Sitat av Semjuel
Har lest gjennom hele tråden nå og må si at jeg er mektig imponert over innstillingen din. Jeg ser helt klart ideologien din og jeg må si at jeg kan si meg enig i veldig mye..
I bunn og grunn er det jo ikke noe som helst ekkelt med å spise mat som noen har kastet (med mindre det er infisert med en eller annen sykdom). Det at det er ekkelt ligger vel egentlig i hodene våre.. Dyr gjør jo akkurat dette uten at de har noe problemer med dette..
Men å si at det er feil at folk bruker mat som nytelse, og ikke bare som en kilde til næring er vel å overdrive.. Det
er jo faktisk en nytelse med god mat, og for alle vi som ikke er anorektikere er det jo en stor del av livet.
However er det nok ikke en livsstil jeg kunne klart å legge meg til selv. Jeg ville nok følt meg ganske lowlife (unnskyld uttrykket)
Men det at du sier at "jobb er for hippier" eller hva det nå enn var er vel egentlig litt selvmotsigende.. Hvor skulle du fått alt det avfallet fra om ikke andre folk hadde jobbet for det?
Og litt ot men du har ikke vurdert å kanskje dyrke mat selv?
EDIT: og selvfølgelig vet jeg hvorfor de ikke vil at folk skal stjele produktene de kaster. Kapitalisme.. Jeg klarer bare ikke å se logikken
Mange av mine utrykk og utsagn er ladet med ironi, en fæl vane jeg har når jeg skriver ting over nett, siden sånne ting ikke er så lett å fange opp når avsender av slike utsagn ikke får bruke tonefall eller kroppspråk.
Mat er nytelse, og selv bruker jeg jo mat som et nytelsesmiddel. Jeg synes imidlertidig at det er viktig og ikke dra dette for langt, fordi overdreven konsum av enkelte matvarer gir deg en dårlig helse. Poenget mitt var bare å sette opp en liten tankevekker: skal mat egentlig være et nytelsesmiddel, eller skal det være en ernæringskilde? Jeg tror svaret er rimelig opplagt, men nekter ikke i det hele tatt for at mat i det moderne samfunnet flittig brukes som nytelsesmiddel, og det har definitvit sine fordeler deg også. Som fks. bedre humør osv. Jeg mener imidlertidig at mange av oss nærmest bruker mat ene og alene som nytelsmiddel, og ikke som ærneringskilde, fordi vi bortprioriterer i mange sammenhenger sunn mat som kanskje ikke smaker like godt som den usunne maten, og da tyder jo det igjen på at vi ikke tenker på ærneringen, men heller nytelsen. Henger du med? Sunn mat blir på en måte bare en kompensasjon for den usunne maten når vi får dårlig samvittighet over den generelle usunne kosten vår. Det er jo ingen hemmelighet at barn og ungdom får i seg altfor mye sukker for eksempel? Eller at fedme er et voksende problem i velferdstater?