Jeg har alltid likt tatoveringer, helt fra ca. 13 års-alderen fant jeg ut at jeg skulle tatovere en drage på overarmen min, 1-2 år etterpå mailet jeg en rørende mail til eieren til Lets buzz i Bergen der jeg nermest tryglet om å kunne bli tatovert mot verges tillatelse. Svaret var naturligvis nei, 18 år var aldersgrensen uten unntak. Så ung jeg var, ble jeg skuffet, men tok det med fatning.
Tatoveringen skulle ikke ha noe mening for meg på den alderen, skulle bare se kul ut, samtidig gjøre meg til en av de ”kule” skikkelig badass 14-15 åringene. Jeg tenkte at jeg kunne kanskje tatovere meg i utlandet, men det fristet ikke noe særlig, så jeg bestemte meg for at på 18 årsdagen min skulle jeg tatovere meg på Lets buzz i Bergen, motivet skulle bli en drage og denne skulle bli plassert på overarmen. Dette skjedde nesten, 2 måneder før jeg fylte 18 år, bestilte jeg tatoveringen hos lets buzz, 2 dager etter bursdagen min tatoverte jeg en phoenix på brystet, hvor halen strekker seg ned mot ribbebeina flammene opp mot halsen og skuldrene, samtidig hadde den likheter med en ørn. Denne tatoveringen har mening for meg, jeg har ikke prydet deler av brystkassen min med dette kunstverk bare pga det ser kult ut, neste er koi, etter det en oppsummering hittil i livet mitt med forskjellige symboler, etter det: dragen som ble nevnt tideligere har jeg faktisk fortsatt lyst på, men akuratt dette skal jeg nevne litt senere.
Jeg mener at om en skal ha tatovering burde tatoveringen ha en form for personlig mening for den som går rundt med den, både for at personen som har tatoveringen skal ha mindre sjangs for å bli lei av den og for at folk som ser på tatoveringen skal kunne undre hva tanken bak den er. 2 av kompisene mine har f.eks sagt helt spontant: jeg vil ha den, jeg vil ha den, og kanskje den, tribal tatoveringen, hvorfor: spørr jeg, svaret jeg får da er: fordi det ser kult ut. Hva faen sier jeg da. Ja hva er gale, er svaret jeg får tilbake. Ehh..? Ja kan du hjelpe meg å finne ett motiv da? Ka faen tenkte jeg da. <-- end.
Tatovering er noe som kommer til å pryde kroppen din så lenge du lever ( kvaliteten kan naturligvis synke i standard ettersom du drar på årene, og kroppen sliter for å holde rynkene oppe) uansett jeg mener at en tatovering burde ha mening for personen som bærer den, som sagt tideligere tror jeg at dette vil bidra at det er mindre risiko for å bli lei den. OG folk som spørr om hjelp til å finne en kul tatovering, hva faen? Folk må bare injisere så mye trykksverte at de til slutt ser ut som noen marsboere for min del, jeg gir faen, jeg har i alle fall sagt litt av mine meninger om tatto. Jeg tenker meg at det kommer noen slike svar i tråden: Du har sett for mye på miami ink, bla bla bla. NEI! Jeg har hatt det samme synet langt før det programmet ble vist på mtv. En tatovering burde ha mening syntes jeg, raskt oppsummert: for all del, folk må bare trykke det de vil. Men etter min mening er det større sjanse for at du blir raskere lei tattoen.
Uansett ble litt mye blabla no, det jeg i utgangspunktet ville lage post om, var noe jeg lurte på, sikkert andre også på forumet.
Som jeg nevnte innledningsvis i slutten av første avsnitt, jeg har fortsatt lyst på denne drage tatoveringen. Når jeg var ”liten” ønsket jeg å ha denne på overarmen, no vil jeg strekke det litt lengre: No vil jeg ha denne dragen i en tatto sleeve som strekker seg over hele armen min.
Da er spørsmålet mitt, oss med synlige tatoveringer, over hele armene, deler av armene, ansiktet, halsen, underarmen, fingrene, føttene, synlige steder, er vi mindre attraktive hos arbeidsgivere, i dagens samfunn? Har hørt noen historier der det har vært ett sant helvete å skaffe seg jobb tideligere pga tatovering. - 1900-2000(2). Er det slik som dette no? Er det noen som kanskje har personlige erfaringer rundt dette, kjenner til venner, venner av venner, familie som har hatt problemer å skaffe seg jobb etter endt utdannelse? Er det enkelte jobber hvor tatovering er nulltolerert ? Advokat, politi, securitas osv? hvor tror i alle fall dere at tatoveringer blir tolerert til en stor grad? Tenker da at alle tatoveringer er tillatt untatt støtende å provoserende.
Hva tror dere?
Tatoveringen skulle ikke ha noe mening for meg på den alderen, skulle bare se kul ut, samtidig gjøre meg til en av de ”kule” skikkelig badass 14-15 åringene. Jeg tenkte at jeg kunne kanskje tatovere meg i utlandet, men det fristet ikke noe særlig, så jeg bestemte meg for at på 18 årsdagen min skulle jeg tatovere meg på Lets buzz i Bergen, motivet skulle bli en drage og denne skulle bli plassert på overarmen. Dette skjedde nesten, 2 måneder før jeg fylte 18 år, bestilte jeg tatoveringen hos lets buzz, 2 dager etter bursdagen min tatoverte jeg en phoenix på brystet, hvor halen strekker seg ned mot ribbebeina flammene opp mot halsen og skuldrene, samtidig hadde den likheter med en ørn. Denne tatoveringen har mening for meg, jeg har ikke prydet deler av brystkassen min med dette kunstverk bare pga det ser kult ut, neste er koi, etter det en oppsummering hittil i livet mitt med forskjellige symboler, etter det: dragen som ble nevnt tideligere har jeg faktisk fortsatt lyst på, men akuratt dette skal jeg nevne litt senere.
Jeg mener at om en skal ha tatovering burde tatoveringen ha en form for personlig mening for den som går rundt med den, både for at personen som har tatoveringen skal ha mindre sjangs for å bli lei av den og for at folk som ser på tatoveringen skal kunne undre hva tanken bak den er. 2 av kompisene mine har f.eks sagt helt spontant: jeg vil ha den, jeg vil ha den, og kanskje den, tribal tatoveringen, hvorfor: spørr jeg, svaret jeg får da er: fordi det ser kult ut. Hva faen sier jeg da. Ja hva er gale, er svaret jeg får tilbake. Ehh..? Ja kan du hjelpe meg å finne ett motiv da? Ka faen tenkte jeg da. <-- end.
Tatovering er noe som kommer til å pryde kroppen din så lenge du lever ( kvaliteten kan naturligvis synke i standard ettersom du drar på årene, og kroppen sliter for å holde rynkene oppe) uansett jeg mener at en tatovering burde ha mening for personen som bærer den, som sagt tideligere tror jeg at dette vil bidra at det er mindre risiko for å bli lei den. OG folk som spørr om hjelp til å finne en kul tatovering, hva faen? Folk må bare injisere så mye trykksverte at de til slutt ser ut som noen marsboere for min del, jeg gir faen, jeg har i alle fall sagt litt av mine meninger om tatto. Jeg tenker meg at det kommer noen slike svar i tråden: Du har sett for mye på miami ink, bla bla bla. NEI! Jeg har hatt det samme synet langt før det programmet ble vist på mtv. En tatovering burde ha mening syntes jeg, raskt oppsummert: for all del, folk må bare trykke det de vil. Men etter min mening er det større sjanse for at du blir raskere lei tattoen.
Uansett ble litt mye blabla no, det jeg i utgangspunktet ville lage post om, var noe jeg lurte på, sikkert andre også på forumet.
Som jeg nevnte innledningsvis i slutten av første avsnitt, jeg har fortsatt lyst på denne drage tatoveringen. Når jeg var ”liten” ønsket jeg å ha denne på overarmen, no vil jeg strekke det litt lengre: No vil jeg ha denne dragen i en tatto sleeve som strekker seg over hele armen min.
Da er spørsmålet mitt, oss med synlige tatoveringer, over hele armene, deler av armene, ansiktet, halsen, underarmen, fingrene, føttene, synlige steder, er vi mindre attraktive hos arbeidsgivere, i dagens samfunn? Har hørt noen historier der det har vært ett sant helvete å skaffe seg jobb tideligere pga tatovering. - 1900-2000(2). Er det slik som dette no? Er det noen som kanskje har personlige erfaringer rundt dette, kjenner til venner, venner av venner, familie som har hatt problemer å skaffe seg jobb etter endt utdannelse? Er det enkelte jobber hvor tatovering er nulltolerert ? Advokat, politi, securitas osv? hvor tror i alle fall dere at tatoveringer blir tolerert til en stor grad? Tenker da at alle tatoveringer er tillatt untatt støtende å provoserende.
Hva tror dere?
Sist endret av Spelly; 30. januar 2009 kl. 00:44.