Jeg snublet inn på Bob Marley alene på formiddagen. Den lå ikke så langt borte fra jernbanestasjonen, og var den første coffeshoppen jeg kom over. Jeg hadde da ankommet ca. 12 timer før mine venner, pga en flau forvirring med rutetid (am/pm :P) når jeg bestillte billett.

Inn kom jeg med en stor bagg. Det lyste turist av meg; hadde stått opp seint på natta (eller tidlig på morgenen, for dem som vil), pga. den tidligere omtalte billettflausen, og var derfor supertrøtt.

Det første jeg gjør er å sette meg ved disken og glane glupsk på menyen, som bestod av rundt 6 forskjellige typer grønt, og noe brunt. Når jeg bestillte hentet de opp shiznizet fra store esker som lå bak disken, alle med hver sin type i. De åpnet esken som hadde "White Widow" i store bokstaver påskrevet, og fyllte opp i en klipspose for meg. Jeg rullte meg deretter en heftig joint, og kom etterhvert i snakk med en koselig mann fra Jamaica, som var i Amsterdam for å besøke sønnen sin. Det var også en veldig hyggelig betjening der, og selve miljøet var helt chill, med behagelig og fin musikk.

Lokalet var ikke så stor, men da jeg var der var det heller ikke så mange folk. Jeg prøvde sånn smått i dagene etterpå å finne tilbake til stedet, men klarte aldri dette. Jeg spurte noen folk, men ingen visste hvor det var. Kanskje det ikke het Bob Marley engang? Uansett var jo hordesvis med andre alternativer, selvom jeg syntes Bob Marley var den beste coffeshoppen jeg var innom.