Hvordan kan du kategorisere det å hjelpe folk som katastrofalt? Personlig syns jeg det å bistå folk i nød er en ære. Vi lever i en velferdsstat som er heldige nok til å funnet alt av ressurser vi trenger for å overleve i lang tid fremover. Vi kan gi av oss selv samtidig som vi kan ta vare på oss selv. Det er det desverre ikke alle som kan. Men, har du lest litt om det å gi, vil du fort finne ut at det å gi ikke er gratis. Selvfølgelig avhenger fondet vårt av politikerne og hvordan de deleger pengene. Nå skal det sies at det er flerfoldige milliarder som er gått tapt pga dårlige investeringer og risker valgt av politikerne selv, uavhengigav hvilket politisk parti de tilhører.
Det er selvfølgelig aldri ønskelig for et land å miste fokus på det innenrikse. Selvfølgelig skal vi som land utvikle oss selv. Men tror du virkelig svaret å stenge grensene og begrense internasjonale utgifter? Det kan være mer ødeleggende enn bra. Hvorfor i alle dager skal Norge isolere seg fra konflikter utenlands og nekte flyktninger asyl? Er det riktig at et land som Sverige, som ikke har sysselsatt seg selv engang, skal ta inn like mange asylsøkere som Norge? Vil du virkelig at andre land skal utsette seg selv enda mer for større arbeidsledighet fordi vi ikke gidder? Tro det eller ei: Det finnes uskyldige mennesker som bestandig har levd i krig og konflikt, noe man mye heller kan kalle katastrofalt.
Jeg har lyst til å henvende deg til udi.no og be deg sette deg litt mer inn i situasjonen verden og Norge er i. Les statistikker og artikler som faktisk kan være en grunnmur for dine neste argumenter. En så lite informert person som du burde overhodet ikke blande deg i politiske debatter som dette. Prøvde du engang å stille deg selv i et objektivt lys da du fisket opp tallene dine? Det finnes også noe som heter etikk og menneskerettigheter - noe jeg regner jeg med du har lest litt om eller faktisk allerede kan litt om (om "asylpolitikk er et emne du brenner for")?
Jeg er enig i at en mer kontrollert tilstrømning og mer fokus på integrering kanskje ville gjort underverker, men det betyr ikke nødvendigvis at vi må ta inn færre enn det vi gjør pr dags dato.
Jeg merker du gjentar deg selv en del og stiller oss retoriske spørsmål som om du skulle prate til en dum og ignorant forsamling, du har en ledende tone og en naiv holdning i måten du presenterer fakta på og du bruker store ord som er dømmende og dramatiske. Og allikevel, etter alle kraftige hjelpemidlene i boka, er hele posten din en eneste stor selvmotsigelse.
Det er selvfølgelig aldri ønskelig for et land å miste fokus på det innenrikse. Selvfølgelig skal vi som land utvikle oss selv. Men tror du virkelig svaret å stenge grensene og begrense internasjonale utgifter? Det kan være mer ødeleggende enn bra. Hvorfor i alle dager skal Norge isolere seg fra konflikter utenlands og nekte flyktninger asyl? Er det riktig at et land som Sverige, som ikke har sysselsatt seg selv engang, skal ta inn like mange asylsøkere som Norge? Vil du virkelig at andre land skal utsette seg selv enda mer for større arbeidsledighet fordi vi ikke gidder? Tro det eller ei: Det finnes uskyldige mennesker som bestandig har levd i krig og konflikt, noe man mye heller kan kalle katastrofalt.
Jeg har lyst til å henvende deg til udi.no og be deg sette deg litt mer inn i situasjonen verden og Norge er i. Les statistikker og artikler som faktisk kan være en grunnmur for dine neste argumenter. En så lite informert person som du burde overhodet ikke blande deg i politiske debatter som dette. Prøvde du engang å stille deg selv i et objektivt lys da du fisket opp tallene dine? Det finnes også noe som heter etikk og menneskerettigheter - noe jeg regner jeg med du har lest litt om eller faktisk allerede kan litt om (om "asylpolitikk er et emne du brenner for")?
Jeg er enig i at en mer kontrollert tilstrømning og mer fokus på integrering kanskje ville gjort underverker, men det betyr ikke nødvendigvis at vi må ta inn færre enn det vi gjør pr dags dato.
Jeg merker du gjentar deg selv en del og stiller oss retoriske spørsmål som om du skulle prate til en dum og ignorant forsamling, du har en ledende tone og en naiv holdning i måten du presenterer fakta på og du bruker store ord som er dømmende og dramatiske. Og allikevel, etter alle kraftige hjelpemidlene i boka, er hele posten din en eneste stor selvmotsigelse.
Sist endret av niigu; 18. september 2009 kl. 16:57.