Sitat av
geirbauer
Takk takk
I loven står det jo at politiet kan ransake blant annet når det gjelder fersk gjerning eller friske spor. Dette blir en subjektiv vurdering for den enkelte politimann. Men han må kunne forsvare det i retten hvor det kan bli tatt opp. Så i de aller fleste tilfeller har de hjemmel. Hvis ikke kan de også innhente
muntlig beslutning fra påtalen. Da vil de heller ikke ha noe skriftlig å vise til, men vil allikevel ha lov til å ransake.
Føler man at noen har gått for langt bør nok først konsultere seg med en advokat. Ellers er det vel klagemulighet der også
Et lite hint til Straffeprosessloven kapittel 15 (
http://www.lovdata.no/all/tl-19810522-025-022.html) hører vel gjerne hjemme i redegjørelsen din.
Har du noen henvisninger til situasjoner der slike vurderinger senere blir ansett som feil? Det må vel finnes, men jeg kan ikke komme på noe konkret på stående fot. Tenker særlig på vedtak fra spesialenheten eller rettspraksis.
Det er jo ikke akkurat vanlig at politiet ikke får medhold i disse situasjonene.
Uansett er det en ting som er sikkert: Får du politifolk på døren som ønsker å ransake - uavhengig av hvor lite papirer de måtte ha - du krangler ikke med dem. Det eneste du kan oppnå er ytterligere siktelser.
Tråden handler ikke bare om dette, men det illustrer et generelt poeng. Og mye av det samme kan sies ved dna-prøver.
Mulighetene man har til å beskytte seg mot slikt, i de tilfellene det er snakk om overgrep, er forholdsvis smale. Og min klare oppfatning er at de aller, aller fleste ikke er kompetente til å benytte seg av disse.
Å kjempe for rettighetene sine er en essensiell del av rettssikkerheten i et demokratisk samfunn. Det forutsetter imidlertid at man faktisk kjenner rettighetene sine,
og pliktene. Alt for mange kan for lite om dette, og vil dermed ikke kunne oppnå noe med det, annet enn å sette seg selv i et dårlig lys.