totto: takk! jeg er smigret. +1 til lykkeregnskapet mitt.

Til alle dere som tror at selvmord handler om å markere seg; Dere tar helt feil. Når du først er så lei av livet at du velger å ta livet av deg, bryr du deg ikke filla om PR. Personlig tror jeg de som tar livet av seg, helst skulle ønske at de kunne gjøre det i stillhet. Selvfølgelig synes de synd på sine etterlatte, og ønsker dem ikke opp i den situasjonen. En øsker heller ikke at alle og enhver skal dømme ditt liv og dine handlinger.

Jeg vet ikke om jeg fikk utrykket det godt nokk. Selv om hele "greia" startet med et karakteropprør, så sluttet det ikke med det. Jeg fikk denne tomhetsfølelsen som får deg til å evaluere din egen eksistens. Jeg Lærte også denne følelsen og kjenne, og lærte å forstå problemstillingen. Du kan sikkert være enig i det jeg mener uten å nødvendigvis å forstå deg på behovet for å ta sitt eget liv.
Personlig leste jeg Erlend Loes Naiv. Super. en gang i 1. klasse og en gang i 3. klasse. Andre gangen jeg leste boka flyttet den seg fra å være en underholdende og godt skrevet bok med gode poenger om livet og samfunnet, til å være en bok man kunne gjenkjenne seg i og trekke erfaringer fra.