Det er godt mulig dette har blitt diskutert før, men etter et raskt søk fant jeg ingen lignende diskusjon. Dette er en problemstilling jeg flere ganger har diskutert med både venner og familie, og det virker som om synspunktene varierer en del. Jeg synes derfor det hadde vært interessant å se hva slags holdninger folk har til denne problemstillingen her på nFF.

På grunn av terrorhysteriet, som har oppstått i kjølvannet av terrorangrepene i USA 11. september 2001, har tiltakene mot terrorisme økt betraktelig. For å bekjempe terrorismen har myndighetene i flere land, for eksempel USA og England, trappet opp overvåkningen av befolkningen, for å på den måten oppdage planlagte terroraksjoner eller terroristceller, og slå ned på disse. Graden av overvåkning varierer jo fra land til land, men det finnes jo ekstreme tilfeller. I engelske byer er det for eksempel kameraer omtrent overalt (da jeg var i Torquay i 2006 ble jeg fortalt at det var over 200 kameraer i byen. Har ingen kilde til å bekrefte disse tallene). Og for ikke så lenge siden gikk en tidligere NSA-analyst ut og hevdet at myndighetene i USA brøt lovene med ulovlig telefonavlytting og lignende (kilde).

I Aftenposten skrev de i begynnelsen av 2008 at det har vært snakk om å tillate politiet å lagre alle tastetrykkene til norges befolkning i ett år, som tar utgangspunkt i et EU-direktiv (kilde). Nå er det ikke snakk om kun å forebygge terrorisme, men også kriminalitet generelt.

Slik jeg ser det, er ikke personlig frihet og personlig sikkerhet noe som kan fås i både pose og sekk. Personlig sikkerhet går på bekostning av personlig frihet, og vica versa. Så er spørsmålet hva som er viktigst for folk? Har det noe å si om man blir overvåket hvor enn man går? At det på en eller annen server ligger informasjon om nøyaktig hvor du befinner deg, så lenge man i større grad kan føle seg sikker og skjermet fra kriminalitet?

Selv synes jeg personlig frihet er den absolutt viktigste verdien vi har i vårt samfunn. Jeg liker ikke tanken på å bli overvåket. Uten å leke paranoid: hvem er det som passer på at informasjonen som blir samlet om meg ikke blir misbrukt? Og er det ikke en sjanse for at noen uvedkommende kan få tak i informasjonen hvis den i utgangspunktet eksisterer? Jeg vil heller gå på toget i morgen, med en høyere risiko for å bli drept i en terroraksjon, så lenge jeg ikke blir fulgt med argusøyne av avanserte overvåkningssystemer.

Hvilken oppfatning har dere av denne problemstillingen?

Benjamin Franklin skrev følgende i henholdsvis 1738 og 1775:

Der har vi vel mitt ståsted også.

personlig tror jeg ikke vi kan gjøre en dritt uten at det blir registrert et eller annet sted. tenker da på alle de daglige-dagse tingene, som mobiltlf, bankkort, bombrikker,pc og internet, osv osv. t.o.m bikkje er jo merket nå, så det er en eller annen "luring" som veit hvor bikkja driter, og om du plukker det opp.. :P

eneste trøst må jo være at de fleste av oss, er i samme posisjon. dvs overvåket, i en eller annen form. uansett hvem det er som ser og hører på, så håper jeg de koser seg med lydene, og eventuellt synet av abstinens diareen min etter noen dager,uker,mnd eller hva det nå var, pissefjærn på det som bydde seg.
bare så synd de ikke kjenner lukta også.

et tema til ettertanke.

Det er uten tvil et vanskelig spørsmål. Og det har vel uten tvil vært en stor økning i overvåkning de siste årene. Men jeg skulle gjærne sett noe statestikk på om det faktisk hjelper noe. Si vi øker overvåkningen i bybildet med 50%, øker da antall arrestasjoner med 50%? Jeg tviler litt for og være ærlig. Så om min antakelse er rett så er det ikke verdt det.

Har forøvrig samme mening som xtapolapocetl rent personlig.

Det er vanskelig å besvare slike spørsmål fordi det er vanskelig å definere frihet. Skal frihet innebære at man har frihet til å gjøre hva man vil; dvs. frihet til å planlegge terroristhandlinger/attentater etc. uten at noen har rett til å oppdage det?

Jeg er, sikkert i likehet med mange her, skeptisk til overvåkning. Skal man overvåke noen må det skje via et organ som er 100% nøytral og hvor innhentet data er 100% beskyttet, noe som i praksis er vanskelig å utføre. Hvem skal overvåke de som overvåker andre bl.a.?

Jeg tror man må finne seg i at i alle samfunn kan terroristhandlinger skje, og for all del prøve å unngå USAs eksempel når det gjelder overvåkning og fengsling av uskyldige. Sikkerhetskameraer på offentlige steder og streng kontroll ved arrangementer og flyplasser o.l. burde være tilstrekkelig. Om noen virkelig vil utføre et terrorangrep så klarer de nok det uansett hvor mye man overvåker.

Et piktogram sier mer enn tusen ord:

http://bnsone.deviantart.com/art/Fre...tion-105783936

Definisjonen på "Piktogram" : Piktogram er et forenklet bilde som skal symbolisere et ord.

Ditt bilde symboliserte null, alt bestod av ord og man måtte lese det.

Har ingen problem med offentlig overvåking, som f.eks kameraovervåking i gatene. Men når de begynner å overvåke privatlivet vårt, så er det gått for langt.

Kor trekker du linja? Offentleg plasserte kamera er jo eit utmerka instrument for å overvåke privatlivet ditt i grei detalj. Å vite nøyaktig rute du følger gjennom Oslo daglig trur eg vil røpe rimelig mykje om deg som person, interesser, omgangskrets, politisk ståstad, seksuell legning og alt slikt.

Ja, men man trenger egentlig ikke et kamera for å finne det ut. I det offentlige, så kan alle se hva du gjør.

Du er faktisk ikkje i stand til å sjå skilnaden mellom fjernovervåking med lagring og det å faktisk skygge ein person? Både i kva som krevst av ressurser, og mogelegheita til å verne seg mot det?

Eg har få innvendinger mot at politiet skygger personer som dei har ein god grunn til å mistenke for straffbare handlinger, og dei må gjerne skrive ned sensitiv informasjon om dei personane.

Eit av problema med kameraovervåkning er at den diskriminerer ikkje mellom mistenkte og ikkje mistenkte, og informasjonen blir svært ofte lagra.

Og iv veit kva vi har i dag, men vi veit ikkje kva regime vi har i morgon. Tenk kor rasande morsomt Gestapo hadde hatt det med dagens overvåkingssamfunn. For å ikkje snakke om DDR sitt STASI.

Sikkerhet er viktigst i mine øyne. Det gjør ikke meg noe at FBI overvåker telefonene mine eller filmer meg til og fra jobb. Jeg gjør ingenting gale, og da forstyrrer ikke de meg heller. Jeg føler fortsatt at jeg har like stor frihet selv om de overvåker meg på alle slags måter, samtidig som jeg også føler jeg har frihet.

Sikkerhet som trådstarter snakker om er bare gale for de som har noe å skjule. Altså kriminelle e.l.

Vi veit kva vi har i dag, men ikkje kva vi har i morgon.

Kva hadde skjedd om GESTAPO hadde hatt tilgang til eit slikt overvåkingsnett og slike arkiv i 1940?

Er sånn det starter. Sakte men sikkert styrker de lovverket til det er mulig å lagre og analysere all informasjon om bevegelsene til folket og denne informasjonen kan lett misbrukes av maktapparatet. Trenger ikke mye fantasi for å skjønne at dette scenarioet ikke er ønskelig.

Se for deg en virkelighet der alle som bruker ordene bombe, drepe, slakte osv blir satt under overvåkning. Definisjonen av hvem som oppfattes som en sikkerhetsstrussel beveger seg sakte over fra tegn på ekstremisme til mistenkelig oppførsel, til liberalisme, til menneskelig svakhet. Det ender opp med at "alle" er mistenkte til slutt.

Frihet!
Jeg vil være fri til å leve mitt liv på den måten jeg ønsker uten å måtte frykte å ha gjort no galt av et moralsk politi.
Om jeg gjøre noe kriminelt vil jeg være klare over det selv, og også ønske å gjøre, for så å ta ansvar for mine handlinger og akseptere de eventuelle konsekvensene av det.

Hvis du mener noe annet enn dette kan du flytte til usa eller nord korea og la folk som er glad i friheten sin få leve i fred.

Vil heller være glad en "sikker".