Public Enemy:
Hehe, sorry at jeg ler.. Men du klarer faktisk ikke å høre/lese og forstå hvor dumt det du skriver er fordi du akkuratt er 16 år..Jeg mener ikke å rakke ned på noen pga. alder, men jeg har vært 16 engang jeg også, og det er ikke selve alderen 16 år som har så mye å si, men erfaringene man gjør opp igjenom. Ikke misforstå meg, du kan godt være kul og grei å henge ut med, men du er fremdeles "bare" 16 år og om noen år vil du forhåpentligvis forstå hva jeg vil frem til i denne posten.

Du har en god tanke, og jeg ønsker deg jo bare lykke til og håper at du har så god selv kontroll at du klarer å holde deg til den røykingnen du selv har planlagt, ikke alle er like dumme som jeg..

Men jeg må nok fortelle deg at av en (ung?)alder av 23 sa akkuratt det samme som deg, 15 år gammel.
Jeg er fra samme by som deg, var selv MEGET aktiv i snowboard miljøet, var på Voss hver helg i sessongen, uansett vær og vind. I tillegg til at jeg var sånn noget lunde aktiv i fotball og generelt ellers.. Var alltid der det skjedde, hadde høye mål og skulle gjøre masse greier som aldri har blitt gjort.
Jeg begynte med å prøve hasj 1 gang som 14åring, men det fungerte ikke så det gikk lang tid fra 1. - 2. gang jeg røykte.. Jeg brukte vel drøyt 1 år på å røyke 8-9 ganger til.
Jeg var 15 år og vi var ute og kjørte båt. Det var knall vær og alt var perfekt der vi stoppet på en øy for å mekke jordis.. Vi røykte den, og de andre ble pisse på bæret, mens jeg fremdeles ikke merket noe rus.

JA DET ER SANT! Jeg måtte røyke 9-10 ganger FØR jeg kjente noen som helst form for rus, der jeg da alltid røykte med folk som hadde mer erfaring en jeg selv hadde.. Det var så gale at etter 8 gangen overbeviste jeg meg selv om at hasj ikke var noe mer enn det. Altså ingenting..

Anyway, samme dag skulle vi overnatte i hytten hos en kamerat av meg. Vi satt igjen for å røyke, der han ene dro frem et chillum.
Jeg dro til - og der, etter 10. min begynte å gå opp for meg at hele tilværelsen hadde forandre seg.
Jeg var kanon skeiv og kameratene mine satt som noen spørsmåls tegn av min rare oppførsel, ettersom de hadde sett meg røyke flere ganger..
For å korte det ned litt, så husker jeg at jeg tenkte: Dette er noe jeg kan leve med, dette er jo HELT anderledes enn å være full.. Og ettersom mine tidligere erfaringer med "kong alkohol" og min mor til stadighet hadde "lukte" prøver på meg når jeg kom hjem i helgene, var dette HELT idielt for meg.
Det lukter ikke av deg, man ser tåelig bra ut, sjangler ikke og klarer å "skjerpe" seg om man må.

Poenget er at jeg tenkte selfølgelig den gang at jeg KUN skulle røyke dette i helgene, og ALDRI noe mer..
Det gikk en liten stund.. Jeg var jo intrs. i hvor og hvem jeg kunne skaffe det hos.. Jeg fikk meg nye og spennende venner, noen helge røykere og noen "dag"røykere..
Jeg skulle selfølgelig holde meg til helgen, der jeg endag møtte på en i paralell klassen som da hadde funnet ut at jeg røykte.. Han hadde noe shit på seg, og tilbudte meg å være med bort å røyke etter skolen. Jeg kvidde meg litt, ville holde "løfte ovenfor meg selv" men den indre stemme dro meg heller til å være med han, enn å gå hjem å gjøre lekser, noe jeg da gjorde.. Jeg ble med han, og røykte meg knokle..

(Dette behøver jo ikke skje alle, men jeg har så mange venner som sikkert kan fortelle lignende historier der kanskje det nå bare er 3-4 som jeg har kontakt med som ikke røyker)

Sommer ferie er en skummel ting.. Lite å gjøre, nye folk, skole bytte og mye død tid, noe som gjorde alt lettere for å komme opp med en unskyldning for å røyke..
I begynnelsen tenkte jeg mye på dette med avhengighet og om at det aldri kom til å skje meg, NETTOPP FORDI JEG HADDE SÅ BRA SELVKONTROLL..

Tiden fløy, og jeg skulle BARE prøve hasj, der jeg pluttselig fikk tilbud om noe piller der jeg fulll takket ja til og prøvde det..
Det førte ikke til noe øyeblikkelig forelskelse, men det bryter pluttselig en ny terskel..

Jeg ble tatt av min mor da jeg nærmet meg 17 og måtte ta urinprøver for de i ett år, etter at de hadde betalt 7500kr (mye for meg den gang) i gjeld for meg..
Jeg holdt det bra.. Røykte bare samme dagen jeg tok pisseprøve og besto hver eneste gang, helt til den dagen mine tidligere kamerater hadde begynt å eksprimentere med Ecstasy.. Det tok lang tid ør jeg ville prøve dette.. Jeg var sur og irritert på de som brukte det, men det gikk ikke mer enn 2 måneder før jeg også hadde testet det(det sier kanskje mer om meg?) og var igjen solgt for et rusmidel..

Ecstasy skulle jo selfølgelig også bare være til helgene, noe som resulterte i et hyppig bruk av Ecstasy , amfetamin, lsd, sopp, og rohypnol (dette var i 2001, da e og ryppe bølgen var over bergen)

Jeg kan godt med hånden på hjerte si at jeg har dårlig selvkontroll, men jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du sier.. Både ut ifra mine egne erfaringer og utifra kameraters historier og bakgrunner..

Jeg må korte ned historien nå, skal på jobb klokken halv 8, hvis det er hull i historien her feel free to ask.. Jeg sitter å dupper av.
Jeg røyker hasj enda, og det er ikke noe dumt i det forsådan.. Bare at det har blitt en de bøter oppigjenom.. Endel foreldre stress og i det heletatt bare de fordeler og ulemper man opplever med rusmidler..

Jeg vet at du som 16 åring har mye igjen før du kan si at du KUN skal røyke 1 gang i måneden..
Når jeg tenker tilbake på meg som 18 år føler jeg meg flau.. Jeg trodde jeg var "voksen" og så fremdeles verden i Svart\Hvitt.. Det kan jeg( og også du ) se hvis jeg leser igjenom mine gamle poster i rusmidler fra 2000\2001\2002
Det har så SINNSYKT mye å si hvilke venner og bekjente du OG dine kompiser gjør seg oppigjenom og hvilke spor du velger å følge..

Hadde jeg hatt valget om igjen ville jeg ha ventet noen år før jeg prøvde, for å se hva som kan gå tapt, og hva man eventuelt har råd til å tape (worst case)
Dette kan virke som en VELDIG moraliserende post, men det er ikke ment slik.. I bunn og grunn blri jeg bare så engasjert fordi du forteller vel ganske mye av det samme jeg tenkte på min tid som 16 åring..
Et godt råd er å ikke ta seg selv for høytidlelig og prøve å lytte til hva kroppen egentlig prøver å fortelle deg.. Er du på vei ut å kjøre, så gir kroppen din beskjed. Spørsmålet er bare om du klarer å snatche beskjeden eller om du velger å drite i det, og la livet gå sin gang for så å se hvor man havner.

Lykke til, og for håpe du/dere oppfatter det jeg skriver på en slik måte jeg ønsker at dere skal forstå.