@ olebull
Det stemmer vel forsåvidt det du sier med at det er umulig å anslå det eksakte antall bjørn det fins i bestanden i forvaltningsområdene til enhver tid, men med litt bakgrunnskunnskap om bjørnen er det mulig å komme fram til et nogenlunde presis estimat av bestanddelen. Man kan med dette fastslå visse ting:
- I parringstid befinner det seg neppe mer enn 1 hannbjørn per binne
- Ungene til binna blir værende hos henne i minst ett år, ofte referert til som et årskull. Et årskull skal vel variere anslagsvis mellom 2-4 unger per binne, optimalt sett (tror jeg). Anslagsvis mener jeg det er to-tre år ungene blir værende med moren (husker ikke det eksakte anslaget for hvor lenge ungene blir værende hos moren).
- Ekskrementer er viktig materiale for å nærme seg det presise estimatet på bestanddelen som finner sted i Norge. Ekskrementer er en viktig kilde til DNA, som brukes til å separere nykomlinger og allerede registrert tilfeller.
Problemet med ekskrementer er at den ikke sier noe om hvilke nasjonalitet bjørnen tilhører! Derfor kan det tenkes at antallet i bestanden som er registrert ved
NINA i forhold til ekskrementer kan stamme fra bjørner som er på vandring fra Sverige, som du påpeker. I så fall er
anslaget i bestanden litt høyere enn det
reelle forholdet til den norske bestanden, men fellingstillatelsen er beregnet på bakgrunn av
estimatet, og ikke etter det
eksakte forholdet.
Det eksakte forholdet er meget sannsynlig mindre enn det estimerte forholdet basert på ekskrementer, og derfor kan en si at fellingstillatelsen på bjørn antageligvis ligger litt høyere enn bestanden.
- Radiomerking er et av de viktigste forskningsverktøy for å regne ut det mest presise anslaget på bestanddel som til enhver tid befinner seg i Norge (se i lenken for NINA, og til høyre er det oppgitt en lenke for radiomerking av rovdyr under "Mer fra NINA". Det var egentlig den siden jeg forsøkte å oppgi som lenke over, men det er vel en sånn ASP-side da, så adressen peker kun til forsiden - eller no).
Binna, hunnkjønnet til bjørnen, vandrer til den finner seg et sted den kan slå seg ned på og blir værende der for resten av livet. Binna vandrer altså ikke så mye som hannbjørnen gjør pågrunn av at den ikke søker etter nye territorier med hannbjørn den skal parre seg med, slik som hannbjørnen gjør med binna, men er mer opptatt av et territorium med mye mat til både seg selv og ungene. Bjørnen er altså alteter, og lever stort sett på åtsel eller de svake dyrene i en flokk.
Hannen er med andre ord litt lik byfolk, de liker å vandre rundt i større regioner, mens binna er litt lik bygdefolk - når de har funnet en plass de liker, slår de seg ned og blir værende til ro der for all evighet (eller til byfolka kommer og plager dem?). I Norge er det ingen bjørn i 2008/09 som har blitt radiomerket, men det er 6-12 voksne binner som er merket som befinner seg på norsk jord.
I tillegg kommer det andre forskningsmetoder som ikke jeg har tatt opp her, som er godkjent vitenskapelig for estimering av et "eksakt" anslag i bestanden av respektive myndighet, som forskerne benytter seg av i ulike forskningsprosjekt. Det er under disse prosjektene det blir fastsatt en estimat. Det er unødvendig å forske 24/7/52/12 (hele året døgnet rundt) for å finne et nogenlunde korrekt estimat.
Bjørnen får anslagsvis 2-4 unger (tror jeg) per år, og ikke per uke eller måned, for eksempel. Dette vil allikevel, som du sier, ikke kunne gjengi det eksakte antallet på hvor mange det er i bestanden til enhver tid, men det vil kunne gjengi det nogenlunde korrekte antallet på hvor mange det er i bestanden til enhver tid. En eller flere vandrende bjørn fra Sverige tilhører ikke en bestand forvaltet i Norge, per definisjon.
Det er altså ut i fra slike opplysninger disse metodene gir oss (allerede eksisterende kunnskap + teknologisk kunnskap) og DNA som forteller forskerne at det anslagsvis for 2009 finnes omlag 80 hannbjørn og 40 binner i hele Norge, dvs. 120 bjørner totalt - unger, binne og hannbjørn inkludert. I Norge skal det årlig være 15 ynglinger (avkom) av bjørner. Tallene for de resterende rovdyr er henholdsvis 65 ynglinger av gaupe, 39 ynglinger av jerv, og 3 årlige ynglinger av ulv, innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv.
Utgangspunktet for beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet er at beslutningsgrunnlaget skal være best mulig, jf. naturmangfoldloven § 8. Direktoratet vil i den forbindelse vise til beskrivelsen av bestandssituasjonen for bjørn i Norge og Skandinavia under, samt til beskrivelsen av det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i kommentarene til rovviltforskriften § 3. Føre-var-prinsippet kommer til anvendelse i situasjoner hvor man ikke har slik tilstrekkelig kunnskap, jf. naturmangfoldloven § 9.
Kilde
Kort fortalt forteller utdraget jeg siterte over oss dette, at der kunnskapen er mangelfull vedrørende bestandsituasjonen for - ihvertfall - bjørn, gjelder føre-var-prinsippet (... enn etter snar, er resten av regla). Det betyr at det i prinsippet skal kunne gis fellingstillatelse for bjørn i områder som anses å være kjerneområder hvis dyrenes atferd avviker stort i fra allerede estimert grunnlag, sånn cirka.
Med det menes at hvis andelen sau eller lam skadet av rovdyr, i dette tilfellet bjørn, er unormalt høy i forhold til dyrets anslåtte bestand, gis det fellingstillatelse også på kjerneområder - men helst ikke på binner, og ihvertfall ikke på binner med unger! Alle andre metoder skal dog ha vært forsøkt før en slik fellingstillatelse tillates. Det enkle er med andre ord i dette tilfellet her ikke det beste, som vi byfolk er litt nærere til å forstå enn bygdefolket er villig til.
Eksempelvis kan en se at rovviltnemda har anbefalt DN at et maksimalt av 9 bjørner, inkludert skadefelling og lisensfelling, er blitt gitt for Region 5, på bakgrunn av at det stort sett er de samme skadeområdene fra år til år. Med tanke på at en vet hvor langt hannbjørnen vandrer, og at de ikke nødvendigvis oppholder seg på samme plass til enhver tid, men mest sannsynligvis innenfor samme region, så er det et forholsvis høyt anslag med tanke på at - i hele Norge - skal det være 15 ynglinger årlig.
I region 6 er det, til tross for at det ikke ble funnet noen ynglinger i forgående år, blitt gitt lisensjakt på en kvote av totalt 5 bjørner. Egentlig er det snakk om en kvote på 4 bjørner, men Rovviltnemda benytter seg av føre-var-prinsippet, og tillegner region 6, der blant annet Lierne kommune tilhører har jeg forstått, en ekstra kvotetillegg. Dette kan være på grunn av vandrende bjørn fra Sverige vil jeg anta.
I region 7 er det en kvote på fattige 1 bjørn, mens det i region 8 er gitt en kvote på lisensfelling av bjørn på totalt 6 bjørner. Samlet gir dette en sum for kvote totalt på 19 bjørner, kontra målet på en ynglingbestand på totalt 15 bjørner, altså 4 bjørner mer enn det ønskede ynglingebestanden. Ut fra DNA-analyser gitt til NINA for undersøkelse 2009 av ynglingbestanden, oppfylte ikke bjørnebestanden på 120 dyr den ønskede kvoten for ynglinger. Likevel gis det
lisensjakt på bjørn i bjørneregionene i Norge, hvorav forvaltningsområdene forståelig nok er utenfor lisensjakten.
Dette gjelder kun lisensjakt, øvrige fellingstillatelse vil komme i tillegg, men må søkes eksklusivt hos DN for å bli vurdert som akseptabelt ut i fra grunnlaget. Med den kvoten satt opp for lisensjakt er det trygt å anslå at bøndenes krav blir respektert og akseptert av DN og myndighetene generelt, ut i fra reguleringsbehovet av bestanden bjørn som eksisterer til enhver tid i Norge, registrert hos NINA. Husk å fortsette å levere ekskrementer til NINA, det kan være alfa og omega om dere i bygdene får lov til å felle en bjørn mer eller ikke.
Ekskrementene forteller som sagt ikke nasjonalitet på bjørnene, så hvis svenske bjørner kommer i hopetall på 30 stk som du sier, betyr dette at de svenske bjørnene drar opp kvoten for lisensjakt på det gjeldende området. Derfor må dere fortsette å sende inn ekskrementer på ekskrementer, for dette gir DNA - og DNA forteller oss hvor stor bestanden er til enhver tid! Alle bjørner må bæsje, spesielt de som har spist seg god og mett på sau og lam!
Det er for eksempel i region 6, med Lierne kommune som eksempel, allerede blitt felt 1 bjørn utenom lisensjakten, men som fellingstillatelse grunnet rovdyrskade på beitende sau eller lam. I tillegg kommer lisensjakta for 2009.
Når det gjelder Dagbladets artikkel fra 2008 om bjørnen som forsyner seg av en levende elg er dette som forutsagt av forskernes bakgrunnskunnskap vedrørende bjørn og dets atferd. Elgen var troligvis allerede skadet, kanskje via påkjørsel, noe som også filmmakeren først trudde, og bjørnen som det åtselsdyret den er lar ikke godbitene ligge uforsynt. Hadde ikke den tatt det ville et annet rovdyr forsynt seg av det. At elgen fortsatt levde er heller ikke unormalt for påkjørt elg. Den kan leve lenge etter at den er blitt påkjørt, stor og robust som elgen er, og at bjørnen ikke dreper elgen umiddelbart er heller ikke så rart med tanke på han dusten som forstyrrer - i dette tilfellet stresser - bjørnens naturlige atferd.
a) En levende elg har horn og kan skade en bjørn. Å slå til elgen i hodet er mest sannsynlig ikke bjørnens mest effektive trekk når den skal drepe. Mennesker, med de tynne nakkevirvlene vi har, er mest sannsynlig død eller døende på et labbedask fra bamsen, mens en elg ville sannsynligvis bare bli alvorlig fornærmet.
b) Bjørnen ville, hvis han fotokåte dusten hadde fortsatt å kjøre istedet for å sitte inne i bilen og bivåne attraksjonen, ventet til elgen hadde vært nogenlunde dau før den begynte å spise. Fordi den nå var forstyrret og sannsynligvis også sulten, gjaldt det å få jafset i seg mest mulig før eventuelt åtselet ble overtatt av et farligere rovdyr enn den selv - mennesket (eller bil, hva vet vel bjørner om det?).
Dessuten ville den elgen, på lik linje med han 61-årige jegeren i Sverige, vært gravlagt av bjørnen når den ble mett i dens naturlige atferd heller enn å plutselig forlate elgen midt i et måltid. Men det er også blant forskernes bakgrunnskunnskaper om bjørnen at den stort sett forlater et halvspist byttedyr når den blir forstyrret. Når den forlot elgen etter 15 minutter viser dette med tydelige tegn på at den ble forstyrret.
At bjørnen setter seg oppå elgen er heller ikke rart - noe må den gjøre for at det tunge beistet skal holdes nede. Og det faktum at det sjeldent blir oppdaget bjørner som spiser i offentlighet som nevnt i artikkelen, er også et tegn på at bjørnen sjelden opptrer i offentligheten. Skulle gjerne skrivd mer av hva jeg fikk ut av den artiklen, men mener dette burde holde. Jeg innrømmer gjerne at forskere ikke er i stand til å finne det eksakte antallet på en bjørnebestand som befinner seg i Norge til enhver tid, men jeg poengterer at det er de ikke nødt til heller. De har et estimert anslag for bjørnen i Skandinavia, og et estimert anslag for bjørnen i Norge, og et estimert anslag for bjørnen i regionene og nærliggende områder - det holder, siden bjørnen formerer (yngler) seg kun en gang i året!