Dette er vel et ekstremtilfelle, men jeg må si meg enig - muntlig eksamen er noe av det jævligste jeg vet om. Nervøsiteten, man gruer seg, vondt i magen, ordene krøller seg på tunga, man svetter...
Jeg hadde heller valgt to skriftlige eksamener istedetfor en enkelt muntlig.

Jeg har tenkt litt på hvordan det må være å være sensor i en muntligeksamen - hvordan kan man utføren en slik jobb når man vet hvor jævlig det er for eleven, og hvor mye man gruer og engster seg dagene og timene før man går inn.

uff.

Bra skrevet forresten

Edit: jeg lever fordi jeg har en kjæreste som jeg elsker. Uten støtten fra henne og redsel for å såre henne hadde jeg ikke hatt noe problem med å gå bort. Ikke at jeg hadde tatt selvmord, men det hadde liksom ikke gjort noe hvis jeg fikk en lastebil i hodet eller noe slikt...