Jeg tror at noe av det viktigste for å holde deg oppe i livet, er å ha drømmer og mål. Det trenger ikke å være store greiene, bare noe som du tror at kan vise deg hvor fantastisk verden er.

I tillegg tror jeg at det å være takknemlig kan hjelpe deg mye, for eksempel hvis du klarer å se alle de små tingene du har vert så heldig å få plassert i fanget ditt, bare fordi du ble født i norge. Jeg ser at mange er nesten flaue fordi de har det bedre enn andre, men jeg syns heller de skal være takknemlige. I tillegg til å være takknemlig, tror jeg det er viktig å se hvor mye ditt bidrag kan bety i den store sammenhengen. Det er for eksempel en fantastisk følelse å få vite at de 100 kronene du gir til en eller annen god sak, kan hjelpe en hel familie til å overleve i en hel måned. - Og disse 100 kronene var du heldig nok til å hjelpe dem med.

Men tilbake til målene:
Det å ha mål er viktig. Følelsen av å forestille deg noe fantastisk, og å ha troen på at du kan klare det, kan drive deg lenge. For eksempel kan drømmen om en gang å få lov til å oppdra et/flere barn være nok til å få deg til å se alle gledene ved livet. Men det fins jo andre mål enn det: Personlig, har jeg en stor tørst på viten, og prøver hele tiden å utvikle meg intellektuelt. Naturligvis kommer jeg aldri til å få et svar på alt, men jeg ser om og om igjen hvor godt det er å vite, eller forstå noe.

Ellers er det mange som setter seg mål i å utføre et eller annet. Noen vil klatre opp Mt. Everest, styre et fly, kjøpe en dyr bil eller, for den saks skyld, reise til månen. Sånne mål kan være gode, men det er alltid faren for at du føler deg tom eller ferdig når du endelig får dem oppfylt, så da tror jeg det er bedre med et mål som handler om personlig utvikling, eller være med på noe som du kan "leve" på i fremtiden. En drøm vil aldri ha vert en drøm, det sekundet den blir virkelighet, så prøv å finne deg ønsker som kan leve videre uten å være en drøm...

Spesielt blant gutter, har vi også et beskyttelsesinstinkt som det ofte kan være en god følelse å la komme inn i spillet. Hvis du klarer å finne en/flere person/er som du ønsker å gjøre alt for å holde oppe, kan dette også drive deg fram. Egentlig kan bare ønsket om å finne en slik person gi deg livskraft. Selv om det høres primitivt ut å legge det over på instinkter, er det ingenting gale med det. Mennesket er tross alt et dyr, noe man bare må innse, men man må ikke se på det som en negativ ting. Å være et dyr på linje med andre dyr, kan ofte være nettop den forklaringen du trenger. Men man må passe på å ikke bruke "dyret i seg" som en unnskyldning, men heller se på det som en forklaring.

Jeg, som realist, burde egentlig ikke si sånne ting, men av og til tror jeg det er viktig å akseptere at ting er som de er. Man kan ikke gå tilbake og endre på tabber, man kan ikke forklare alt og man kan ikke hjelpe alle. Sånn er det bare. Man må ofte bare bestemme seg for å leve med den verden vi har fått tildelt, og heller prøve å gjøre "vår lille del" for å gjøre den til et bedre sted.

Tror jeg stopper der... Nå vet dere litt om hva som driver meg, og hva jeg tror er viktig i livet, desverre litt rotete og ikke så bra skrevet, men, men.

Jo, forresten, en ting til: Ære og stolthet
Så lenge jeg vil huske har jeg sett på din egen stolthet og ære som en viktig ting. Ikke som i at du ikke skal snakke med folk som du ikke mener er verdige, men mer som at du skal prøve å holde på verdiene dine, og ikke forkaste dem ved alle muligheter. Det er også _enormt_viktig_ å være stolt av seg selv: Vær den du er, og vær stolt over det. Ofte er det godt å (med fare for å bli for romantisk og poetisk) følge hjertet, og gjøre ting på din måte. Da er det også viktig å klare å se og akseptere andres ære og stolthet, for å ta vare på deres på samme måte som din egen...


... Lang post, men jeg elsker disse filisofiske meningsdiskusjonene her på forumet, de gir forumet og avatarene liv og sjel...