Etter at Magnus Carlsen vant turneringa i Kina har nesten alle medier kåret han til en framtidig verdensener. Han har imponert, det har han. Men når alle forventer at Magnus Carlsen skal bli en eneren i sjakk framover, så forventer jo alle at han skal prestere best av alle i verden.

Problemstillingen ligger i at uansett hva Magnus Carlsen gjør innenfor sjakk, så er det forventet at han skal gjøre det best. Vi er ikke lengre spente på hvordan han gjør det, vi forventer at han gjør det best. Det blir litt som utdelinga av fredsprisen: Nå er presset på Magnus i alt det han gjør. Alle medier, alle eksperter og enhver person har lagt presset på Magnus i alt han gjør: Han kan ikke bli verdensener, han skal bli verdensener.

Hvor er mulighetene for Magnus å imponere framover, når det er allerede lagt klart for media at han skal imponere?

Det er jo ikke forventet at han skal gjøre det best når han er så ung som han er. Alle vet at up'n coming stars er litt ustabile i starten siden de ikke har så mye erfaring.

Gi han 5-6år i like intens og stilfult sjakkspill, så kan man omtrent forvente av han.

jeez, han er jo allerede best. Hvis motivasjonen/psyken hans svikter, går det selvfølgelig ikke bra.

Norge er jo et land der sjakk ikke akkurat er forsidestoff, så tror ikke han vil få alt for mye press fra hjemlandet sitt hvertfall. Utenfor de fire vegger derimot blir han jo sett på som "Sjakkens Mozart", noe som igjen resulterer i et annet forventningspress.

Men som sagt tidligere er han jo allerede verdensener omtrendt. Han blir vel offisielt ranket nr 1 hvis/når han vinner turneringen han deltar i nå. Noe han har stor sannsynlighet for å gjøre, basert på resultatene hittil.

Er egentlig litt merkelig hvor lite oppmerksomhet prestasjonene hans får her hjemme i Norge. Hvis Vålerenga vinner en kamp er det side opp og side ned om det, men Magnus Carlsen som regel får en spalte her og en spalte der. Det han presterer er jo helt enormt. Sett med internasjonale øyne parkerer han både Rosenborg, Ole Einar Bjørndalen og Petter Solberg.

Nå har gutten vært Mozart siden han var 12 år gammel så jeg tror ikke han kommer til å slite med noe press. Og som du også nevner, det er altfor lite presseinteresse for sjakk her til lands.

Til trådstarter
Hva er det man forventer av de beste, at de er best? Ja. Om man er best så er det å vinne igjen å være enda bedre. Man kan alltids bli bedre. Se på Federer, Schumacher, Bjørndalen osv. osv. Vi har nok av eksempler på dette fenomenet innenfor mangt forskjellig. Er man best så forventes det at man er best. Sånn er det bare.

Hvorfor det ikke blir mye dekning?

I fotball, et såpass enkelt spill (jadajada, finnes sikkert masse sære regler, og såklart en hel haug med trivia) at de aller aller fleste klarer å følge med og få noenlunde oversikt midt i en kamp, så er det masse penger. Nettopp fordi interessen er stor. Og derfor driver media, som er meget kommersielt basert, med nyheter om dette. "Oioioi! En fotballklubb (som vi jo har så få av i Norge ser det ut som) blir kanskje nedlagt pga. konkurs! Huttetu!" "Det dør forresten folk rundt om i verden fordi de ikke har medisin som koster 1-2 kr." "Pøh! Det har de da gjort i alle år!".

Såh, interesse, og dermed penger. Men kommer dagens fotballspillere til å bli husket om hundre år?

De aller beste vil bli husket om 100 år. De aller beste for 50 år siden blir husket nå så jeg ser ingen grunn til at de ikke skal bli husket om 50 år.

Det spørs såklart hvilke interessekretser det er snakk om. En fordel for sjakkmestere mtp. hvor lenge man er kjent, kan være at det ikke er så mange av dem, og at de kan holde på en del lengre enn fotballspillere.

Med min fotball interesse så kan jeg ikke nevne en eneste fotballspiller som spillte for 50 år siden. Og, om barnebarna mine klarer det, det er jeg veldig usikker på...

Presset på Magnus tror jeg ikke vil bli så mye større. Folk har forventet
av han i mange år allerede og det som er ser ikke ut som har gått så altformye inn på han. Sjakk er som sagt ikke noe førstesidestoff her i Norge, og etter å snakket med folk som kjenner han personlig, så er han ikke noe spessielt annerledes en alle andre ungdommer på den alderen.

Om du ikke husker det betyr ikke det at ingen andre gjør det? Som du sier, med din interesse som jeg går ut ifra egentlig ikke kan betegnes som interesse. Men sånn er det jo med alt, man har forskjellige interesser og da er det forskjellige mennesker som husker forskjellige ting.