Bra skrevet, heldigvis er jeg oppe i det stadiet enda, med såpass viktige eksamener, men den tid vil nok komme.

Hva er meningen med livet? Godt spørsmål. For meg er meningen med livet å gjøre det beste/meste/mest positive ut av livet, og være fornøyd med livet i seg selv.
Jeg har noen enkle mål i livet, og noen ganger tenker jeg på hva jeg skal gjøre den dagen jeg sitter i 50-års-krisen, utpå verandaen min, stirrer ut på trærne mens solen er på vei ned, og virkelig ingenting å leve for (dvs hvis ikke jeg blir sammen/gifter meg med noen).
Hva skal det da bli av meg?

Noen ganger kan det være litt vanskelig å finne en grunn til å leve, men en sentral rolle er det å ha noen å være glad i og andre som er glad i eller iallefall bryr seg om deg.
Karakterer er desverre noe som bestemmer en hel del i dagens samfunn, hvor kunnskap = makt. Det har vel alltid vært slikt. Men selv om en har hatt dårlige opplevelser, ser jeg ingen grunn til å vurdere selvmord. Selvmord er etter min personlige mening, patetisk. Men det er jo ikke alltid lett å finne noe ved livet som er verd å bry seg om.

Tror neppe dispensersåpe gjør susen, hvis jeg ville tatt livet av meg, ville jeg gjort noe utenom det "vanlige" (hoppe i togets kjørefelt, kaste seg utafor 100m-bygg, fylle på med piller, dø av CO-forgiftning osv). Kanskje lagd en innrettning som er timed eller fjernstyrt, som gjør noe absurd og makabert, så det hadde blitt satt mer fokus på selvmord i media (Forhåpentligvis?).
Av den enkle grunn at hvis en "er en av de som tar livet", blir det surt for folkene rundt en, men i det store påvirker det ikke resten av samfunnet. Og du ville nok lidd av dispensersåpe. Og jeg vil ha kaustisk soda.

Men familie og venner er det viktigste for noen, det som er hva en lever for. For meg er det enkle mål, som f.eks kunne gå ned på Amigos (mexican-restaurant) og kunne spise et måltid til 280kr hver dag uten å virkelig bry meg om at det blir litt dyrt. Lage et eget hus på en egen tomt som er litt stort. Ta del i viktige teknologiske framskritt. Bidra til samfunnet i form av "applied science". Jeg vil bli en ingeniør, som har 4 hobbyrom og en stor garasje, og fritid og muligheten "til å leve livet".
Jeg setter veldig pris på materiale goder, men man klarer seg ikke uten noen å være glad i og motsatt.

Førstogfremst vær lykkelig med deg selv, og dine nærmeste. Problemet er da om du ikke har noen nærmeste. Da blir det kanskje litt for egoistisk. Selvmord er egoistisk.

Og psykologer og folk i den bransjen har mye å komme med, det er en grunn til at de fins.
Det er ikke skamm i å snakke med dem, for ingen er perfekte. De som ikke har snakket med en rådgiver eller psykolog hele livet, derimot, virker unormale. =)

Sterke følelser er skummelt. Men å være følelsesløs er ikke noe kult. En mellomvei, som TEHb sier. Det er tingen.

Edit: Materialistiske mål für alles! Syns det er greiest å forholde seg til. Kjipt den dagen jeg blir gammel nok til å ikke ha noe å gjøre. Hobby(i?)er hjelper.

Edit 2: Motstand skaper menn! Alle har hatt motgang i livet, det er med på å forme en.
Problemet er med motstand som er litt for mye av det dårlige. Da kan det bli lett å tenkte selvknærting. Men det løser ingen ting. Man tar bare ferie.

Kanskje religion er noe å leve for. Buddhisme anyone?