og tørr bolig osv.
Forøvrig har jeg vært veldig heldig med jobb til tross for min elendige innsats på skolefronten. Jeg har jobbet offshore (oppskrytte greier, som å sitte i fengsel 2-3 uker hver tur, luksusfengsel, men et fengsel likevel)
Jeg sitter nå i ledelsen i bedriften jeg jobber i, kjører stasjonsvogn, har to barn, husgjeld, røyker rev og gleder meg over A4-livet mitt.
Man kan planlegge så mye man vil, men livet har alltid overraskelser på lur til deg, som du aldri kan gardere deg mot. Mitt råd til trådstarter er å forsyne seg av mulighetene livet byr på, du må bare ta en avgjørelse og gjennomføre det.
Lykke til!

Nuvel, det er en kjennsgjerning at det stort sett er middelklassens barn som drar på dannelsesreiser (les: loffen) i Asia og Latin-Amerika etter videregående. Poenget mitt er ganske enkelt at disse dannelsesreisene er like A4 som å jobbe på Kiwi noen år, følgelig så synes jeg disse store ordene som blir brukt av flere i denne tråden faller litt på stengrunn. Dere følger jo strømmen like mye som vi som strever her hjemme.

Hvorvidt man er middelklasse eller ei er et sosioøkonomisk spørsmål, ikke et feriespørsmål ...


Ehm. Jeg har da ikke sagt noe som helst om hvem som har rett eller ikke til støtte fra lånekassa. Jeg bare poengterte at det ikke er særlig modig å dra ut for å oppleve verden. Hjemme i gamle Gnore så venter lånekassa på deg.


For all del, jeg har ikke sagt noe stygt om å dra på dannelsesreise til fjerne verdenshjørner. Det er sikkert fint og flott det ...

Nuvel, jeg ser de store ordene som blir brukt, hakkingen på A4-livet og at man vil oppleve noe annerledes, utvide horisontene sine. Vel og bra det også.

Jeg er nok bare vanlig middelklasse. Foreldre med enebolig, to biler, god økonomi og hytte på fjellet. Poenget mitt har vært at sånne som meg har aldri hatt en bekymring i livet, å dra til Chile for å loffe rundt i et par år er ikke bare en fjern drøm, det er noe som enkelt kan realiseres. Og det trenger ikke å koste noe annet enn et par år, og når vi kommer hjem til gamlelandet så er alt ved det samme og lånekassa står klar til å dumpe penger på kontoen vår.

Forstå dette, jeg rakker ikke ned på de som velger å reise et par år, jeg kjenner mange som har gjort det og de har hatt det kjekt alle som en. Det jeg vil frem til er at disse reisene har lite med å bryte opp fra A4-livet å gjøre, det er ikke modig, det er ikke unikt. Tvert imot, det er blitt helt vanlig. Så for all del, om du vil ut på tur så er det bare å dra, men du bryter ikke ut av noe som helst når du gjør det. Vil du bryte ut så får du flytte ut i skauen. Permanent.

Man lever bare en gang og jeg vil ikke bruke opp dagene i livet på å fylle ut de samme skjemaene dag ut og dag inn til jeg er 60. Jeg sier ikke at man ikke skal jobbe, men jobben blir jo på en måte livet sitt, man bruker mesteparten av tiden på den og da burde man hvertfall jobbe som noe man virkelig brenner for og vil vie livet sitt til, for det er jo faktisk akkurat det man gjør. Jobber man fulltid som revisor hele livet, så har man faktisk viet livet sitt til å fylle ut skjemaer for banken man jobber for. Når da en gammel kompis som har reist litt spør etter 20 år hva han har gjort de siste årene, da svarer han at han har jobbet, når revisoren spør tilbake, vet ikke kompisen hvor han skal begynne en gang.
For meg så er meningen med livet å få flest mulig opplevelser, både gode og vonde. Eneste måten å opparbeide dette på er å oppleve verden.
Det viktigste er å huske at man lever bare en gang.

Du beskrev nettopp det jeg selv føler. Er liksom AKKURAT det jeg føler, ble litt skremt hvor likt det var.
Kan ikke være meningen at man skal studere de første 20 årene, for så å få seg en jobb man holder på meg de neste 40 år.
Har lenge hatt lyst til å bare pakke sekken og dra, hvor som helst. Oppleve verdenen.
Snart lærling og gruer meg litt. De 2 neste åren skal jeg sitte å stuke som data ansvarlig i en kommune, jippi.

Man kan vel alltid starte i små doser. Bruk sommerferien på haikern gjennom Europa. Ta én måneds tur på fjellet. Dra seks måneder som backpacker i Latin-Amerika. Og så videre.

Og så får man vel bare ta det der i fra. Synes folk som har en drøm burde prøve å følge den så godt som det går, selv om du i blant må inngå kompromisser med deg selv. Er ikke så jævla lett å bare reise bort og prøve å finne deg sjæl. Tro meg.

Tror de fleste med litt vett skal klare å haike Europa rundt med couchsurfing.org, én 15-kilos ryggsekk og 2000 kroner i én måned. Da kan man få kjenne litt på det. Er også en god øvelse i å finne ut hvor mye penger man faktisk kaster bort på én måneds reise, ala det å reise helt bort.

Dra til Fremmedlegionen

Kjenner meg godt igjen her Livet her i Norge er så A4... Til August reiser jeg til California for å prøve noe nytt
Har vært der noen ganger, men nå flytter jeg dit og skal bo der i 10 mnd. Skal gå på skole da.. -.- Men får i allefall prøvd noe anderledes... Drømmer jo også om jordomseiling, men det vil jeg ikke prøve føre jeg har kapital til det. Tror heller jeg kommer til å dra rundt til forskjellige land, prøve å få jobb og leve i forskjellige kulturer. Drømmer da om å prøve Japan, men mange andre land frister også.

Hadde vært meget spennende å kommet seg vekk fra det vanlige A4-livet for en god stund.

Samtidig må man passe på å vaske seg, hvis ikke blir man dømt til å bli tvangsvasket av Kongeriket Norge...

Want to see more?

Faen er det du klager over? Du er lei for at du får muligheten til og utdanne deg til nett ka faen du vill?
Det er ikke sammfunnet som bestemmer at du skal skaffe deg en kontor jobb?
Du kan vel gjøre nett ka du vill i norge? Start et firma for deg selv, og blir "The Man" selv?

Ikke sitt og klag over kor lei dere er dette "A4" livet, akkuratt som noen andre kommer til og leve det for dere, dere bestemmer jo akuratt ka dere vill, og det skjer ikke noe før dere bestemmer dere for og leve og ikke bare vente på at andre skal gjøre noe for dere.

Husk, ingen vil finne din lidenskap og livsglede, tar livserfaring til for og finne det.

Dere bør stå opp om morningen og være sjele glad dere er født i herlige Norge, hvor vi har alle mulige muligheter til og leve det perfekte liv.

Barry Schwartz on the paradox of choice

Pytt pytt, det er bare å bli kunstner. Da blir det forventet av deg. (He said, sarcastic and sardonic, whilst sipping his thirteenth glas of wine for the evening.)

Er ingen som har sagt vi ikke er takknemlige fordi vi bor i Norge.
Syns uansett kommetaren var tett.
Bare fordi vi er født i Norge så kan vi ikke klage? Jeg er ikke den personen som sitter å tenker på hele Afrika når jeg spiser eller kjeder meg.

Har skumlest litt over tråden, men så ikke at noen har nevnt det.
Du sier du er 18 år, går man ikke da i andre klasse på vgs?
Isåfall, kunne du ikke prøvd å være utvekslingsstudent et år?

Jeg har en kompis, han er nede i Argentina dette året, og han har det helt topp!
Han bor i en by med 25.000 innbyggere, har ISDN-nett, og lever et helt annerledes liv enn det fleste vgs elever gjør. Her om dagen, oppdaterte han Facebook-statusen sin med; "Det går en puma utenfor huset mitt!". Det sier vel kanskje sitt?

Kjæresten min forsøkte seg også på et år i USA, hvor dette gikk heller dårlig. Hun reiste hjem etter noen få uker, men hun fikk iallefall et svar på det spørsmålet som ser ut til å plage deg, om gresset er grønnere på den andre siden.

Studere i utlandet via Aspect som jeg linket til tidligere i min post, krever litt økonomi, hvorav det koster i underkant av 100.000 kr for et år, men da er du garantert at du ikke gir helt slipp på levestandarden du er vant til, som de fleste antageligvis ikke vil forakte med det første.

Pose og sekk, det er mulig: (sånn vil jeg også være/bli)

http://dt.no/kultur/erobrer-verden-m...sekk-1.5306469