I mitt tilfelle var jeg på Værnes, HVUV. (HV var ikke en gang på ønske lista mi, så jeg må ha feilet noe dyrisk på IQ test og lignende. Mulig de syntes jeg så rar ut med langt hår, skjegg, og briller med mørke glass.)

Jeg kom inn med blandede følelser, jeg er og har alltid vært en skikkelig skulker, selv om det gjelder viktige ting. Er noe jeg ikke kan noe for. På den annen side er jeg jo våpen-gal, og var jo litt spent på å se hvordan dette kunne utvikle seg. Så jeg bestemte meg for og se hva tiden ville bringe.


Dag 1, kjefting, dag 2, kjefting, tredje måned, kjefting. Ett helt rom fikk fotsykdommer, på tross av at rommet deres ble vaska så grundig at UB`ene godkjente det, så der har dere god rutine... Forøvrig dimma en kompis av meg fordi han hadde en gravid samboer langt unna. Han ble dimma på grunn av psykiske grunnlag en uke før meg.

Jeg skulka en hel uke på grunn av at tremeningen min ble skikkelig dårlig (Vi er nesten som brødre.) Men det ville ikke forsvaret vite noe av, de sa jeg skulle holde meg hjemme hele tiden... Så jeg var altså borte en hel uke, uten å få sett tremeningen min, og mista en hel uke med HV Utdannelse, er vel det de kaller å henge etter.

Jeg var forøvrig den yngste i troppen, og den eneste som turde å si fra når noe var helt på krøkke, var meg ( Skryter ikke, det er bare sånn jeg er. De syntes vel det var morsomt å sette 40 karabin-kulier inn i ett rom for og lære veisperrings taktikker, istedenfor og vise oss det i praksis, dermed kalle oss for dumme brød når vi ikke fiksa det første gang, deretter sa jeg klart i fra, dermed sa de at de ikke venta at vi skulle fikse det første gangen uansett, hvorfor kallte de oss dumme brød da? spurte jeg.. PANG i trynet.)

Da bestemte jeg meg for og gjøre hva jeg er best på, å skulke. For alvor.

Deretter gikk det en uke, og jeg dimma en halv feltøvelses uke, da ble de skikkelig sure. Men ettersom jeg bodde 2 timer unna, fikk de lensmannen til og komme innom, som da sa at han ikke kunne kjøre meg bortover fordi at han hadde mye å gjøre neste dag (Han kom innom på kvelden. Diska opp med kaffe og kaker forøvrig.) Deretter endte det med at jeg møtte opp på basen neste dag, og begynte allerede å rengjøre AG før jeg møtte psykologen, da MP`en kom så var jeg i ferd med å sette den sammen. Ingen sur våpen depotist skal komme og si at AG`n min er dårlig velholdt selv når jeg dimmer!

Deretter tok de meg til psykologen, som rett og slett uten andre ord sa: Æ dimme dæ æ.
Dermed en tur innom feltøvelses HK for og si ha det til kaptein og få hjelp til og levere ting tilbake til kles og utstyrs og våpen depot. Jeg sa forøvrig at han måtte hilse til Lagledern min som var en grei kar som gjorde akkurat det samme som vi, om vi gikk inn i cs gass bunkeren, gjorde han også det.

Dermed en time med å hive ting i en MB, bli kjørt til depotet, pælme ting på disken, innom våpen depot, få kjeft på forhånd pga skitten ag, bare for og få total stillhet når børsa var renere enn ett glass vaska på 70 grader og 60 gram.

Satt av på porten og dermed buss hjemmover (Hadde akkurat nok penger til den.)

Deretter var jeg den siste fra rom 108, borte fra HVUV, vi var 5 stykker, så dimma 1 stykk, fikk 2 nye, så dimma de, så dimma kompisen, dermed en annen, så meg. Den siste ble satt på ett annet rom. Rommet vårt ble i ettertid kallt Dimme-rommet.

Fikk forøvrig lønn i 3-4 måneder senere, jeg trodde det var sosialen som endelig hadde tatt til fornuft, viste seg at HVUV lønningskontoret på HAMAR!! hadde gjort en feil. Plutselig er jeg skyldig 8500 KR. Jeg har prøvd å ringe de, men nummeret finnes ikke, jeg har sendt mail til forsvaret.no til de respektive mottakere, jeg har sendt skriftlig brev. Men ikke noe svar. Så jeg antar at det blåser opp i trynet mitt en vakker dag.


De første 1 eller 2 månedene i HVUV er kule, lærer mye nytt, resten er kjedelig rutine og som regel surt befal fordi de ikke klarer å vente til de blir dimma i jula. (Om du kommer inn i August.)

Det var min lille historie, kunne ha sagt så mye mer men det blir så mye at det gidder jeg ikke.