Aktiv dødshjelp, er det noen med seriøse meninger der ute rundt dette temaet?



Mitt personlige ståsted og mening, er iallefall at det burde legaliseres i Norge så fort som mulig. Jeg personlig kan ikke se noe bedre enn alternativet Sir Edward Downes og kona hans, Joan, valgte.

Link; http://www.dagbladet.no/2009/07/14/n...hjelp/7196667/

Nå er egentlig mitt spørsmål, hvorfor ialledager har ikke dette blitt lovlig ved tidligere anledninger? Norge er ett av verdens desidert beste land å bo i. Vi har stemmerett, demokrati, likestilling blabla osv du skjønner tegninga. MEN å få bestemme tidspunktet man selv skal avslutte livet sitt på kommer ikke på tale. Noe som ikke rimer i det hele tatt med logisk tankegang, når staten selv er så utrolig opptatt av likestilling, å at man skal ha det så godt som mulig mens man lever i Norge.

I tilegg er jo eldreomsorgen en vits rundt i hele landet, så Norge har FAILED så jævlig akkurat på det punktet, å det er jo ikke akkurat noe hemmelighet. Det har jo vært i medier med jevne mellomrom de siste årene, at eldreomsorgen ER, å har vært LENGE, utrolig uorganisert og useriøst med minimalt statstøtte øremerket eldre og pensjonister i statsbudsjettet som blir lagt fram hvert år. Regjeringer kommer og går med samme ønsket og tomme løfter valg etter valg. Å folk er virkelig så lett-lurte, naive og dumme, som tror at dette blir å skje dette året. Samme om og om igjen hvert eneste år. INGEN regjeringer tørr å ta opp de VIRKELIGE store temaene pga de er rett og slett redd for å skade karrierene, evt partiet sitt på neste meningsmåling hos Norsk Gallup. Høres enkelt ut å burde egentlig ikke kostet mer enn ca 1 arbeidstime og 2.5dl kaffe på stortinget en fin sommerdag midt i uka da dere bruker tida til å blogge på twitter uansett. Man kan jo like gjerne gjøre noe fornuftig når man først sitter på jobb! HØRT DEN FØR ELLER DERE? (med selvsagt lønnet kaffepause på 25minutter). Livet som politiker er virkelig ett tøft liv. DOKKER HAR DET VIRKELI TRASI!!! bu-crymeafckinriver-hu

Quote: Bør være en menneskerett og bestemme det selv..
Det mener jeg også. Så hvordan er det egentlig moralsk riktig, at staten skal bestemme om du får lov til å leve eller ikke?
Alle mennesker gjør valg andre mennesker ville vært helt uenig i, å gjort på en totalt annerledes måte om de hadde vært i samme situasjon. Akkurat det er det som gjør oss mennesker spesielle, evnen til å tenke selv, å fatte ett valg etter å ha overveid alternativene og eventuelle problem som kunne ha oppstått underveis.
En unik skapning, som du kan være 100% sikker på at du kan være alene om å tenke akkurat sånn som du gjør akkurat her og nå.
Friheten til å være seg selv, helt og fullt ut ingen andre.
Uansett hvor mye du vrir og vender på det, så blir resultatet det samme. DU- ene og alene, er personen som har gjort alle besluttningene både de dårlige, de helt elendige og de helt håpløse. Men selvfølgelig også de gode valgene. Som senere har vist seg å ha vært smart.
Du vet akkurat hvordan type valg jeg snakker om nå! Det valget som fikk deg til å bli glad på dine egne vegne, som gjorde at du fikk ett lite adrenalinkick akkurat der og da. Henger dere med?

Så hvorfor noen ministere kan sitte på stortinget å bestemme over deg og ditt liv, til den grad at du ikke kan få velge din egen død. Det henger ikke sammen. Nederland og Sveits er to av veldig få land i verden som har legalisert Aktiv dødshjelp.
Flere hundretalls personer over hele verden fra alle verdenshjørner, står på ventelister for å få utført ett planlagt selvmord når du selv ser du er klar for å dra. Er man ikke klar, er det ikke vits å dra. Man står på venteliste, får tilbudt plass, venter til man er klar, SÅ setter man seg på flyet i retning klinikken man skal til,å har man kommet til dette punktet her så har man tenkt grundig igjennom dette, å er fast bestemt på at det er sånn ting skal skje. Tror ikke du?

For meg virker iallefall døden mye mindre skummel hvis det faktisk skjer på MINE premisser og etter mitt ønske. At jeg selv har valget, ja valget i seg selv er jo da ett stort valg. Det er jo livet ditt det er snakk om. Men hvis man i det hele tatt tenker på aktiv dødshjelp, så er det jo for at man sannsynligvis har prøvd det meste annet uten hell.

Aktiv dødshjelp er jo trossalt ingen hurtigløsning. Er ikke bare sette seg på flyet fra hjemstedet ditt å forvente å dø kort tid etter du ankommer klinikken. Dette er en nøye gjennomtenkt prosess som både leger, psykologer og diverse terapauter må følge opp før det får grønt lys.

Anyway. Hvordan mener dere det er mulig å toppe det de to menneskene jeg viste dere i artikkelen lengre opp, gjorde i sine siste øyeblikk blant oss, og hverandre? Ligge å stirre inn i øynene på kvinnen du har elsket igjennom en hel livstid, stiftet familie med, å opplevd stortsett alt det gode som har hendt i livet ditt med. Hun har alltid vært ved din side, å de sier jo at livet først starter når man har funnet den rette jenta, noe jeg er veldig enig i forresten så hvorfor ikke avslutte livet, med samme personen man startet det med den dagen man gikk ned kirkegulvet som nygift. Hva er vel mer naturlig enn å avslutte det på en rolig, sikker og behagelig måte?Med familien forståelse, eller mangel på forståelse. Alle har uansett fått svar på det dem evt skulle ha lurt på hvis dette var noe du tok opp med familien din. Ved å gjøre ting på denne måten burde det jo virkelig gagne familien godt i ettertid? Alle svar var gitt, folk hadde akseptert valget, støttet deg for så å ta farvel, med ett smil liggende i munnviken pga ett godt minne langt fjernt bak i tid som ett minne du alltid blir å ta vare på i hjertet ditt til den dagen du selv bestemmer deg for å forlate verdenen vi mennsker kaller Earth.

Kunne skrevet side opp og ned, men jeg surrer så fremogtilbake akkurat nå at jeg gidder rett ogslett ikke forsette

peace, del meningene dine med meg er du snill!

møt verden med ett smil, å du merker fort at verden er rask til å sende ett søtt smil tilbake



diverse lesestoff:

http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/01/26/359817.html

http://www.nrk.no/nyheter/1.6639727

http://en.wikipedia.org/wiki/Dignitas_(euthanasia_group)

http://www.dignitas.ch/index.php?opt...117&Itemid=166
http://s3.amazonaws.com/kontroll_panel_3/images/uploads/2/c/a4871ab30319d1d697972b7a29ff79/custom.jpg?1249450924

Leste ikke hele innlegget, men jeg kan gi deg mitt syn uten videre dikkedarier.

Kort sagt: Jeg både vil og kommer til å bestemme når jeg selv dør. Med mindre jeg først stryker med i en ulykke, da selvsagt.

Jeg har sett noen innlegg fra mot-siden i avisene som gjør et stort nummer av hva mange eldre i Nederland begrunner valget sitt av aktiv dødshjelp med: De vil ikke være til byrde. Kan se dette argumentet, vi må ikke få et land der folk føler seg presset til å ta sitt eget liv.

Samtidig tror jeg mange absolutt ikke vil være til byrde. Det er en helt legitim grunn mange kan ha selv uten press. Den dagen jeg selv er så pleietrengende at jeg ikke kan ta vare på meg selv vil jeg definitivt ta livet av meg selv med mindre jeg har en familie som insisterer på å ta vare på meg. Jeg har stor respekt for omsorgsyrker, men jeg ser på det som lite verdig å bli vasket i rumpa på statens regning og foretrekker da heller en tidligere tur til krematoriet.

Risikoen er jo da at et menneske som med dagens situasjon ville hatt et flott liv, selv om han eller hun ble "vasket i rumpa på statens regning", også kan oppleve presset om å ikke være til byrde. Med aktiv dødshjelp har de jo valgt å være en byrde, fremfor å ta livet av seg og spare Staten for penger som kunne gått til barnebarn og flotte ting.

Et av de storste aberene med dette for min del er at man kan (som sagt) bli presset til noe man i utgangspunktet ikke ville. Terminale pasienter kan ende opp med a koste staten en liten formue. I utgangspunktet skal de jo daue "snart" uansett, sa kanskje legen prover aa overtale en pasient inn i noe pasienten i utgangspunktet ikke var ute etter?

Jeg sier ikke at jeg er imot, men jeg mener at legalisering av aktiv dodshjelp er en stor sak som bor droftes, og ikke bestemmes over natten. Per dags dato mener jeg det ikke har vaert nok pa dagsorden til a legaliseres. Men det er pa hoy tid at det blir tatt opp.

Men hvis man er veldig oppmerksom på unngå at en slik "byrdnings-holdning" skal slå rot, så tror jeg det kan gå. Jeg har veldig troen på en streng aktiv dødshjelp der leger og familie blir enige om at det er det beste. Hadde faktisk motsatt syn før jeg startet å jobbe på et eldresenter ifjor, og siden den gang har jeg blitt ropt flere ganger: "kan dere ikke vær så snill å drepe meg" i jobben. Dette har forandret synet mitt endel, og personlig tror jeg feilen er at mange ser på dette som en prinsipp sak. Prinsipper er vel og bra, men noen ganger burde man kunne se de gjennom fingrene og forstå at det ikke er bra at medmennesker lider hver dag.

Det er noen rørende ord du avslutter med.
I å for seg et flott innlegg, å en kjempetabu sak du tar opp nå, er spent på hvordan den vil utarte seg vidre de neste dagene.

Men støtter deg helt å fult i det du skriver, føler at du tok opp mitt syn på saken, samt føyet til masse jeg ikke har tengt igjennom en gang. Kvalitetspoeng til deg.

Takk for det!

Kort og godt syns jeg folk bør få bestemme selv over hva de vil gjøre med livene sine. Leger har ikke noe imot å dra ut pluggen på folk som ligger i koma, så da skulle vel ikke det å gi dødspilla/sprøyta være noe problem heller.
Hvis ikke folk vil leve må de få lov til å avslutte livet uten å måtte ligge i badekaret i en blodpøl, eller hengende fra taklampa. Det blir liksom lite humant.
Det bør dog gjennomføres samtaler med personen først. Man må jo prøve å overbevise folk til å leve før man eventuelt gir hjelpen. Ellers ville mange folk med et "der og da" problem ta kvelden når det egentlig ikke var noe å legge seg i penalet for..

Jeg er absolutt for eutanasi, 100%, om jeg var sikker på at det ville ha virket akkurat slik det skulle og ingenting galt skjedde.
Jeg lurer på om trådstarter har jobbet i pleie på sykehjem eller sykehus?
Og jeg lurer på om man skal ta valget om når og hvordan man vil dø, før man blir alvorlig syk?

Dagsformen til terminale pasienter kan variere stort fra dag til dag. En dag kan de ha stor livsglede, og neste dag vil de dø. Jeg lurer på om det er noen som ombestemmer seg, men er ute av stand til å formidle beskjeden i den ene eller andre retningen.

Hvis en pasient er i så dårlig stand at h*n kun er sengeliggende, med sondemat og ute av stand til å snakke og svelge, hvem bestemmer om eutanasi er veien å gå, eller er det rett i det hele tatt å anta? Kan man gi pårørende lov til å bestemme over pasienten utover et HLR- tegn?

Hvor går grensen på hvor og når man skal kunne utføre dette?
Hvem skal utføre dette? Vil det gjøre legen til en morder, eller en omsorgsperson. Vil det kunne oppstå kvaler og anger hos legen som "lar folk få slippe livet"?

Det finnes jo de leger som har lediggjort plass på sykehjem ved å gi en liten overdose morfin til pasienter som tilsynelatende ikke hadde noe liv, i vår forstand. Skal det bli lov?

Jeg føler eutanasi toucher innom samme tema som debatten om terminale respiratorpasienter skal vekkes slik at de kan ta farvel med familie og venner, og selv være klar over at døden er nær. Eller skal de bare få sovne inn på respirator og slippe smertene og plagene som vil oppstå ved å bli vekket.

Mange spørsmål, få svar. Vanskelig tema det der...

Jeg har diskutert dette på et annet fora og sakser inn ett av mine innlegg som belyser mitt standpunkt og problematiserer noen av aspektene ved legalisering:

dette er en sak jeg har tenkt mye på. har lagd en tråd på diskusjon.no hvor vi har snakket mye om emnet. ta en titt. mange gode argumenter fra både ja og nei siden. http://www.diskusjon.no/index.php?sh...2&st=0&start=0

kort oppsummert:
jeg er for aktiv dødshjelp, så lenge det er visse medisinske kriterier som bestemmer hvorvidt personen kan motta dødshjelp eller ikke. kronisk sykdom av alvorlig og smertefull og/eller hemmende art, enten psykisk eller fysisk, synes jeg er en god nok grunn til at personen skal få hjelp til å avslutte livet sitt dersom han/hun ønsker det.

Må nesten sitere South Park:

Stan: Is it okay to kill someone if they want you to?

Jesus: I ain't touching that with a 60 feet pole!

Mange her trekker fram hvordan eldre kan føle seg presset til å ta sitt eget liv dersom eutanasi blir en godkjent ordning. De er en byrde for samfunnet, eller for sine pårørende, og velger derfor å avslutte sitt eget liv av hensyn til andre. Dette er noe som bør unngås, da depresjon hos eldre, og følelsen av å være til bry, er noe som skal takles og tas hensyn til, ikke løses ved at de får avslutte det hele ved hjelp av legen sin. Jeg mener likevel at dette ikke er noe godt argument imot eutanasi generelt, men et veldig godt argument når det kommer til rammebetingelsene for en ordning hvor eutanasi tillates.

Dersom eutanasi skal tillates burde det være i tilfeller hvor det ikke foreligger noen mulighet for bedring, og fortsatt liv vil innebære store lidelser, les smerter, for pasienten. Dersom adekvat smertelindring er umulig uten å ta livet av personen, burde dette være et alternativ som ikke automatisk skal utelukkes. Ta for eksempel en terminalt syk kreftpasient som har 4 uker igjen å leve på det meste. Han har benkreft, og opplever i hvert våkent øyeblikk enorme smerter som nesten gjør ham ute av stand til å interagere med andre mennesker. Ytterligere smertelindring vil føre til respirasjonsstans, og påfølgende død. Hva er riktig her: Å tvinge pasienten til å leve ut de siste smertefulle ukene, eller å gi pasienten valget om å avslutte livet på en smertefri måte?

Hvem som skal kontrollere ordningen er selvsagt et viktig spørsmål. Det burde nedsettes en kontrollkommisjon som kobles inn i hvert tilfelle før det handles, hvor det vurderes hvorvidt pasienten er terminalt syk, hvorvidt smertenivået er høyt hos pasienten, og om det foreligger et eventuelt forventningspress.

Legen vil være den som forordner den livsavsluttende behandling når beslutningen om godkjennelse er tatt i kommisjonen. Legen vil selvsagt ha retten til å reservere seg imot å administrere slik behandling, men plikter da å sette pasienten i kontakt med annet helsepersonell som er villige.

Hvorfor skal en lege ville forordne slik behandling overhodet, når deres mål er å lege folk? Her kommer man inn på spørsmålet om hva legens oppgave egentlig er. Er legens oppgave å lege, eller er den å hjelpe pasienten gjennom alle livets faser, på en best mulig måte, også når den eneste hjelp en kan gi ved terminal sykdom vil være livsavsluttende? Er legens rolle å lege eller å hjelpe og støtte?

Jeg mener personlig at tilfeller hvor det foreligger terminal sykdom, ekstreme smerter, og et ønske om å avslutte livet, at eutanasi er forsvarlig. Problemet er selvsagt andre tilfeller, slik som ved locked in syndrome, hvor eutanasi ikke like lett kan forsvares. Her stiller jeg meg ubesluttet, jeg vet ikke helt hva jeg skal mene.