I går kveld / natt kjente jeg over gangen fra våken til sovende tillstand, men kanskje mest fordi sansene mine enda var våkne. Jeg gled over i en mørk omgivelse, der alt virkelig var trist og ekkelt (og jeg er ikke av den fisefine). Mener det var bevegelser; dyr og ei lita jente (klisje, iknow).

Jeg kjente uansett at jeg holdt på å sovne, men at ikke alt ville sovne med irriterte meg - så jeg vekte meg selv, åpnet vinduet (det var varmt - påbegyntfeber / feberfantasi kanskje?), og la meg til å sove igjen (andre retninger, vinkler, you name it).

Til syvende og sist våknet jeg igjen i morges - utsovet og ferdig utkvilt.


Det er egentlig ganske ekkelt å bare ligge der, vite at du sover, se andre ting enn soverommet og ikke klare bevege seg.