Kunne ikke sagt det bedre.
Jeg ser frem til å få en god jobb, regner med at det selvfølgelig er målet til alle.
F.eks. nå er jeg veldig fattig, håper å ligge langt i pluss og få kjøpt det jeg ville ønske.
Men så er jeg ikke så veldig engasjert når det gjelder skole, jeg prøver å gjøre minst mulig, f.eks. nå nettop kom jeg inn på andre opptak på skole, fordi jeg lå nokså på grensen.. (F.eks. jeg gjorde aldri lekser, men klarte å skaffe meg 4 i gjennomsnitt)
Note for barn: Å gjøre lekser er viktig.
Eneste som kunne fått meg til å gjøre noe er hvis jeg hadde sett fremtiden, der jeg fikk jobb som jordbærplukker, da hadde jeg tatt i litt.. (No offence til de som arbeider som jordbærplukkere)
Så ja, jeg ser frem til når jeg er sånn ca. 30 år gammel. (Jeg er "allerede" halvveis)

Hvis det finnes utenomjordisk liv ikke så mange lysår unna, så er det stor sjanse for at det blir oppdaget i løpet av de neste 50 årene.

Hvis du legger til en t i styre så har du et annet mål som mange setter seg. (Mange som setter det også som mål)

Hehe, jeg føler også en trang til å diskutere hva som skjer med sjelen (personligheten.. liksom DEG) når du dør.
Blir faktisk litt engstelig når jeg tenker på at når jeg dør, så kommer jeg JEG antagelig aldri til å 'styre' en person igjen.

Edit: Jeg blir sur når jeg tenker på at dette (verden) kanskje er bare er noe som fortsetter, fortsetter, og fortsetter i det uendelige, noe som minner meg om å spille The Sims, å være helt uten et mål.
Du kan sette deg mål som å gjøre noe ja, men nå snakker jeg om noe som det gjelder å klare, så er det over.
Jeg lurer på om år 10000 kommer, hvordan verden ser ut da.
Teknologien er sikkert bedre, who cares, hvis livet bare går on and on, så er det jo noe dritt..