Er nok store individuelle forskjeller på hva som er verst å slutte med. Kommer jo veldig an på hvilket stoff den det gjelder har funnet sin kjærlighet i.

Men, det er vel ingen tvil om at det farligste stoffet å gå av, med høyt nok forbruk, er alkohol. Det er rett og slett dødelig å gå tvert av hvis du har et høyt nok forbruk.

Min personlige erfaring :
1. Diazepam/benzo preparater .Var en lang og mørk tur ned i et jævla sort hull. Det tok meg noen gode måneder før huet og kroppen våkna litt opp igjen. Og jeg hadde ikke noen lang karriere med stort inntak av de stoffene. Har poppa en pille i ny og ne i mange år, men jeg hadde en periode på noen måneder hvor jeg stod hardt på med de pillene. Og det ble fort til et helvete. Det største helvete var definitivt å gå av de.

2. Cannabis tok meg mange år å få bukt med. Jeg var storrøyker av rang i sånn 20-25 år. Og jeg tror jeg har jobba halvparten av de åra i en symbiose mellom illusjonen om å få et "kontrollert forbruk" og å slutte helt og holdent. Nå er ikke cannabis så voldsomt hardt å gå av fysisk sett, men det knuller huet ditt og er psykisk et helvete å slutte med. Nå har jeg slutta for flere år siden og savner det ikke. Men, å komme seg ut av "cannabis bobla" var en lang og seig kamp som jeg ikke unner noen å måtte håndtere.

3. Amfetamin. Dette er et stoff jeg har operert med på lik linje med diazepam/benzo. Dratt en linje her og der og hatt det moro med det. Men, det er en gang sånn at når man er rusavhengig så eskalerer ting når "livet blir vanskelig". Flykten fra følelser og det å håndtere og ta ansvar for forskjellige ting blir så dritt at det letteste blir å dra på med mer av alt. Og for meg ble amfetamin en bærebjelke i en lengre periode. Og det endte i en psykose og et moderat fengselsopphold. All livsgnist var fraværende. Alle gode tanker var fjerne. Alt håp og all glede var borte. Og alt føltes meningsløst. Og det varte gjennom hele året i fengsel. Og når jeg endelig slapp ut så kjentes det ut som at jeg ikke kom ut av psykosen før et halvt år etter.
Nå er det nok mange omstendigheter som gjorde det ekstra tungt å gå av amfetamin for min del, men det er den erfaringen jeg har med å gå av det. Så da er det bare sånn da.

Og den dag i dag er jeg en lykkelig rusavhengig som ikke ruser meg lengre.
Ønsker alt godt til alle freakere og håper alle finner sin vei til et liv med mening og balanse