Dette er en liten historie om den første gangen en viss kompisgjeng fikk oppleve
Amsterdam, om den er underholdende kommer vel an på personen som leser, men
siden det har vært litt snakk om amsterdam i det siste, tenkte jeg at denne kunne passe.


NB! Dette er gjenfortalt fra en ekte hendelse, navnene er fiksjonelle, all omgang med cannabis skjedde bare i amsterdam, der lokal lov tillater dette, jeg oppfordrer ikke noen
å utføre kriminelle handlinger.

Jeg og Ralf møttes på veien mot det lokale kjøpesenteret, begge med store tursekker,
dog min hadde en mindre manndig farvekombinasjon: lilla og rosa, jeg hadde prøvd å
unngå dette, men jeg hadde rett å slett ikke noe annet som rommet så mye og var
like behagelig å gå med.
Jeg har reist endel pg.a.slekt i utlandet, og var lei av å drasse på drit, denne turen skulle
være effektiv. Etterhvert kom de andre: Anders og Lene, Jens og Tine tok toget senere, siden de ikke rakk å bestille billetter til bussen før prisen steg til værs.
Første nedtur var jo at alle plassene, bortsett fra de 2 siste setene på venstre rad og 2
seter blandt de 4 som er helt bakerst under bakruten, ergo: Ingen mulighet for å legge
ned seteryggen.
Jeg satte meg ned, og sovnet i en dels ubehagelig stilling verdig et navn i yoga, før jeg brått ble våknet av et lyn som slo ned ikke lengre enn 500 meter unna, "Faenskap"
mumlet jeg, og gled inn i søvn igjen.

Vi kom frem til flyplassen mellom kl 6-7 på morgenen, flere timer før flyet skulle gå, så
vi kræsja på noen benker i noen timer til den nærmeste baren åpnet.
"Baren har åpnet!" hveste Ralf hest i en gestikulerende måte, forøvrig en god
videreføring av øltørste trønderske tradisjoner.
Der koste vi oss med noen pils, mens vi tok inn momentet, Vi skulle på vår første virkelige kompistur,og destinasjonen var en ettertraktet drøm: Amsterdam!
Flyet ble annonsert, vi kom oss igjennom sikkerhetsklareringen uten mye pes og rakk egentlig ikke noe mer før vi måtte ha oss på flyet.
Vi tok det relativt med ro, i forhold til vår nasjons prakteksemplar som satt lengre ned i flyet: To blondiner og to menn, også blondiner (mm 3dje reich i et nøtteskall), hvis oppførsel kan assosieres med en 10. klasses fylletur.
Jeg hadde høy musikk og mye å se frem til, så jeg la meg bakover og sloknet, mmm
hvor godt det var med nedleggbar seterygg.

Nytt land, nye muligheter!
Det var det jeg tenkte mens vi hentet bagasjen, jeg tok inn essensen av å endelig være
her. "Hvordan skal vi ordne rom for denne dagen da?" Lene drar meg raskt ned på
jorden igjen, "Hmm" mumler jeg mens jeg ser meg litt rundt, ah se der ja, et
bookingbyrå, 5 minutter senere er alt i boks.
Vi hadde nemlig ikke booket rom for den første natten, den plassen vi hadde booket
resten av turen var fullt den første natta.
Etter en kort togtur, forbi ungdomsfengselet der et visst antall 'gategængstere' passerte
tiden med hoppe bak gjerdet mens de viste forskjellige tegn med hendene sine, var vi
fremme i Amsterdam sentralstasjon.
Sekundet vi steg utenfor var det som en snev av mørk, kaldt, hard, gaterealitet
åpenbarte seg:
Ikke, en, to, tre eller 4 'gjenger' hengte her, det var som en hjemmealenefest, midt på
gata. Og vi så ikke akkurat 'inviterte' ut.
Jeg rev med vår lille gruppe i den første og beste trikken jeg fant, "Puh, likte ikke helt
den plassen" kommenterte en av de andre.
"Nei, det var litt harlem feeling, kanskje litt sånn som i die hard.." Folk lo.

Jeg dro frem et kart vi hadde plukket opp på flyplassen, og prøve å finne ut hvor vi skulle hen, "The Sphinx" het hotellet.
Her ble det også noe krøll, ettersom sjåføren snakket ikke engelsk, men fransk, og jeg
hadde min tydelige britiske dialekt. Det tok to runder med trikken før vi kom av på riktig plass, ved rent hell omtrent,ei amerikansk jente overhørte diskusjonen vår og tilbød seg
å hjelpe. Hun hadde jobbet der før, og viste oss
veien omtrent helt opp til døra.

"Bye, thanks for the help!", "No problem, maybe I'll catch you later!?", "Sure that would be great!" Hun forsvant inn i den livlige byen igjen.
Vi kakket på døren, og ble møtt av en "latinamsterdammer"? som var veldig spøkefull
og munter, vi hadde sikkert ledd mye om vi kunne dekode det han produserte fra munnviken, men noe fikk vi med oss: Vi hadde 2 rom, et nede og et singelrom oppe.
"Jeg tar retten på det singelrommet, uten mine utrolige forhandlingsevner hadde vi aldri
kommet oss frem" sa jeg bryskt. "Haha" sier Jens, "Joda, det har du fortjent".

Vi ble dratt ned i kjellerommet av den gestikulerende hotellverten, der han la ut om det ene og det andre om damen på bookingbyrået som han visstnok kjente godt, folk ble nesten litt lei, og Anders pirker han på skulderen og ytrer lavt frem:
"Can we smoke in this room?". Hr. latinamsterdam snur seg i en rask bevegelse og nesten brøler:
"HASHISH!?"
Anders fortumlet prøver å si "No, cigarettes" men stopper halveis i utrykkelsen da han legger merke til en klipspose som plutselig ligger på bordet forran oss.
Alle ser med lengsel i blikket på posen, mens verten babler noe om "Whats wrong? Is it not enough!?" og går ut.
"Eh.. prøver han å lure oss for penger nå?" Ralf når samme konklusjon som de andre, det er for godt for å være sant,sammtidig braser verten inn igjen med en liten lærkoffert
som han slenger ned på senga.
Før vi rekker å si noe som helst slenger han små klipsposer mot oss, noe med buds, noe med oppmalt pot, noe med hasj..

"Eh, how much do you want for it?" Spør jeg, "Ah, my friends, i'm not like that bitch at booking, i no want your money!"Øynene til folk lyser opp i det vi får vite at vi kunne få,
ja FÅ, to klipsposer, fritt valg fra hans stæsj.
Vi endte opp med en pose oppmalt pot, og en med veldig mørk myk hasj, han ga oss dog en advarsel: "This very strong, don't smoke early in day, pot strong too, but okey to smoke in day", jada jada tenkte vi, her snakker du med ungdommer i grenseland til narkomani om du bare ser på mengden vi har hatt i oss over årene.

Han lot oss være i fred etterhvert, og lånte oss en pipe. Anders var først frem, "Nå skal det faen meg røykes", han fyllte pipa til topps. Innen det første trekket var nede på lungene, begynnte han å hoste og hoste, han slet med å få i seg alt sammen og ga pipa videre, Ralf tok tak i den, og begynnte også å hoste etter første trekket, Jens fyllte opp pipa igjen og det samme endte med ham.
Jeg står nå å ser på 3 folk som hoster og hoster og hoster, den type tørre, hese klynkehostingen man opplevde på pot første gangen, bare at det så ikke ut til å stoppe. Jeg føler meg som Brian i 'Half-baked' der han ser undrende på sine kompiser i det han
spør "Guys, should i really do this?", den samme reaksjonen fulgte som i
filmen:
De ser opp på meg med røde ansikt og tårer i øynene, og nikker febrilskt.

"Jaja, here it goes", jeg tok meg et trekk og kjente den ekstreme sviingen i halsen.
Vi er nå 4 hostende folk, de to siste av det andre kjønn ler og atter ler av oss:
"Dere var ikke så 'garva' nå nei".
Vi hadde fått oss en oppvekker, det vi røyker til daglig er ok for det meste, men det her er et helt annet nivå. Jeg vet saktens ikke om jeg husker et øyeblikk jeg har vært så
fjern som jeg ble.


Vi kom oss videre neste dag og fant campingplassen vi skulle tilbringe resten av uken på, vi besøkte ikke noe coffeshop før dag 3. ettersom vi hadde nok med det vi hadde fått av vår kjære hotellvert.

Jeg må nesten beklage tekstformateringen, avsnittene er bevart, men linjeformateringen
ble temmelig ut å kjøre når jeg pastet fra notepad.